Lusereglene brytes hver uke – straffes nesten aldri

Norske oppdrettere brøt lakselusgrensen over tusen ganger i fjor - kun fire tilfeller endte med straff.

LUSEGRENSEN på 0,5 voksne hunnlus i snitt per oppdrettsfisk brytes stadig vekk, med særlig mange og grove brudd i fjor høst og sommer. Foto: Marit Hommedal / NTB

Lakselus er farlig for laksen, dyrt for oppdretterne og en av de største truslene mot den allerede rødlistede villaksen. Derfor er det klare grenser for hvor mange lus en oppdrettslaks kan ha, samt krav om ukentlig rapportering til Mattilsynet.

I løpet av fjoråret og så langt i år har det ikke gått en eneste uke uten at lusegrensen på ble brutt av en eller flere oppdrettere.

Totalt var det 1154 luseoverskridelser i fjor, ifølge Mattilsynet. Av disse har 88 medført varsel om straff i form av løpende dagmulktdagmulktTvangsmulkt er en økonomisk straff som brukes for å tvinge noen til å oppfylle en forpliktelse, som for eksempel å redusere antall lakselus., men i kun 4 tilfeller måtte oppdretter betale.

Seniorrådgiver i Mattilsynet Aud Skrudland presiserer at alle oppdrettere som ligger over grensen to uker på rad, får varsel om vedtak om å komme under grensen og tvangsmulkt.

– Vi kan ikke fatte vedtak som er umulige å gjennomføre. Når det er overskridelser, så må det nødvendigvis ta noe tid å få nivået ned, blant annet på grunn av en komplisert behandlingsprosess, forklarer hun.

– Men har ikke oppdretteren i utgangspunktet ansvar for å være føre var slik at man ikke når så høye nivåer?

– Jo. De har også ansvar for å ha beredskap, det vil si tilstrekkelig utstyr og kapasitet.

For dårlig forberedt

Skrudland påpeker at oppdretterne ofte kan forutse utviklingen fremover i tid, fordi lusen har ulike utviklingsstadier. Det tar en viss tid fra lusen fester seg på laksen og er tellbar, til den er blitt kjønnsmoden og dermed bryter forskriften.

Hun understreker at ansvaret for regelbrudd og tilstrekkelig beredskap må ligge hos oppdretterne, og at Mattilsynet ikke kan passe på alle anlegg hver dag.

I fjor sommer fikk flere av de største oppdretterne varsel om tvangsmulkt. Men så lenge de kommer tilbake under grensen igjen i løpet av noen uker, får det ingen konsekvenser.

De lave nivåene av villaks i fjor sommer førte også til stans i laksefisking i flere elver. Påvirkning fra lakseoppdrett og klimaendringer er de største truslene mot villaksen, ifølge Miljødirektoratet.

– Det er helt åpenbart at beredskapen i næringen i sommer var for dårlig i forhold til situasjonen. De hadde ikke nok kapasitet. Det var ikke båter, det var ikke mulighet for behandling, det var ikke slaktemuligheter, sier hun.

– Er det første sommeren det har vært sånn?

– Dette skjer løpende hvert år i større eller mindre grad. Det gjelder ikke bare lus, men det gjelder andre problemstillinger også når det er behov for raske tiltak. Vi ser at beredskapen er dårlig i mange tilfeller.

FAREVARSEL: Veterinær og seniorrådgiver Aud Skrudland i Mattilsynet betegner det som et farevarsel når lusenivåene overskrides, fordi det da produseres mye luselarver som vil kunne smitte vill laks og laks i andre oppdrettsanlegg. Foto: Mattilsynet

Mer oppdrettsfisk – mer lus

Brudd på lusegrensen betyr at det produseres mye luselarver som vil kunne smitte vill laks og laks i andre oppdrettsanlegg. Selve grensen ble satt i 2017, men næringen har endret seg siden det.

– Det har blitt mer og mer fisk i sjøen. Så når grensene er like, og det blir flere fisk, så blir det jo faktisk mer lus, sier Skrudland.

Hun tar imidlertid forbehold om at det har kommet ny teknologi, både for drift, avlusing, og telling av lus.

– Derfor er det nesten umulig å si hva som er en riktig grense. Men vi ser jo at det er et økende antall områder som blir gule eller røde i trafikklyssystemet,trafikklyssystemet,Skal sikre bærekraftig vekst ved at landet er delt inn i tretten områder, der fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne får lov til å vokse (grønn), må holde produksjonen stabil (gul), eller om de må redusere produksjonen (rød). som betyr at det flere steder påvirker villaksen, sier Skrudland.

Blir det totale lusetrykket for stort, reguleres produksjonen i regionen ved at oppdretterne må redusere produksjonen (rød farge) eller at de bare nektes vekst (gult). Det kan bety store inntektstap for oppdretterne. Grønt lys åpner for vekst.

– Det er jo et vekstregime

– Hvis det hadde vært større konsekvenser for selskapene, så hadde det kanskje vært anderledes?

– Jeg er ikke enig i premisset om at det er lite konsekvenser, for det er mange som nå ikke får nye godkjenninger for nye lokaliteter på grunn av lusesituasjonen. Og det reageres det ganske kraftig på i næringen. Det er ganske høylytte protester og mye klager, sier Skrudland.

– Men hvorfor får et selskap som ikke har kontroll på lusesituasjonen i det hele tatt fortsette som før?

– Det kan du si. Så er det jo sånn at det er jo ikke bare Mattilsynet som styrer norsk akvakultur, og vi har ikke hjemmel til å gå inn i tillatelsene til å drive.

Skrudland snakker også om at det er et «vekstregime»«vekstregime»at det er et mål om vekst og legge til rette for det i Norge.

– Det gis flere og flere tillatelser av ulike typer, sier hun, og viser blant annet til unntaksvekstunntaksvekstUnntaksvekst er en type tillatelse som gir mulighet for økt produksjon under spesielle betingelser eller unntak fra vanlige regler. og forskningstillatelser, i tillegg til de ordinære tillatelsene som auksjoneres ut.

– Det er jo en stadig vekst, fortsetter hun.