Mannen som forsvant

2 hours ago 3

Det er tirsdag 17. september da gründeren fra Oslo setter seg på et fly fra Gardermoen til USA.

Da han senere lander i Boston, har 3000 personsøkere eksplodert i Libanon.

Til tross for uroen mellom Israel og den iranskstøttede gruppen Hizbollah er det relativt rolig i store deler av Libanon denne ettermiddagen.

Helt til flere tusen personsøkere på én og samme tid vibrerer med samme beskjed, på arabisk:

«Du har fått en kryptert melding.»

For å åpne den må mottageren bruke begge hender og trykke på to knapper samtidig. Ofrene blir lurt til å legge begge hender på det som er en bombe.

Så skjer det: Over hele landet eksploderer tusenvis av personsøkere og river i stykker hender og fingre.

Under ett minutt senere smeller det igjen: De mange personsøkerne som ikke eksploderte i første runde, detoneres med én felles fjernsstyrt kommando til dem alle.

Mange av ofrene blir blinde og lemlestet – og flere må amputere.

Flere barn kommer løpende med personsøkere for å vise dem til faren sin, andre har dem i lommene eller beltene sine.

Ni år gamle Fatima er en av dem som dør av skadene.

De mange tusen eksplosjonene skal bli opptakten til nye krigshandlinger mellom israelske styrker og et hardt rammet Hizbollah i Libanon.

Og midt i dette: Et firma i Bulgaria, eid av nordmannen.

Firmaet ble brukt for å skjule pengeoverføringer fra Israel, og tåkelegge hvem som egentlig sto bak bestillingen av personsøkerbombene som havnet i Hizbollahs hender.

I planen for å få bestilt personsøkerbombene var nordmannens firma en sentral brikke.

Mens bombeofrene ble hastet til sykehus i Libanon, gikk nordmannen av flyet i Boston.

Han var der for å delta på en konferanse om digital markedsføring, hadde han fortalt sin norske arbeidsgiver.

Men han sjekker aldri inn på konferansen. Han blir mannen som forsvant.

Ingen av mannens venner og kolleger som VG har vært i kontakt med, kan forstå at han med viten og vilje skulle ha medvirket til en avansert etterretningsoperasjon i Libanon. De forteller om en sosial og aktiv mann som er dyktig til å bygge nettverk og som ofte omgir seg med mange mennesker.

– Jeg ble helt sjokkert da jeg så navnet hans i denne saken. Har han noe med dette å gjøre, tror jeg han har blitt brukt, sier en bekjent av mannen til VG.

Likevel har firmaet hans vært ett av flere som Mossad skal ha brukt for å selge personsøkere til Hizbollah – personsøkere som i virkeligheten var små bomber.

Eksplosivene innleder en ny tidsalder hvor alt kan bli et våpen, sier analytikere.

– Denne type angrep har aldri skjedd før. Det er en sjeldent krevende operasjon å gjennomføre, sier Marko Milanovic.

Han er jusprofessor ved Universitetet i Reading i England og rådgiver for den internasjonale krigsforbryterdomstolen.

I dag virker mannens hjem helt forlatt.

I ukene etter angrepet har VG samlet bitene i puslespillet om den hemmelige operasjonen 39-åringen er blitt knyttet til. Mange kilder ønsker ikke si noe. Heller ikke nordmannen selv.

Han har ikke svart på noen av VGs gjentatte henvendelser.

Åtte dager etter personsøkerangrepet, melder arbeidsgiveren hans ham savnet. Da blir han også internasjonalt etterlyst gjennom Interpol.

– Sett fra vår side er dette en politisak. Det er mange hensyn som gjør at jeg gjerne vil komme i kontakt med ham. Vi har en ansatt i en veldig vanskelig situasjon som skal ivaretas, sa sjefen i selskapet der mannen jobber til VG like etter at saken sprakk i mediene.

Saken år for år

2013: Nordmannen er student og aktiv i studentforeninger.

2018: Nordmannen oppretter profil på et nettsted for gründere der du må svare på om du er israelsk etterretning når du registrerer deg.

2020: Nordmannen får jobb i et større norsk selskap der han i dag fortsatt er ansatt.

Januar 2021: «Pauline Ellenberg» oppretter et firma i Hongkong, som senere skal knyttes til nordmannens bulgarske firma.

