I et laboratorium i fjerde etasje på kjemibygget på Gløshaugen i Trondheim står Hanne Haslene-Hox. Hun har fått på seg labfrakken og vernebriller. Her skal prøver fra hundrevis av norske kvinner testes.
– Dagens behandling for endometriose handler aller mest om å hindre smerte. Men det fjerner jo egentlig ikke problemet.
Det er nettopp det hun og teamet på Sintef skal prøve å finne nye løsninger på. Sammen med blant andre St. Olavs hospital, Oslo universitetssjukehus og Endometrioseforeningen vil de prøve å forstå sjukdommen bedre.
For dette er en sjukdom hvor en del norske kvinner lever i et smertehelvete.
Fra kreft til endometriose
I dag er behandlinga av endometriose begrensa. For noen hjelper det med p-piller. Andre kan få en operasjon for å fjerne vevet som har begynt å vokse utafor livmora.
På labben i Trondheim vil de bruke verktøy som blir brukt innafor kreftforskning for å se om de kan komme litt lenger.
Endometriose ligner nemlig på kreft, ved at det er en sjukdom der celler vokser ukontrollert på feil sted i kroppen. Det er også betennelsesreaksjoner i vevet og dannelse av blodårer.
– Når vevet utvikler seg så likt, bør det også ha likheter når det gjelder åssen vi kan studere det, sier Haslene-Hox.
Sjøllysende vev
En av tingene forskerne skal teste er å få endometriose-vevet til «lyse». Når kirurgene skal skjære ut det sjuke vevet, så er det ikke alltid like lett å se hva som er friskt og sjukt vev.
– Så hvis vi kan lage noen sjøllysende markører, kan vi få de sjuke cellene til å lyse opp som et juletre, sier forskeren.
Det kan gjøre det mye enklere å operere bort endometriosecellene.
Kan teste mange medisiner
Forskningsprosjektet starter opp i januar og skal vare i fire år framover. Til sammen brukes det 15 millioner på dette.
Det betyr at kvinner som skal opereres for endometriose i Trondheim og Oslo snart vil bli spurt om de vil være med.
Sier de ja, blir vevet som blir fjerna under operasjonen sendt til labben til Sintef. Der vil de dyrke fram cellene fra hver enkelt kvinne.
– Istedenfor at pasienter eller forsøksdyr må bli utsatt for medisiner vi ikke vet åssen virker, så kan vi ta celler fra pasientene og teste dem i tusenvis av ulike varianter i laben.
Det vil gi forskerne mye bedre grunnlag for å ta noen stoffer videre til medisinsk utvikling, forteller Halene-Hox.
Teamet har for eksempel snakka om å teste migrenemedisin på celleprøvene.
Helt andre vurderinger
Haslene-Hox sier at det er komplisert å finne gode behandlinger for endometriose. Fordi det er så stor forskjell på pasientgruppene må det gjøres helt andre vurderinger av risiko enn for eksempel for kreft.
– Når du utvikler en kreftmedisin, er det kanskje for ei 68 år gammel dame med eggstokkreft og tre måneder igjen å leve. Mens for endometriose så skal du gi medisin til en 13-åring med menssmerter som har hele livet foran seg, og skal få barn.
Hun sier at det ennå vil ta mange år før de klarer å ta ei mulig behandling fra labben og inn i sjukehus.
– Men det kan godt være at vi kan finne forskjeller mellom de ulike pasientene som allerede nå kan brukes til å vurdere risiko og prognose for pasienter som blir behandla.
En begynnelse
Kirurg Guri Majak er nettopp ferdig med nok en endometrioseoperasjon ved Oslo universitetssjukehus.
Hun skal også jobbe med studien, og er allerede i gang med å tenke på neste steg. Det kan være å prøve ut medisiner på celleprøvene til pasientene. Det som ser ut til å fungere bra i labben kan så testes direkte på pasientene.
– Dette er en begynnelse på noe som bare kan vokse seg større. Dette er jo en sjukdom som vi fortsatt ikke skjønner hvorfor noen får. Og vi har jo ingen kur.
Målretta
Elisabeth Raasholm Larby er leder i Endometrioseforeningen. Hun sier det er kjempeviktig at det nå skal forskes på endometriosevevet på gen- og cellenivå.
– Hvis man kan hente ut vev fra pasientene, studere det og vite hvilken behandling som vil være mest mulig målretta, så er jo det helt fantastisk.
– Det er ikke noen hemmelighet at endometriose koster samfunnet mye i form av tapt arbeidskapasitet. Så det vil kunne ha enorme konsekvenser både for personene som er ramma av sjukdommen, men også på et samfunnsnivå.
Publisert 23.11.2024, kl. 22.40