«Kristoffer» anmeldte tolv menn for seksuelle overgrep: – Hadde ikke gjort det igjen

Denne uken starter en ny sak i en rettssal på Vestlandet. Dette er den til nå åttende mannen som gjennom en serie frittstående rettssaker anklages for overgrep mot den samme gutten.

– Det opptar veldig mye av hverdagen min.

Det sier den unge mannen som NRK har valgt å kalle Kristoffer. Han møter oss et sted der han kan unngå å bli gjenkjent.

Han takker nei til kaffe.

18-åringen har kommet for å fortelle en historie han har fortalt mange ganger før – til politietterforskere, advokater og sakkyndige. Men som han hadde håpet å aldri måtte fortelle igjen. Han kjenner på skam.

Fikk penger og alkohol

Historien starter da han var helt i begynnelsen av tenårene. Kristoffer hadde laget seg en profil på en datingapp for homofile.

Han ønsket i utgangspunktet å komme i kontakt med jevnaldrende som kjente på noen av de samme følelsene han gjorde.

I dag tenker han at han at han var naiv. Et lett bytte.

For det var ikke jevnaldrende, men voksne menn, som kontaktet Kristoffer. Senere kom en anerkjent psykolog til å sitte i retten og fortelle om Kristoffers opplevelse:

«Han var som en puddel i en rovdyrflokk».

Allerede på det første møtet ville den voksne mannen ha seksuell omgang med Kristoffer.

Etter hvert ble det flere møter. Flere menn. Flere overgrep.

Mennene betalte Kristoffer med blant annet penger og alkohol. Avtalen var at Kristoffer ikke skulle si det noen. En avtale Kristoffer holdt. Lenge.

Det skjedde på nettene.

Men våren 2023 brast det. De rundt ham hadde sett at noe var galt. Dette førte ham til et avhør på barnehuset i en større norsk by. Der fortalte han alt. Navn. Adresser. Om hva mennene hadde gjort med ham.

Mennene var 15, 20, 30 og over 40 år eldre enn ham.

Til sammen tolv menn ble anmeldt.

– Hvorfor jeg valgte å møte mennene som var så mye eldre enn meg? Fordi jeg var usikker, umoden og nysgjerrig, sier Kristoffer til NRK.

– Hvorfor anmeldte du alt til slutt?

– Fordi jeg var lei. Jeg ville bare komme ut av det, sier Kristoffer

Seks måneder for fire overgrep

Åtte ganger var Kristoffer inne til avhør våren og sommeren 2023.

Han forklarte seg detaljert om mennene. Om hvor han møtte dem. Om hva som skjedde. Om hvordan det føltes. Han tegnet husene deres for å vise hvor han hadde vært.

Innen utgangen av august 2023 hadde fire menn allerede blitt pågrepet. Den første var en mellomleder i en større norsk bedrift.

Deretter ble blant annet en profilert politiker tatt, før en lærer ble pågrepet på rektors kontor av sivilkledde politifolk.

Etter det gikk imidlertid tempoet ned: Det drøyde mer enn tre måneder til før ytterligere to menn ble pågrepet. Så gikk det nesten et halvt år før de neste pågripelsene – og deretter flere måneder igjen før de neste.

Da mann nummer tolv – for øvrig nok en lærer – ble pågrepet i april 2025, hadde det gått over to år siden anmeldelsen fra Kristoffer.

Saken har fått konsekvenser. Alle de sju mennene som til nå har sittet på tiltalebenken, er dømt. De har fått fra seks til elleve måneder i fengsel. Alle har også måttet betale Kristoffer mellom 60.000 og 80.000 kroner i oppreisning.

Men Kristoffer mener likevel at de har sluppet altfor billig unna.

Den første som ble dømt, var lokalpolitikeren.

Han erkjente fire tilfeller av overgrep, men mente Kristoffer hadde vært den aktive. At den 14 år gamle gutten hadde fremstått eldre og mer erfaren enn det han var.

Men selv om Kristoffer fortalte en helt annen historie om hva som hadde skjedd mellom han og den voksne mannen, valgte både politiet og domstolen å se på mannens forklaring som en tilståelse. Det fikk han strafferabatt for, og ble dømt til seks måneders fengsel.

