Med lisens til å feile

De røde djevlene var her med Alex Ferguson.

I desember 2005 hadde Manchester United en trener som slet enormt. Og som var for legendarisk til å kunne sparkes. De hadde blitt nummer tre i ligaen to år på rad, og hadde nå havnet sist i gruppen i mesterligaen.

– Ferguson slåss for sin egen karriere, skrev BBC.

BBC la til at Ferguson virket «hjelpeløs, sjokkert og nedslått».

Nå finnes det en annen trener i Manchester som passer den beskrivelsen godt.

Rød nese

Man kan se på Pep Guardiola at han er fortvilet.

Nylig dukket han opp på kamp med et sår midt på nesen, fordi han tar seg i fjeset når han grubler. Så stilte han opp foran kameraene med røde merker på pannen, fordi han hadde tatt seg til hodet.

Det er ikke rart at Guardiola spiser og sover dårlig. Manchester City har vunnet fire titler på rad, og alle forventet at de skulle vinne igjen.

Men før helgen lå de på femteplass.

Med én seier på 11 kamper.

Sist helg ledet City 1–0 hjemme mot United etter 87 minutter – og tapte. En så mørk periode har aldri rammet Guardiola, og nå nærmer City seg det samme spørsmålet som byrivalene måtte besvare for snart 20 år siden.

Hva gjør man med en trener som er for legendarisk til å kunne sparkes?

Finner ingen bedre

Svaret kommer egentlig av seg selv.

I 2005 visste United at de aldri kom til å finne en bedre trener. Det er én ting å sparke en fyr du er usikker på. Southampton sa nylig adjø til Russell Martin fordi de så null tegn til at han kunne holde laget i Premier League.

Men Alex Ferguson? Fyren som hadde gitt dem åtte ligatitler og én mesterligatittel? Han hadde gjort seg fortjent til å tape litt.

Det ble én mesterliga og fem ligatitler til.

Og Pep Guardiola? City vet at de har den beste treneren i verden. De finner ingen andre – verken nå eller i historiebøkene – som har vunnet fire strake titler i den engelske toppserien.

Guardiolas plasseringer i ligaene som A-lagstrener er 1, 1, 1, 2, 3, 1, 1, 2, 1, 1, 1, 1. Han vant trippelen med City for 18 måneder siden.

Han er for god til å få sparken.

Dårlige perioder er dømt til å ramme trenere som sitter lenge.

Pochettino-tabben

Vi har sett det samme i Atlético Madrid.

Diego Simeone er klubbens største trener gjennom tidene, med to ligatitler og to mesterligafinaler siden han tok jobben i 2011. I løpet av denne gullalderen har det også vært en lang rekke spekulasjoner om at han kan få sparken.

Senest nå i november fikk president Enrique Cerezo spørsmål om Simeones fremtid.

– Jeg skjønner ikke hvorfor dere gidder å spørre, sa presidenten.

Cerezo vet at Simeone er den mest verdifulle ansatte han har. Med mindre laget taper og taper i årevis, er det lettere å kjøpe nye spillere enn å finne en ny trenerlegende.

Om Simeone trenger tid til å bygge et helt nytt lag, så får han det.

Før helgen lå Atlético likt med Barcelona i toppen av La Liga, med én kamp mindre spilt. Og dét med 11 seiere på rad.

Tottenham gjorde det motsatte.

De hadde sin egen lille Alex Ferguson i Mauricio Pochettino. God fotball, karisma på sidelinjen, unggutter fra akademiet. Tre år på rad havnet Spurs blant de tre beste, og de kom til mesterligafinalen i 2019.

Men da Spurs tapte den finalen, forsvant formen. De kunne gitt Pochettino lov til å ha en dårlig sesong, og så prøvd igjen neste år. Kanskje måtte de bare starte maskinen på ny.

I stedet ga de Pochettino fyken, og siden har de klart én fjerdeplass på fem år.

City trenger noe helt annet

City er egentlig heldige, for de trenger ikke kjøpe et nytt lag heller.

Dette er omtrent den samme gjengen som var et par kamper unna å vinne en andre strake trippel i mai. De er bare skadet og utslitt.

City lider av den stappfulle kalenderen. De siste to fulle sesongene har de spilt 120 kamper. På listen blant de 10 spillerne i verden som har vært med i flest kamptropper siden 16. juli 2018, har syv av dem spilt for City.

Rodri, lagets hjerte og hjerne, røk korsbåndet i september. De fleste stjernene har slitt med skader og slitasje siden sommeren, blant dem Kevin De Bruyne, Phil Foden, Kyle Walker, Jack Grealish og John Stones.

Rett før helgen kom nyheten om at kaptein Rúben Dias er ute i fire uker.

Når et lag med Citys spillestil mangler et par prosent på intensitet og fokus, faller korthuset sammen. Presset blir lett å spille gjennom. Det høye forsvaret blir en motorvei for rivalens spisser. Laget ligner ikke seg selv.

Selv ikke City er immune mot tapet av selvtillit som rammer lag i krise. Guardiola sier at energien har gått ned, at spillerne er nervøse når de har ballen. Det må være noe mentalt også når City går fra 3–0 til 3–3 hjemme mot Feyenoord.

Hadde problemet kun vært taktisk, hadde nok Guardiola funnet løsningen, som han har gjort så mange ganger før.

– Gi meg spillerne mine tilbake, sier Guardiola, og han har rett.

City trenger ingen ny trener. De trenger hvile.

Har råd til å tape litt

De må vente til flere spillere er klare og friske.

Dermed blir kunsten å vente, samt ignorere stemmene fra utsiden. Aviser og eksperter peker på hva som er galt. Analytikerne graver frem tallene som viser at City slipper inn flere større sjanser enn før. Rivalenes fans fryder seg.

Men dette bør ikke være noe drama for City.

De har råd til en dårlig sesong. Fansen kan umulig klage etter fire titler på rad. Det er ingen tegn på at spillerne er i ferd med å svikte Guardiola. Klubben har nok penger til en sesong utenfor mesterligaen.

Guardiola fornyet nylig kontrakten frem til 2027. Om et halvt år får City en ny sportsdirektør i Hugo Viana, og innen da har vi fått dommen om de mer enn 115 anklagene på regelbrudd. City kan jekke ned forventningene denne sesongen og starte på ny til sommeren.

Og la oss si at City rykker ned som straff. Hvem ville du valgt til å føre laget tilbake til toppen?

Pep.

Denne krisen handler mer om hva folk på utsiden av City forventer. Når det koker, holder de beste klubbene hodet kaldt.

Tidspunktet for å forlate City bør Guardiola få bestemme selv.