Mange innvandrere får dårlige pensjoner

Antallet pensjonister med innvandrerbakgrunn øker nå raskt.

Pensjonsgapet mellom innvandrere og resten av befolkningen har fire konkrete årsaker, ifølge forskere bak en ny studie. (Illustrasjonsfoto: Andrzej Rostek, Shutterstock, NTB)

I flere vestlige land har antallet innvandrer-pensjonister doblet seg på litt over ti år.

Forskerne bak en ny studie finner at pensjonsinntekten til innvandrere i Europa, i gjennomsnitt ligger rundt 28 prosent lavere enn for ikke-innvandrere. Lignende gap er påvist i USA (32 prosent lavere) og Canada (43 prosent lavere).

For å få full minstepensjon (garantipensjon) i Norge kreves 40 års botid.

Mange innvandrere som kom hit i voksen alder, rekker ikke å få dette før de fyller 67 år og når pensjonsalderen.

En halv minstepensjon

– Kort botid er kanskje den viktigste årsaken til at innvandrere i Norge får dårlige pensjoner, sier Elin Halvorsen til forskning.no. Hun er forsker hos SSB.

– Men lav lønn gjennom yrkeslivet spiller helt sikkert også en viktig rolle.

Halvorsen peker på at en halv minstepensjon eller en halv garantipensjon, ikke er mye å leve av i Norge.

– Denne problemstillingen vil bli mer aktuell i takt med at stadig flere innvandrere blir eldre og pensjonister. 

– Samtidig tror jeg at dette er noe flere politikere og myndighetene er oppmerksomme på, sier Halvorsen.

Fire årsaker til dårlige pensjoner

Pensjonsgapet mellom innvandrere og resten av befolkningen har fire konkrete årsaker. Det finner forskerne bak den nye studien, som har samlet resultatene fra 86 tidligere studier på innvandrere og pensjon gjort i flere land.

1. I mange land – som Norge – må man ha bodd eller arbeidet i landet et visst antall år for å få full pensjonsopptjening. Innvandrere som flytter til landet sent i livet, eller som har perioder med opphold utenlands, oppfyller ofte ikke disse kravene. Hvor stor andel blant innvandre til Norge som har med seg pensjoner fra andre land, vet vi lite om. Men det gjelder ganske sikkert et mindretall.
2. Lavere lønn gjennom yrkeslivet og ofte svakere tilknytning til arbeidslivet gir mindre opptjent pensjon. Det gjør flere til minstepensjonister. Innvandrere jobber dessuten oftere i private bransjer med svakere pensjonsdekning. Lav inntekt begrenser også muligheten til sparing for alderdommen.
3. Dårligere språkkunnskaper og dårligere kunnskaper om pensjonssystemet gjør at flere ikke får det de har rett på. Det handler blant annet om at man ikke søker om tilleggsytelser man kunne ha fått. 
4. Familieforhold har også mye å si for pensjonsutfallet hos innvandrere, finner forskerne. Særlig for kvinner kan tradisjonelle familieroller påvirke yrkeskarrieren. Konsekvensen er ofte at hun står utenfor arbeidslivet eller i deltidsstillinger i lange perioder. Dermed tjener hun opp lite til egen pensjon.

Familien som sosialt sikkerhetsnett

Dersom man kommer fra et land der det er vanlig at familien eller lokalsamfunnet tar hånd om de eldre, heller enn at individet selv opparbeider seg pensjon, så kan det være en holdning som gjør at man baserer seg mest på familien som sosialt sikkerhetsnett.

Kanskje bidrar velferdsstaten til å «lure» noen. En del innvandrere undervurderer trolig hvor stort personlig ansvar for økonomien som påhviler dem i land som Norge, mener forskerne.

Ikke alle har fått med seg at dette er land hvor mange tjener opp rettigheter til pensjon eller sparer opp penger eller andre verdier selv, opp gjennom livet.

Islam og renteforbudet

Religiøse normer kan også ha betydning, mener forskerne bak den nye samlestudien. Særlig når en betydelig andel av nyere innvandrere i Europa har muslimsk bakgrunn.

Islams forbud mot rente (arabisk: riba) skaper nemlig dilemmaer rundt vanlig pensjonssparing. Både tradisjonell banksparing og å bli deltager i et pensjonsfond involverer renter.

En norsk studie fant at hele 74 prosent av høyt utdannede muslimer i Skandinavia, mente at det å tjene eller betale renter strider mot islam. Dette kan også gjøre det vanskeligere å ta opp boliglån og kjøpe seg en bolig. 

Sånn kan flere innvandrere bli boende i boliger de må leie av andre.

Sender penger til familie

Også andre familiære forhold kan påvirke pensjonssparingen til innvandrere.

For eksempel fant en undersøkelse at omtrent 3 av 4 somaliske innvandrere i Norge sender penger til familie i Somalia. 

Jo mer man hjelper familien økonomisk på denne måten, desto mindre blir det igjen av inntekten og muligheten til å spare seg opp penger i Norge.

Noen planlegger også å flytte tilbake til hjemlandet når de blir pensjonister, eller de investerer i eiendom og sparing der i stedet for her.

Tre forslag

Forskerne bak den nye studien har noen forslag til hvordan man kan gjøre pensjonsgapet mellom innvandrerne og resten av befolkningen mindre.

• Et forslag er å skape bedre muligheter for pensjonsopptjening når man ankommer et land som voksen. 
• Informasjonstiltak om pensjonssparing rettet mot innvandrere er et annet forslag. 
• Et tredje forslag er å gå i gang med tiltak som kan bringe flere innvandrerkvinner ut i arbeidslivet.

Kilder:

Koen Veldman m.fl: «What explains the migrant pension penalty? A systematic review and comprehensive model», Work, Aging and Retirement, 2024.

Kaja Borchgrevink og Ida Roland Kirkvad: «Religious norms and homeownership among Norwegian Muslim women», Journal of Ethnic and Migration Studies, 2022

Torkel Brekke og Malik Larsen: «Allah, Villa, Volvo: Muslim Professionals in the Nordic Countries and Their Financial Attitudes and Practices», Open Library of Humanities, 2020

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på