2022: Israelsk etterretning skal ha kommet på ideen om å selge personsøkere med sprengstoff til Hizbollah, ifølge kilder The Washington Post har snakket med.

Mars 2022: Nordmannen oppretter et firma i Bulgaria.

Mai 2022: Firmaet BAC Consulting, med linsens til å produsere personsøkerne, blir opprettet i Ungarn.

2022-2024: Nordmannens firma i Bulgaria fakturerer firmaet til «Pauline Ellenberg» i Hongkong. Men pengene blir utbetalt fra en israelsk bankkonto.

Februar 2024: Kontoen til nordmannens firma i Bulgaria blir sperret på grunn av mistenkelige transaksjoner.

14. September 2024: Nordmannen serverer mat på en fest i Oslo.

17. September 2024: Mange tusen personsøkere eksploderer i Libanon. 12 dør og nærmere 3000 blir skadet. Samme dag setter nordmannen seg på et fly fra Oslo til Boston i USA.

18. September 2024: Flere walkietalkier eksploderer i Libanon. Nordmannen lander i USA og går av flyet i Boston.

19. September 2024: Nordmannen skulle deltatt på en konferanse, men møter aldri opp. Flere av nettstedene knyttet til nordmannens selskap blir slettet fra internett. Det blir også profilen han opprettet på det israelske gründernettstedet.

24. September 2024: PST oppretter en undersøkelsessak av den norske koblingen til personsøkerne.

25. September 2024: Nordmannen meldes savnet internasjonalt.

27. September 2024: Hizbollah-leder Hassan Nasrallah blir drept i et israelsk luftangrep mot Beirut-bydelen Dahieh.

28. September 2024: Det dukker opp tegn til at nordmannen har forlatt USA. Hvilke land han har reist videre til, er ikke blitt kjent.

Flere i omgangskretsen er svært forsiktige med å uttale seg. VG har vært i kontakt med en rekke personer som ikke ønsker å kommentere.

De som vil snakke, forteller om en omtenksom, hjelpsom, snill og sosial person. En tidligere venninne beskriver ham som en mann med stort hjerte og engasjement for andre.

– Hele mitt nettverk likte ham godt. Han sparte på håret i mange år for å kunne donere det til kreftrammede. Det er en sånn person jeg opplevde at han var, sa hun til VG få dager etter angrepet.

Tre dager før hendelsene som skal sette ham i verdens søkelys, serverer nordmannen mat på en fest han selv er med på å arrangere i Oslo. Han er en synlig del av festen hvor det også er høytstående embetsmenn til stede.

39-åringen smiler mens han hjelper til med å servere mat til de mange fremmøtte.

På de neste bildene, mens andre danser og underholder, sees han kun i bakgrunnen.

Allerede i 2022 hadde israelsk etterretning ideen om å selge personsøkere til Hizbollah.

I ukene etter angrepet er flere detaljer rundt gjennomføringen, blant annet gjennom The Washington Post, som beskriver flere år med planlegging.

2022 var året hvor flere av selskapene ble etablert, ifølge avisens kilder for å skjule operasjonen.

Sent i mars dette året ble nordmannens firma i Bulgaria opprettet. To måneder senere, i mai, ble firmaet BAC Consulting i Ungarn etablert. De fikk lisens til å produsere personsøkerne.

Deretter begynner pengene å flyte.

De neste to årene sender det bulgarske firmaet 19 fakturaer til et firma i Hongkong, på til sammen omkring 18 millioner kroner. Pengene blir overført til dem, ifølge VGs opplysninger. Ikke fra Hongkong, men fra Israel.

Og ikke fra hvor som helst i Israel. Bankkontoen millionene kommer fra, ligger i en bankfilial i den lille byen Herzliya nord for Tel Aviv. Her ligger også hovedkvarteret til Mossad.

Kun kort tid etter at pengene er kommet inn på kontoen til det bulgarske firmaet, sendes de videre til ungarske BAC Consulting, som bestiller personsøkerne som ender i Hizbollahs hender.

I februar i år blir bankkontoen til det bulgarske firmaet sperret av UniCredit Bulbank, på grunn av mistenkelige transaksjoner.

Men da er operasjonen allerede godt i gang.

Firmaet i Hongkong – som via den israelske banken sendte 18 millioner til nordmannens bulgarske firma – ble opprettet av en «Pauline Ellenberg».

Men det finnes ingen tegn til at hun finnes. Hvem som virkelig står bak firmaet og den israelske bankkontoen, er fortsatt ikke kjent.

