«Marka-kjendis» Abdur vil lokke innvandrere til skogs

Abdur Razzaq elsker å gå på tur.

– Jeg gjør det nesten hver dag, sier han og smiler stolt bak et par raske briller.

Med kjappe skritt har han satt kursen mot Skraperudtjern i Østmarka.

– Det er nært bybebyggelsen. Her er det så stille og rolig. Ikke noe mas og kjas!

Han stopper opp. Lytter til fuglene som kvitrer.

– Det er så nydelig.

Sukk.

Han løfter selfiestanga og skrur på mobilkameraet.

– God dag, kjære folkens. Det her er Abdur på tur!

Marka-kjendis

Nesten hver gang Abdur går tur, blir han stoppet av folk som kjenner ham igjen.

I alle aldre.

Han har ikke lenger telling på hvor mange som har spurt om å få ta en selfie med ham.

For «Abdur på tur» har blitt en slags marka-kjendis.

Den pensjonerte læreren deler turgleden sin på TikTok, Facebook, Instagram og på bloggen sin.

Det er mange år siden Abdur ble bitt av tur-basillen.

Han bodde i Gamlebyen og ble spurt om å bli med på tur til Ekeberg av en nabo.

– Så gikk vi opp. Det var så nydelig. Det er det fremdeles.

– Hva oppdaget du?

– Jeg oppdaget en stillhet. Det var så fredelig. Så frisk luft. Og det er altså så bra for kroppen!

Færre innvandrere driver med friluftsliv

Å få flere innvandrere til å drive med friluftsliv har lenge vært et politisk mål i Norge.

Det er ment å bedre folkehelsen og føre til bedre integrering.

– Mange liker best å sitte inne. Vi har ikke sånn kultur i Pakistan, for eksempel. Å gå tur i marka og skogen.

Men Abdur håper og tror at noe er i endring.

Spesielt for ungdommene. I det siste har flere stoppet Abdur og spurt ham:

– Kan vi ikke få være med deg? Så sier jeg at de er velkommen!

Den pensjonerte læreren sier at mange av elevene han hadde, for eksempel ville dra på fisketur.

– Men det som blokkerer, er kanskje at de ikke vil gå ut på egen hånd.

Flere studier har undersøkt det Abdur snakker om.

Innvandrere i Oslo er heller i byens parker enn marka, ifølge en studie.

Sosialantropolog Tuva Beyer Broch kjenner seg også igjen i det Abdur forteller.

Hun mener det han gjør er viktig:

– Han er med å bryte ned forestillinger om hvem som kan drive med friluftsliv og ikke.

Hun sier at mange av ungdommene hun har møtt som forsker, gjerne ville drive med friluftsliv.

– I motsetning til mange hvite nordmenn, har de kanskje ikke blitt introdusert til friluftsliv gjennom foreldrene sine. Det er ikke alle som har hytte eller går på ski.

Det handler ikke bare om kulturell bakgrunn, men også om klasse.

Å finne veien ut til marka, kan ofte handle om å bli inkludert.

– Ungdommene jeg møtte, ble introdusert til friluftslivet gjennom en organisasjon. Men de har fortsatt å dra på hytteturer og ut i marka som voksne.

– Sliter litt med å forstå hva nordmenn gjør på søndager

Den Norske Turistforeningen (DNT) er en av mange organisasjoner som jobber for å få flere med innvandrerbakgrunn med ut i naturen.

DNT har arrangert internasjonale turgrupper siden 2016. Både tilbudet og interessen har vokst, år for år.

– De som er med er flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandrere og doktorgradsstudenter. Det er et veldig stort, bredt mangfold i gruppa, sier Irene Hirsti Kvam.

Hun er prosjektrådgiver for mangfold og inkludering i DNT.

– Mange som kommer til Norge sliter litt med å forstå hva nordmenn driver med på søndager, hvor den berømte hytta er, eller hvor fjellet ligger.

Turdeltagerne kommer seg ikke bare ut i naturen og får språktrening:

– De blir møtt med varme og imøtekommenhet. De føler seg veldig inkludert. Og finner et sosialt fellesskap.

Hun er enig i at det ikke er like lett for alle å finne veien ut til marka.

Mange lurer på hva nordmenn gjør på søndager, hvor den berømte hytta er, eller hvor fjellet ligger.

– Vi vet at det finnes en del terskler og barrierer. Det kan være språk, at man ikke forstår eller blir forstått, sier hun.

– Noen har også en del frykt eller fordommer rundt friluftsliv og natur. Men på turene våre, viser vi at det er trygt.