Nå vil innvandrerbarn flytte fra Norge: – Jeg har aldri vært lykkelig her

4 hours ago 4


Medisinstudent Ghinwa Korhani (23), som er oppvokst i Norge, har aldri følt at hun hører helt til. Derfor ønsker hun å flytte til et sted hvor tro, røtter og trygghet henger tettere sammen.

– Jeg blir jo aldri helt sett på som norsk, og kanskje føler jeg meg heller ikke helt norsk selv.

– Derfor ønsker jeg å flytte til Dubai – et sted der jeg føler større tilhørighet, og der verdier, kultur og tro er en naturlig del av hverdagen.

image3

Ghinwa Korhani (23) ønsker å flytte fra Norge fordi hun ikke føler seg sett som norsk.

Foto: Privat

Rima Iraki, samfunnsredaktør i Romerikes Blad har skrevet et debattinnlegg om at eliteinnvandrere nå vil forlate Norge.

Ghinwa Korhani vokste opp på Konnerud i Drammen. Nå studerer hun medisin i Polen, men blikket er rettet mot Midtøsten.

– Jeg føler ikke at det er i Norge jeg hører hjemme. Helt siden ungdomsskolen har jeg hatt lyst til å dra. Det er bare noe som har ligget der lenge – en følelse av at jeg aldri helt har passet inn her.

Hun ville egentlig tilbake til Libanon, der hennes foreldre er fra.

– Men dessverre er det ikke trygt der.

Selv om hun fortsatt reiser hjem til Konnerud i feriene, er det et annet sted som trekker henne – særlig Dubai.

– Norge er et trygt og godt land, og jeg setter stor pris på mye av det norske samfunnet, men samtidig opplever jeg at det finnes noen ubevisste barrierer her, spesielt mot folk med minoritetsbakgrunn, for eksempel de fra Midtøsten, sier hun.

En studie fra i fjor viser at norskfødte innvandrerbarn føler seg mindre akseptert i samfunnet enn foreldrene deres.

image9

Ghinwa føler at hun må forklare og bevise mer enn andre, uten at det sies direkte til henne.

Foto: Privat

Ghinwa beskriver det hun har opplevd som en subtil form for forskjellsbehandling – en slags stilltiende forventning om at hun stadig må forklare seg, bevise noe ekstra, rettferdiggjøre sin plass.

– Det er ikke nødvendigvis vondt ment, men det tærer på. Når folk antar hvem du er ut fra bakgrunnen din, føles det som om man aldri blir helt akseptert som «norsk nok», sier hun.

Hun opplever også at det å praktisere sin tro i Norge kan føles begrensende.

– Jeg har jo religionsfrihet her, selvfølgelig. Men i en by som Dubai ville det vært langt mer rom for å praktisere troen min uten å måtte forklare meg hele tiden. Det gir en annen form for trygghet i hverdagen.

Tall fra SSB viser en markert økning i 2023 og 2024 i antall personer som flytter til De forente arabiske emirater.

Siden 2015 har 1040 personer flyttet fra Norge til Emiratene. Det meste av økningen gjelder personer med annet fødeland enn Norge, men også antallet med Norge som fødeland, har økt.

– Rasisme uten rasister

Paul Thomas, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, har forsket på flere temaer, blant annet rasisme, identitet og tilhørighet blant unge med minoritetsbakgrunn i Norge, som forteller at de aldri føler seg som en del av det norske samfunnet.

en mann med briller

Professoren forteller at det er vanskelig å føle tilhørighet når man fortsatt kalles innvandrer.

Foto: Dana Khalouf / NRK

– Det handler om alt fra avslag på å delta i Forsvaret, til rasisme på skolen, mediekritikk og manglende aksept for religion. Mange opplever at de aldri blir sett på som «norske nok», sier han.

Han mener språk og kategorisering spiller en viktig rolle.

– Hvordan kan noen føle tilhørighet når de fortsatt kalles innvandrere – selv om de er født og oppvokst i Norge?

– I dag regnes barn som er født i Norge, som kun snakker norsk, og kanskje til og med er adoptert, fortsatt som innvandrere – bare fordi foreldrene deres er det, sier han, og fortsetter:

– Det gir dem langt fra en følelse av tilhørighet.

Professoren peker også på en verdikonflikt mellom det sekulære norske samfunnet og mange av de religiøse minoritetene.

en hånd som peker på en dataskjerm

Tilhørighet handler om å bli sett, akseptert og føle seg som en del av fellesskapet, ifølge professoren.

