La oss skrote DEI!

Etter først å ha hatt omfattende DEI-programmer, droppet Harley-Davidson alle sine DEI-initiativer i 2024 etter press fra konservative aktivister på sosiale medier. Foto: Minh Connors / AP

La oss skrote mangfold og inkludering. Få det ut av katalogen for veldedighet og samfunnsansvar. La oss i stedet se mangfold og inkludering i et risikoperspektiv.

Dette er en kronikk

Oljefondet har vært vertskap for et frokostseminar om funksjonsnedsettelser og fordommer i arbeidslivet i regi av Stiftelsen VI. Bakteppet for møtet var at mange store amerikanske konsern nå kutter ned, til dels kutter ut, sine programmer for mangfold og inkludering.

Ja, la oss skrote mangfold og inkludering. La oss få det ut av katalogen for veldedighet og samfunnsansvar. La oss i stedet se mangfold og inkludering i et risikoperspektiv.

For hva skjer hvis arbeidsplasser preges av ensartede ledere og medarbeidere – av enfold fremfor mangfold?

Det kommer faktisk an på virksomheten. Noen virksomheter kan fint tåle å ha enfoldig ledelse og personal. De opererer kanskje mot et enfoldig publikum og har kanskje ikke ambisjoner om å ekspandere. En del bedrifter kan leve mange år i slaraffenland.

Andre virksomheter har behov for mer varierte impulser fra markedet og samfunnet – behov for å fange opp teknologiske, geopolitiske eller kulturelle trender. Da kan det være lurt å ha ledere og medarbeidere som har føttene på bakken og kan være lytteposter i ulike leirer. Da kan mangfold lønne seg.

«DEI must DIE» er holdningen til Elon Musk (t.h.), og også Mark Zuckerbergs (t.v.) Meta og Jeff Bezos’ Amazon (i midten) trappet kraftig ned sine DEI-programmer i fjor. Google og Sundar Pichai (nr. 2 fra høyre) kjører imidlertid på som før. Med på bildet er også Lauren Sanchez, Bezos forlovede. Foto: Julia Demaree Nikhinson / Reuters

DEI-budskapet har vært for preget av at vi må inkludere for å være snille. Jeg tror det er dette vi ser effekten av nå. Ved å legge vekt på gode menneskelige egenskaper som omtanke og nestekjærlighet, fordekkes det strategiske aspektet som mange virksomheter har behov for.

Gjennom ESG-bølgen har bedrifter lært begrepet «dobbel vesentlighet». Det er i realiteten bare en avansert risikovurdering.

Mens man tidligere vurderte risiko relativt endimensjonalt; «hva kan ramme oss direkte og negativt?», må bedrifter som er omfattet av regnskapsdirektivet CSRD inkludere sine oppstrøms- og nedstrøms verdikjeder i risikovurderingen. Og utvide vurderingen til å omfatte muligheter.

Det kommersielle perspektivet er enkelt – jeg skal gi et par eksempler: En bedrifts direkte investor- og interessentgrupper (dvs. eiere, banker, långivere og forsikringsselskaper – samt ansatte) bør kunne forvente at bedriften har oversikt over hvordan miljømessige- og sosiale forhold i oppstrøms verdikjeder kan påvirke bedriftens råvaretilgang.

De samme gruppene bør også kunne forvente at bedriften forstår at det vil gi backlash om produksjonen eller produktene påfører skade og tap i nedstrøms verdikjeder. Det veletablerte produktansvaret er eksempel på slik risiko. I dagens samfunn forventes mer kompleks risiko- og mulighetsforståelse.

De bedrifter som best og mest presist forstår hvordan risiko kan inntreffe (sannsynlighet) og hvordan den kan skade hvis den inntreffer (konsekvens), har de beste forutsetninger for å håndtere risiko. Og gripe muligheter; gjennom god risikoanalyse får man også god oversikt over tilgjengelige muligheter.

Et godt DEI-program er i prinsippet ikke noe mer enn å kartlegge hvilke risikoer bedriften løper som følge av enfold i sine verdikjeder og egen organisasjon, og hvilke styrker den kan oppnå ved å øke mangfold og inkludering i sine verdikjeder og egen organisasjon.

Det kan ligge betydelige gevinster i å kartlegge hvordan bedriften kan vokse dersom dens produkter ble attraktive for flere samfunnsgrupper, dersom man også investerer i å kartlegge og iverksette tiltak som kan redusere enfold og øke mangfold.

God kartlegging gir et faktabasert grunnlag for treffsikre tiltak (dvs. investeringer) i bedriftens verdikjeder opp- og nedstrøms. Et godt DEI-program er altså ikke noe mer enn avansert og god business.

Hvor langt en bedrift velger å analysere sine risikoer og muligheter får i utgangspunktet være opp til den enkelte. Gjennom CSRD og tilhørende rapporteringsstandarder har EU etablert et rammeverk som de nærmeste årene vil gi de ulike investor- og interessentgruppene gode sammenligningsmuligheter.

De bedriftene som tar først tar i bruk disse rapporterings- og kommunikasjonsmulighetene vil selvfølgelig vinne noen hestehoders forsprang på konkurrenter som beholder skylappene på.

Oljefondssjef Nicolai Tangen har derfor rett: Å kutte i mangfold og inkludering er å gå feil vei. Mangfold er ikke bare en moralsk forpliktelse – det er et strategisk verktøy for å møte risikoer og gripe muligheter.

DEI har dessverre vært forvekslet med snillisme, omtanke og nestekjærlighet. I realiteten innebærer det offensiv strategisk virksomhetsstyring.