Lokalpolitikerens advokat mener imidlertid at dommen er riktig.

– Min klient erkjente straffskyld i første avhør, uten innsyn i sakens dokumenter. Politiets etterforskning bekreftet forklaringen som troverdig og konsistent. Min klient godtok tingrettens dom – som er i samsvar med rettspraksis på området. Han ønsker å legge dette bak seg, sier advokat Odd Arild Helland til NRK.

– Det er trist at politiet og domstolen velger å stole på folk som voldtar, sier Kristoffer, med bakgrunn i sin opplevelse av det som skjedde.

NRK presiserer at verken lokalpolitikeren, eller noen andre i dette sakskomplekset til nå, er dømt for voldtekt av Kristoffer. De er dømt for seksuell omgang med et barn mellom 14 og 16 år. I loven er dette definert som seksuelle overgrep, men har en lavere strafferamme enn voldtekt.

NRK har lest avhørene politiet gjorde av Kristoffer etter at han anmeldte. Her beskriver han mange av møtene med mennene som smertefulle og preget av tvang.

Men når den ene saken etter den andre har nådd retten, mener Kristoffer at forklaringene til mennene har blitt vektlagt mer enn hans – og at politiet har gjort lite for å endre på dette.

I flere av sakene har retten kommet frem til at Kristoffers versjon ikke er tilstrekkelig bevist.

– Kjempeskandale

Etter dommen mot lokalpolitikeren, skiftet Kristoffer bistandsadvokat. Han fikk inn Sigurd Klomsæt, som er kjent fra flere profilerte saker gjennom flere tiår.

Han begynte å skrive brev og sende klager med en gang. Han mente etterforskningen var svært mangelfull.

• Mesteparten av de digitale enhetene politiet hadde beslaglagt, var ikke gjennomgått i sakskomplekset.
• Flere vitner som bistandsadvokaten mente var viktige, var ikke avhørt.
• Det ble ikke oppnevnt sakkyndig psykolog i flere av sakene.

– Denne saken er en kjempeskandale, sier Klomsæt til NRK.

Han har klaget inn saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

– Etterforskningen har vært for fragmentert og ufullstendig. Og grunnleggende krav til etterforskning er ikke fulgt.

Han mener også at sakene har lidd av at politiet har sett på sakene som enkeltsaker og ikke sett dem i sammenheng.

– Det er en gruppe mennesker som i et skeivt miljø har hatt kontakt med denne personen. Det er for meg ubegripelig at politiet da splittet sakene. I stedet kom noen til avhør nær et år etter anmeldelsen. En person ble til og med pågrepet neste to år etterpå, sier Klomsæt,

Bistandsadvokaten mener politiet blant annet burde gjort mer for å undersøke om mennene tilhørte et nettverk.

Politiet mener derimot det var naturlig å se på sakene atskilt fordi Kristoffer i hovedsak hadde kontakt med mennene separat.

Og på toppen av dette mener både Klomsæt og Kristoffer at påtalemyndigheten nærmest skylder på Kristoffer.

«Fornærmede fremstår som aktiv ut fra sin egen forklaring» skriver statsadvokat Folke Åmlid i et brev til Klomsæt.

«Han har også operert under brukernavnet «xx» (sladdet av NRK, journ.anm.) el., og også opplyst i brukerprofilen at han er veldig glad i penger. Dette har antakelig gjort ham eksponert for kontakt med seksuelt formål. Hovedinntrykket er at fornærmede har opptrådt anonymt, ikke oppgitt navn, og dessuten dekket til hodet med en hette for å unngå å bli gjenkjent/ identifisert. Dette medføre også utfordringer for etterforskingen og en oppklaring av ytterligere omfang» skriver Åmlid videre.

Dette reagerer Kristoffer på.

– Det oppleves belastende, sier han.

Forsvarer etterforskningen

– Når det gjelder fornærmedes uttalelser, kan jeg ikke annet enn å ta det til etterretning, sier statsadvokat Folke Åmlid til NRK.

Han avviser at påtalemyndigheten «legger skylden» på Kristoffer.