Hva visste den norske eieren om millionene som fløt gjennom firmaet hans?

Kanskje ikke mye, mener en kilde tett på bulgarsk etterretning.

– Mossad føler nok at Bulgaria er et trygt sted å drive operasjoner innenfor EU. Vi ser ofte at intetanende personer låner bort navnet sitt til et postkassefirma drevet av en bulgarsk advokat, og blir brukt som «money mules», sier kilden til VG.

En dag mot slutten av september, mens nordmannen fortsatt er i USA, går VGs reporter opp hovedgaten i Bulgarias hovedstad Sofia.

Det er en klar høstdag med isblå himmel, og kafeene langs Sofias dyreste gågate er tomme. I første etasje i et rosa funkisbygg holder advokaten som bestyrer nordmannens firma, til.

En smilende kvinne åpner den mørkebrune, anonyme døren og spør om vi skal etablere et firma. Vi rekker så vidt å sette oss ned i stolen foran advokaten og presentere oss, før han sukker dypt og slår ut med hånden mot døren.

– Please leave. Now. Vær så snill. Nå.

Han blir spurt om hva han kjenner til om at millionene kommer fra en israelsk bankkonto. Han holder armen utstrakt og peker med mot døren og gjentar:

– Nå. Vær så snill å gå.

De amerikanske myndighetene var kjent med at nordmannen ankom landet.

Første gang VG tar kontakt med Homeland Security for å høre hva de vet om ham, svarer de raskt at de skal undersøke.

Så går det en tid. USAs utenriksdepartement ønsker ikke svare VG, men henviser tilbake til Homeland Security. Det går mer tid. Forespørselen blir en kasteball.

«Spørsmålene dine er løftet til hovedkvarteret», er svaret fra Homeland etter enda noen dager.

Nye dager med taushet blir til slutt avløst av en kort e-post:

«Beklager forsinkelsen. Du må fra nå av sende alle spørsmålene dine til en annen adresse», skriver Homeland Security.

39-åringen er født i et annet land og kom som student til Norge i 2012. Etter ferdig utdannelse forsøkte han de neste årene å opprette flere nettsteder og selskaper.

I studietiden var han aktiv i studentforeninger og tok på seg verv som styremedlem. Senere søkte han mot gründerforeninger og bidro med større og mindre oppgaver for en rekke ulike startups og selskaper.

Selv om han ikke alltid hadde fast jobb, beskriver folk som har kjent og møtt ham at han er en aktiv person med mange jern i ilden.

Søndagskveldene ble brukt til å spille fotball på løkka, med bekjente fra samme hjemby. Han er også en av initiativtagerne til en kulturforening. Siste tilstelning med denne foreningen var da han serverte mat, tre dager før han satte seg på flyet til Boston.

I 2018 opprettet han profil på et nettsted for gründere. Enhver som registrerer seg på nettstedet må krysse av på om de er israelsk etterretning eller ikke.

Da VG kontaktet nettstedet i dagene etter personsøkerangrepet, ble profilen til nordmannen slettet. Samtidig ble også nettstedet for det bulgarske firmaet hans fjernet fra nettet. Det er ikke kjent om dette ble gjort av ham selv eller andre.

Det var omkring samme tid, rundt 2018, at han også giftet seg med en kvinne fra et annet land. Etter ytterligere noen år fikk han norsk statsborgerskap. De flyttet til et nyere rekkehus i utkanten av Oslo.

I 2020 fikk han jobben som han ennå har, i et større norsk konsern.

Arbeidsgiveren hans har de siste ukene uttrykket bekymring for mannens sikkerhet etter at hans tilknytning til personsøkerbombene ble kjent.

– Det viktigste for oss er å finne ut hvor han er, og hvordan han har det. Det er det samme kollegene hans også gjerne vil vite, sier arbeidsgiveren til VG denne uken – over to uker etter at mannen forsvant.

Fremdeles har de ikke hørt fra ham.

Men kan 39-åringen bare sporløst fordufte?

Flere juseksperter mener at Norge har plikt til å finne ut hva nordmannens bidrag har vært i en militæroperasjon som de mener er et brudd på folkeretten.

– Folkerettens regler om krig krever at angrep skal være mot stridende objekter, ikke sivile, påpeker jusprofessor Marko Milanovic.