Foto: Dana Khalouf / NRK

– I Vesten, og særlig i Norge, er religion skjøvet ut av det offentlige rom. For mange muslimer er troen derimot en integrert del av livet, både i familie og hverdagsliv. Når religion får så liten plass i samfunnet, kan det oppleves som fremmed eller til og med truende, sier han.

Han understreker viktigheten av å kunne kritisere religion og ytre meningene sine – men ikke på en måte som bygger på hat.

– Åpen debatt er viktig i et demokrati, også om religion. Men når kritikken uttrykkes med forakt eller hat, fører det bare til mer konflikt og avstand, sier han.

Segregering i skolene øker

Han advarer mot økende segregering i skolene og mener holdninger må endres.

en mann iført hvit skjorte

Han advarer mot økende segregering i skolene og mener skolen ikke må deles etter bakgrunn.

Foto: Dana Khalouf / NRK

– Skolen er viktig, og det er avgjørende at den ikke deles opp etter bakgrunn. Uten åpen debatt kan utviklingen spre seg, og vi risikerer skoler der lærerværelset er hvitt, mens skolegården er full av andre.

Han oppfordrer politikerne til å finne løsninger i stedet for å forskyve problemet.

– Besøk de segregerte skolene, for eksempel skolen på Fjell. Sett dere ned med lærere og forskere som jobber med dette, og finn ut hva som kan gjøres annerledes. Tenk langsiktig.

– Uten folk med innvandrerbakgrunn ville mange viktige sektorer i Norge, som helsesektoren, ha stoppet opp.

– Fordommer starter hjemme, rundt middagsbordet, og handler om hva barna lærer av foreldrene, sier han.

– Innvandrere føler press

Eiendomsmegler Mohammed Alshimeri sier at han selger boliger i Dubai til mange nordmenn, både etnisk norske og de med flerkulturell bakgrunn.

Han forteller at flere og flere innvandrere vurderer å flytte fra Norge. Særlig unge voksne mellom 20 og 30 år tar kontakt, og mange sier rett ut at de ikke lenger føler seg hjemme i Norge.

en person som står foran en bygning

Eiendomsmegler Mohammed Alshimeri forteller at flere frustrerte innvandrere flytter fra Norge.

Foto: Privat

– De føler på et konstant press om å prestere og være den «gode innvandreren». Mange opplever at de alltid må bevise at de fortjener plassen sin, sier han.

Alshimeri beskriver en økende lengsel etter et sted med mer tilhørighet og aksept, hvor man kan være seg selv uten å leve i et konstant forventningspress.

– Det er ressurssterke mennesker med utdanning og gode jobber, men som kjenner på et vedvarende behov for å fremstå feilfrie. De ønsker seg et sted der mangfold tas for gitt – som her i Dubai.

Han mener Dubai tilbyr noe mange savner i Norge.

– I Dubai blir du sett på som en del av helheten, uansett hvor du kommer fra. I Norge kjenner mange fortsatt på skillet: «Dette er oss, og dette er dem».

Han påpeker også at Dubai ofte får et urettferdig dårlig rykte.

– 99 prosent av de som dømmer Dubai, har verken vært her eller sett byen, sier han.

Dubai har et dårlig rykte

Når Ghinwa Korhani snakker om ønsket om å flytte til De forente arabiske emirater, opplever hun ofte at folk misforstår henne.

image4

Ghinwa Korhani gleder seg til å flytte til Dubai.

Foto: Privat

– Mange tror det handler om glamour eller en overfladisk livsstil. For meg handler det om å komme nærmere røttene mine, nærmere de verdiene jeg vokste opp med – i et tryggere land enn for eksempel Libanon, som familien min kommer fra.

Men for henne er livsstil, sol, skattefordeler og nettverk også et pluss.

– Dubai er en internasjonal, flerkulturell by med mange muligheter. Det handler ikke om å forkaste Norge, men om å finne et sted jeg kan vokse.

Hun vet også mange som kjenner på det samme som henne – en lengsel etter trygghet og tilhørighet.

– Det er nok fordi mange har opplevd det samme. Små, men konstante påminnelser om at de ikke helt hører til.

Nå skal Ghinwa fokusere på studiene.

– Jeg har ett år igjen av studiet i Polen, etter det må jeg ta turnustjeneste i Norge. Den varer i ett og et halvt år, og etter det går veien rett videre til Dubai, avslutter hun.

Hun ønsker å flytte ut av Norge

Ghinwa studerer nå og har plan om å reise til Dubai etter fullført turnus.

Foto: Privat

Hei!

Har du tanker om saken du har lest, eller har du tips på hva min neste sak kan handle om?

Send meg gjerne en epost!

Publisert 22.05.2025, kl. 17.00

Read Entire Article