– Basert på at hans forklaringer er vurdert som troverdige, er det iverksatt etterforsking mot et tosifret antall menn, sier Åmlid og ber NRK legge til større deler av brevet hans. Åmlid skriver også i samme brev at « ... barn aldri har skyld for overgrep som voksne begår. Det som er poenget er at han er sårbar ung gutt som har vært eksponert for seksuelle overgrep fra mange voksne på datingapper».

Statsadvokaten er enig i politiets vurderinger, men han viser til politiet for å svare på kritikken av etterforskningen. Politiadvokat Else Saltveit Lokna svarer slik til NRK:

– Vi har gjennomgått det som har vært nødvendig for å oppklare sakene.

Hun hadde ansvaret for etterforskningen fra april 2024 til utgangen av 2025, og var også aktor i flere av rettssakene.

– Det foreligger sju dommer her og to saker der det er tatt ut tiltale. Vi har en plikt til å spisse etterforskningen inn mot det som er relevant. Vi kan ikke etterforske hypoteser der det ikke er grunn til det, sier Lokna, og sikter blant annet til teorien om et organisert nettverk.

– Vi har begrensede ressurser, sånn er det jo bare.

Hun mener politiet har gjort nok.

De er fornøyde med resultatene.

Men på ett punkt tar hun selvkritikk. Saken har tatt så lang tid at det vil føre til strafferabatt for de som eventuelt blir dømt fremover.

– Det legger vi oss flate for. Det er beklagelig overfor både fornærmende og de siktede at denne saken har tatt så lang tid, sier politiadvokat Lokna.

Dette har skjedd selv om Riksadvokaten i flere år hadde krav om at voldtektssaker skulle løses innen 130 dager. Dette kravet er videreført av Politidirektoratet.

– Denne saken har tatt betydelig lengre tid enn normalt. Det skyldes ressurssituasjonen, sykemeldinger og endringer i etterforskningsledelsen. Vi er enige i at det har tatt altfor lang tid, sier Lokna.

Tre år

Det har gått over tre år siden Kristoffer satte seg ned med en erfaren avhører på barnehuset i en større norsk by for første gang.

Som 15-åring identifiserte han 12 menn allerede i første avhøret.

Selv om sju er dømt, er det fortsatt fem som ikke er det. To er tiltalt og rettssakene skal gå i april og mai. Begge har erkjent seksuell omgang med Kristoffer da han var 13 og 14 år gammel.

Forsvareren til læreren som skal opp i retten på onsdag, bekrefter at hennes klient har erkjent straffskyld. Også hun er kritisk til tidsbruken.

– Det er klart at en saksbehandlingstid på tre år ikke er gunstig. For de involverte partene innebærer dette en betydelig belastning. Straffesaker bør behandles innen rimelig tid, og lang ventetid kan oppleves som en ekstra påkjenning i en allerede krevende situasjon, sier advokat Anne-Marthe Hovland.

At det har vært en belastning kan Kristoffer skrive under på.

– Jeg føler jeg ikke får kommet meg videre mens dette pågår, sier Kristoffer.

Han forteller at han desperat har ønsket å komme seg videre i livet. Han har ikke møtt i rettssakene. Videoopptak av avhørene hans har i stedet blitt spilt av. Han har ønsket å legge fortiden bak seg, men har ikke lykkes.

– Jeg hadde vært et helt annet sted i livet, og vært et helt annet menneske.

Kristoffer ønsker å fortelle om sin opplevelse for å bidra til at andre ikke opplever det samme.

– Kanskje det blir mer rettferdig fremover. Mye strengere straffer i saker som dette, sier han. Men legger til:

– Men jeg tror det er urealistisk.

– Hadde du anmeldt i dag etter det du har vært igjennom?

– Jeg er for å anmelde, men hadde aldri orket å gå gjennom dette.

Kristoffer forteller at han har blitt resignert. Han prøver å få en avstand til saken, men det går ikke. Nå venter det to rettssaker til, og flere kan det bli utover året.

– Det hadde vært mye bedre om de hadde tatt alle på en gang og blitt ferdig med det. Det er veldig belastende at denne saken drar ut.