Mattemas

Norske elevers mattekunnskaper er på vikende front. Foto: Shutterstock

Vi blir ikke ingeniører av girl math.

Dette er en kommentar

For andre år på rad faller mattekunnskapene for landets åttendeklassinger. Det samme gjelder for femteklassingene. I tillegg viser Utdanningsdirektoratets oppsummering av nasjonale prøver en solid økning i antall elever som ligger på laveste mestringsnivå.

Og jentene scorer dårligst.

Blant femteklassingene er det dobbelt så mange gutter som jenter som presterer på det høyeste mestringsnivået, ifølge NTB. Resultatene støtter opp under utviklingen de siste årene.

Lærerne i dag gjør en kjempeinnsats for å få opp matteinteressen på skolen, men de jobber i motbakke.

I en verden hvor den ustuderte enhjørningsgründeren får all oppmerksomheten, er det ikke lett å lobbe for at matteleksen er viktig.

På sosiale medier trender “Girl math”; TikTok-videoer av jenter som for eksempel kjøper en dyr veske, men brekker ned prisen på hvor mye den vil koste pr. dag i et år. Deretter kommer hun til den konklusjon at det tilsvarer en kaffe latte, som hun i dag drikker av to av hver dag. Dropper hun da en av kaffekoppene, er vesken så å si gratis. Voila!

Og for generasjonen over “girl math” har vi “mom math”, hvor mor beregner tiden som trengs for at familien skal nå frem til en avtale i tide. “Vi skal være der klokken ni, da bør vi parkere ti på ni, kjøre hjemmefra halv ni, spise frokost kvart over åtte, få barna opp fem på åtte, og jeg selv må da stå opp halv åtte”.

Fordummende ja, men det er jo gøy, og man må se på det med ironisk blikk.

«Alle» er dårlige i matte, men hevder de lever fint med det. Og det gjør man jo også.

Men vi kan ikke le bort de elendige mattekunnskapene.

I høst sto åtte fagpersoner innen matematikk på Høgskolen på Vestlandet bak en kronikk i Aftenposten med et varsku om elever som ikke kunne grunnleggende brøkregning og algebra. Strykprosenten er skyhøy på forkurs i matte som man kan ta før man begynner på ingeniørstudier, og artikkelforfatterne mener dette tyder på at opplæringen på videregående ikke har fungert.

Studentene mangler helt grunnleggende regneferdigheter som brøkregning, prosentregning og algebra. Kunnskaper studiestedene tidligere kunne forvente at de tilegnet seg på videregående skole.

Artikkelforfatterne vil ha mer tid til god gammeldags regning. I dag brukes det mye tid på å utforske, gi eksempler og forklare. Dette er bra, men nå trengs det mindre snakk og mer regning.

For vi trenger folk med matte- og realfagskunnskap. Vi står foran store omveltninger i samfunnet, det er energiomstilling, mer bruk av kunstig intelligens og store sosiale utfordringer.

Vi trenger folk som kan telle, både innenfor økonomi, juss, teknologi og medisin.

Kvinner ligger bak menn på lønnsstatistikken, ingen vil investere i selskapene vi etablerer og vi sparer mindre i aksjer (og dermed eier mindre) enn menn.

Kanskje full likestilling på disse feltene først skjer når mattekunnskapen er jevnt fordelt?

Skolemeldingen som ble lagt frem av Regjeringen i september inneholdt vyer om en mer praktisk og moderne skole.

Regjeringen trekker frem behovet for grunnleggende kunnskap om personlig økonomi for å klare seg i livet, og hvordan dette er viktigere nå hvor unge møtes av finfluencerefinfluencerePåvirkere i sosiale medier som deler tips og triks om sparing og investering i sosiale medier, stappfulle av tips og triks til å tjene raske penger.

Opplæringen skal bli mer praktisk og variert, og elevene skal kunne bruke eksempler fra sin egen hverdag når de skal lære om renter, budsjett og sparing.

Vi får håper det innebærer litt mer regneark enn girl math.

Heldigvis blir skolebarna i dag bare bedre og bedre i engelsk, og der er det heller ingen forskjell mellom kjønnene. Thank God.