Marko Milanovic

University of reading

– Ut fra rapportene fra Libanon ser det ut for meg som at mange av dem som ble angrepet med personsøkerbombene, var sivile. Det nevnes leger, politikere og en iransk diplomat. Det betyr at angrepet var vilkårlig, og er i så fall en krigsforbrytelse.

Professoren mener også at det er ulovlig etter de internasjonale våpenkonvensjonene å lage bomber som ser ut som vanlige personsøkere. Andre eksperter har stilt seg tvilende til om angrepet var en krigsforbrytelse.

Kripos opplyser til VG at de ikke har tatt stilling til om angrepet var et brudd på folkeretten. Kripos har ikke opprettet en egen sak på nordmannen, men PST har opprettet en undersøkelsessak.

Jonas Fabritius Christoffersen

Seniorrådgiver i PST

– Vi ønsker ikke kommentere den aktuelle saken nærmere, men henviser til PST, skriver Jonas Fabritius Christoffersen i Kripos til VG.

Men PST vil ikke si mer enn å bekrefte at undersøkelsessaken fremdeles er åpen.

Heller ikke Utenriksdepartementet har tatt stilling til om angrepet var et brudd på folkeretten, opplyser seniorrådgiver Ane Jørem til VG.

– Vi har ikke på norsk side tilstrekkelig kjennskap til å gjøre slike vurderinger i denne saken, sier hun.

Ane Jørem

Seniorrådgiver i UD

Men selv om Israel skulle bli dømt for brudd på folkeretten, betyr ikke det at nordmannen har gjort noe ulovlig, påpeker Markovic.

– Mye avhenger av hva han visste. Det burde Norge etterforske. Norge har et ansvar i å beskytte internasjonale lover, så hvis en norsk borger kan ha brutt internasjonal lov, burde politiet se nærmere på det, sier jusprofessoren.

Men selv om 39-åringen visste hva han var med på, har han antagelig ikke brutt norsk lov.

Det er forbudt å få tak i statshemmeligheter eller angripe norske og allierte styrker. Fra i sommer ble det også på nytt forbudt å hjelpe fremmede makter med påvirkningsoperasjoner.

Men: I Norge finnes det ikke noe generelt forbud mot å hjelpe fremmede makter.

– Det norske lovverket som PST forvalter tar først og fremst sikte på å beskytte norske nasjonale sikkerhetsinteresser, og så er det noen nyanser, men det er hovedformålet, sier førsteamanuensis Ingvild Bruce ved Politihøgskolen.

Ingvild Bruce

Politihøgskolen

Lovene rammer først og fremst aktivitet som retter seg mot Norge. Hva en nordmann gjør for en fremmed makt utenlands, er derfor ikke noe som nødvendigvis kan straffes ved norsk lov, forklarer hun.

VG har spurt politiet om de har forsøkt å kalle inn nordmannen til avhør eller ser noen grunn til å gjøre det. Dette vil hverken politiet i Oslo, PST eller Kripos svare på.

VG har stilt Oslo-politiet en rekke spørsmål om mannens handlinger, bevegelser og hva slags etterforskning som nå gjennomføres.

Alt Oslo-politiet vil svare, er: «Personen er fremdeles savnet.»

Hva gjorde nordmannen i dagene før angrepet?

Spilte han ball på løkka søndag kveld, slik han alltid gjorde? Hva sa han til jobben sin, til kona?

Og hva har han gjort i tiden etter personsøkerangrepet?

28. september, elleve dager etter at han forsvant, kommer plutselig et livstegn – eller i det minste en antydning til et slikt: Mye tyder på at 39-åringen brått forlater USA. Han ser ut til å fly ut av Boston, den samme byen han kom til fra Oslo.

Her slutter sporene. Hvilket land han skal ha reist til, er ikke kjent.

Hvis du er meldt savnet internasjonalt, og du blir stoppet av politiet, vil du bli spurt om du ønsker at de som har meldt deg savnet, skal få beskjed om hvor du er.

Så lenge du bare er savnet, og ikke ettersøkt, kan du velge å avslå dette.

Og i utkanten av Oslo står fortsatt et rekkehus med persiennene nede.

Tips oss

Journalist

Dokumentarjournalist. Forfatter av «Kruttårnet - farfars samtaler med Quisling» (2024) og «Abida Raja: Frihetens øyeblikk» (2022). Kontakt meg på epost eller kryptert på Signal, hvor jeg er hakonhoy.17