Lagmannsretten klippet ved en feil inn faktum fra en helt annen sak i domspremissene

Det er ikke veldig ofte det er dissenser i Høyesteretts ankeutvalg, men i en sak utvalget avgjorde mandag, klarte de tre dommerne ikke å enes. Temaet var om lagmannsretten, på eget initiativ, skulle få lov til å rette sin åpenbare saksbehandlingsfeil før Høyesterett så på saken.

Hendelsesforløpet var at Gulating lagmannsrett i mars domfelte en 22-åring for forsettlig drapsforsøk. Mannen hadde kjørt en kniv fem centimeter inn i brystet på fornærmede, under en tildragning som oppsto en meget sen lørdagskveld ved Risøy bro i Haugesund.

Helt ukjent setning

Stikket traff ingen vitale organer, og såret ble sydd sammen uten kirurgi. Fornærmede ble skrevet ut av sykehuset to dager senere. Straffen for forsettlig drapsforsøk ble satt til seks års fengsel.

Men så kommer det store problemet: Der lagmannsretten i dommen gjengir journalen fra sykehuset, kunne domfelte overraskende lese:

«Skadeomfanget var av livstruende art og det må antas at pasienten hadde avgått med døden dersom han ikke hadde fått umiddelbar helsehjelp. Biten av lungen som ble fjernet regnes som ubetydelig med hensyn til pasientens fremtidige lungefunksjon. Han burde ha mulighet for fullstendig rekonvalesens, dog kan man ikke garantere for eventuell smerteproblematikk eller senkomplikasjoner som måtte oppstå.»

Det er på det rene at denne setningen ikke eksisterer i sykehusets journal, i hvert fall ikke for denne fornærmedes vedkommende. Om retten jobbet med andre, mer alvorlige stikksaker parallelt, eller andre årsaker til at setningen fant veien inn i feil dom, har forsvarer Olav Ramel Haaland ikke fått opplyst.

– Hadde jeg kjent årsaken, hadde jeg tatt den med i anken. Men det er helt på det rene at denne setningen ikke eksisterer i den journalen som er fremlagt for retten i denne saken, bekrefter Haaland overfor Rett24.

Ble rettet etter anken

Dommen ble avsagt 27. mars. Først etter at anken var levert, den 5. mai, rettet lagmannsretten sin egen dom i medhold av straffeprosessloven § 44. Denne bestemmelsen sier at retten kan rette skrivefeil og «åpenbare uriktigheter» av eget tiltak.

Forsvarer Haaland leverte deretter en egen anke rettet utelukkende mot rettingen. Det er denne Høyesterett nå har avgjort. Anken over selve dommen, ligger fortsatt i ankeutvalget. 

I kjennelsen ankeutvalget avsa mandag, kommer altså flertallet til at lagmannsretten hadde lov til å endre avgjørelsen, til tross for at den aktuelle feilen var kjernen i domfeltes anke til Høyesterett. Det sentrale for flertallet er at den feilaktige, og langt mer alvorlige faktumbeskrivelsen, ikke rent faktisk har vært noen del av beslutningsgrunnlaget. Den er øyensynlig kun klippet inn i det endelige manuset ved en feil.

Flertallet, Ingvald Falch og Aage Thor Falkanger, skriver:

«Setningene gjenfinnes ikke i Helse Fonnas uttalelse, og det er derfor åpenbart at de er kommet inn i sitatet ved en feil. Isolert sett beskriver setningene skader på lungene, men det fremgår flere andre steder i dommen at lungene var uskadet. Sakkyndig Cs rapport siteres rett under, og der fremgår det uttrykkelig at det «ikke [ble] påvist skader av hjertet, lungene eller av de store blodkarene i brystet». Lenger ned i dommen siterer dessuten lagmannsretten Helse Fonnas uttalelse riktig, og under vurderingen av forsett sies det at «stikket ikke traff hjerte eller lunger». Det er derfor ingen tvil om hvilket faktum lagmannsretten har bygget på.

Det er uklart hvordan de aktuelle setningene har havnet i sitatet, men det får ikke betydning. Under enhver omstendighet er det tale om «åpenbare uriktigheter».»

Tar dissens

Cecilie Østensen Berglund er ikke like tilgivende, og skriver:

«Et sentralt tema i saken var hvordan skaden oppsto. Både type skade og omfanget av denne kan kaste lys over dette. Anken over dommen til Høyesterett er blant annet begrunnet i at lagmannsretten har lagt et uriktig faktum til grunn, og at det uriktige sitatet støtter oppunder det. Det er også vist til at lagmannsretten har lagt til grunn motstridende opplysninger. Etter mindretallets syn er adgangen til å rette domspremissene i et slikt tilfelle snever.

Mindretallet bemerker at begrepet «åpenbare uriktigheter»  (...) er beskrevet som feil der «det må være klart for enhver med innsikt i reglene på området at det er gjort en feil.» I saken her er det for andre enn de involverte i saken, umulig å oppdage feilen. Selv om aktor og forsvarer er enige om at de aktuelle setningene ikke fremgår av uttalelsen fra Helse Fonna, er det fortsatt uavklart hvor opplysningene faktisk stammer fra.»

Berglund fremhever også at lagmannsretten rettet teksten etter at anken til Høyesterett var levert. «Etter mindretallets syn skulle lagmannsretten overlatt til Høyesterett å vurdere de feilene som er anført i anken, og den eventuelle betydningen av disse», skriver Berglund. 

Flertallets konklusjon blir deretter at anken over rettingen forkastes. Anken over selve dommen, der skrivefeilen er et sentralt ankepunkt, er som nevnt fortsatt under behandling. 

– Jeg er, i tråd med mindretallets syn, uenig med flertallets oppfatning. Dette rett og slett ut fra hensynet til klientens følelse av å ha fått en rettferdig behandling, sier forsvarer Haaland.

Høyesteretts kjennelse finner du her.