– Dette var en skinnprosess. Ap har ikke kommet oss i møte på noe. Ap jobber ikke for et bredt forlik, vil bare ha flertall med Høyre og kanskje Senterpartiet, sier hun.
MDGs krav er blant annet. at klimameldingen skal inneholde konkrete nasjonale mål for utslippskutt.
– Ap avviser alt, og mangler vilje til å forplikte seg, sier Bastholm.
Norges klimamål
- Hva innebærer et nasjonalt klimamål?
Det vil si at Norge forplikter seg til å kutte en viss andel av klimagassene nasjonalt. Miljødirektoratet anbefaler utslippskutt på 80 prosent innen 2035. (Sett i forhold til utslippsmengden i 1990).
De mener minst tre firedeler bør kuttes nasjonalt for å sikre omstilling.
- Hva vil regjeringen?
Regjeringen ønsker et kutt på minst 70 til 75 prosent. De vil nå dette gjennom en kombinasjon av nasjonale utslippskutt, samarbeid med EU og kjøp av utslippskvoter utenfor EU/EØS. De vil ikke tallfeste andelen nasjonale kutt, men sier de i hovedsak vil nå målet gjennom nasjonale utslippskutt og samarbeid med EU.
Ikke nasjonalt klimamål
De såkalte klimapartiene – SV, Venstre og MDG – vil at et nasjonalt klimamål skal være en del av et forlik
Altså et mål der Norge forplikter seg til å kutte en viss andel av klimagassene nasjonalt.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har tidligere gått mot et slikt mål.
– Et nasjonalt mål i tillegg til alle de andre målene vi har i klimapolitikken, tror jeg bidrar mer til å forvirre enn å tydeliggjøre, sier Bjelland Eriksen.
Les også: Kraftige reaksjoner på at regjeringen ikke legger frem mål om utslippskutt i Norge
Også industrien har sagt at de ønsker klarere klimamål enn regjeringen.
Les også: Industrien ønsker klarere klimamål enn regjeringen
Ønsket bredt forlik
Allerede i vinter – over to måneder før klimameldingen ble lagt frem – sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at regjeringen ønsket å få til et bredt.
– Jeg vil invitere til et bredt klimaforlik denne våren, sa Støre da presenterte den rene Ap-regjeringen 4. februar.
Høyre gjorde det mandag klart at de vil gå inn for et forlik. Dersom også SP slutter seg til, vil det være flertall på Stortinget for et forlik.
Sist det ble inngått et klimaforlik i Stortinget, var i 2012. Da var Jens Stoltenberg statsminister. Liv Signe Navarsete, SP-leder og Audun Lysbakken SV-leder.
Foto: Fredrik Varfjell / NTBSist i 2012
Sist det ble inngått et klimaforlik i Stortinget, var i 2012. Det skriver Morgenbladet.
Den gang sluttet alle partier utenom Frp seg til.
Publisert 22.05.2025, kl. 11.24 Oppdatert 22.05.2025, kl. 11.34
English (US)