Lungetransplantasjon: – Siste utvei

3 hours ago 1

Kronprinsesse Mette-Marits helsesituasjon har forverret seg, og familien samler seg rundt henne.
Kronprins Haakon forkortet Japan-turen sin og prinsesse Ingrid Alexandra kommer hjem fra Australia.
Lungetransplantasjon kan bli nødvendig, sier eksperter.

For å bli vurdert for lungetransplantasjon må pasienten ha en forventet levetid på bare ett til to år uten transplantasjon.

– Lungetransplantasjon er siste utvei, sier overlege Tomas Mikal Eagan ved Haukelands universitetssykehus lungeavdeling til VG.

Nå samler kongefamilien seg rundt kronprinsessen.

Prinsesse Ingrid Alexandra planlegger å reise hjem på besøk fra Australia for å være sammen med moren sin, fortalte kronprinsen mandag. Selv korter han ned Japan-turen med en dag fordi kronprinsessen er syk.

– Hun er dårlig nå, sa kronprinsen på en pressekonferanse i Tokyo mandag.

Lungeekspert Eagan sier til VG at lungetransplantasjoner kun foretas ved alvorlig lungesykdom i sluttstadiet.

– Der sykdommen er kommet så langt at forventet levetid er kort uansett medisinsk behandling, sier lungeekspert Eagan og understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Tomas Mikal Eagan

Professor og overlege ved Haukelands universitetssykehus

– Du må være syk nok til å trenge nye lunger, men samtidig frisk nok til å tåle den store operasjonen og oppfølgingen etterpå.

Etter det VG kjenner til, er kronprinsessen ennå ikke satt på liste for lungetransplantasjon.

Men allerede før jul begynte legene ved Rikshospitalet å forberede Mette-Marit på lungetransplantasjon.

– Sykdommen er per i dag så alvorlig at vi begynner å forberede hvordan vi skal takle ytterligere forverringer, sa kronprinsessens lege, overlege Are Martin Holm ved lungeavdelingen på Rikshospitalet, i et intervju med NRK 19. desember.

Blir kronprinsessens sykdom verre, er en transplantasjon den eneste løsningen, presiserte han da. Siden har kronprinsessens helsesituasjon forverret seg.

Kronprinsessen har i vinter hatt få offisielle oppdrag. Hun har ved flere anledninger vist seg med nesekateter og oksygenapparat, og kronprins Haakon fortalte sist uke at hun bruker ekstra oksygen i hverdagen og at hun er blitt dårligere.

På spørsmål om kronprinsessen eventuelt snart vil settes på liste for lungetransplantasjon, svarte kronprinsen denne uken at legene er opptatt av at ting skal skje på riktig måte, og ikke forhastet.

Det er syv år siden Mette-Marit i 2018 offentliggjorde at hun har den kroniske sykdommen lungefibrose, der friskt lungevev gradvis erstattes av arrvev.

Lungene blir stivere, og det blir vanskeligere å få oksygen over i blodet. Det gjør det vanskeligere å puste og man blir fortere sliten.

Lungefibrose er en sjelden sykdom som rammer 100–300 nordmenn årlig, men er en av de vanligste årsakene til lungetransplantasjon i Norge. Bare et lite antall pasienter får lungetransplantasjon hvert år – rundt 30–40 personer.

– Det er et stort inngrep, og det er risiko knyttet til det. Vi transplanterer for å redde liv, sa overlege Holm, da han møtte pressen på Rikshospitalet i desember.

Tilgangen til donorlunger er lav, og kriteriene er strenge.

Årlig dør noen tusen mennesker i Norge av kronisk lungesykdom. Men av de som får nye lunger, er prognosene slik:

85-90 prosent lever etter ett år.
Omtrent 70 prosent lever etter fem år.
Omtrent 50 prosent lever etter ti år.

– Lungetransplantasjon foretas kun dersom legene mener at det er mer sannsynlig enn ikke at pasienten vil dø innen ett til to år dersom transplantasjon ikke gjennomføres, sier overlege og professor Eagan til VG.

VG har spurt Slottet om kronprinsessen ønsker å si noe om sin helsesituasjon eller om hun er satt på en liste for lungetransplantasjon.

Slottet sa sist uke at de ikke har noe mer å tilføye og viser til kronprinsens uttalelser og det Slottet tidligere har kommunisert angående kronprinsessens helsesituasjon.

– Gått fort

Lungefibrose utvikler seg gjerne gradvis over tid, men kan også forverre seg raskt over noen uker eller måneder.

– For kronprinsessen har det tilsynelatende gått fort, sier lungespesialist Olav Kåre Refvem.

På noen måneder har hun gått fra å være uten surstoff til å bli tydelig verre, observerer han.

– Vi har sett at hun bruker surstoff og at hun må ta pauser og forlate arrangementer. Det tyder på at sykdommen utvikler seg videre og at hun har stadig mindre overskudd og pust.

Kronprinsessen måtte ta pauser fra slottsbalkongen. Foto: Thomas Fure / NTB

Når du først har kommet i en dårlig fase og har få reserver igjen, vil selv mindre forverring merkes tydeligere, forklarer Refvem. Det handler om at lungekapasiteten blir dårligere.

– Med dårlig lungekapasitet blir pustearbeidet krevende, selv med ekstra tilførsel av surstoff.

Refvem har blant annet tidligere ledet Lovisenberg Rehabilitering Glitreklinikken, og er i dag rådgiver for LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag. Han kjenner kun kronprinsessens sykdom gjennom mediene, men sier at det ikke er uvanlig at helsesituasjonen forverres raskt.

Olav Kåre Refvem

Lungespesialist

Når det gjelder spørsmålet om lungetransplantasjon, har kronprinsessens lege allerede uttalt at det er den veien det går, poengterer han.

– At kronprinsessen blir dårligere, tyder på at det ikke har vært mulig å bremse utviklingen med medisiner, sier Refvem.

Medisinenes effekt er avhengig av type fibrose, hvor tidlig sykdommen diagnostiseres, sykdommens utvikling og hvordan man takler bivirkninger.

– Bivirkningene, som kvalme, diaré og utmattelse, kan være så store at man ikke klarer å ta medisiner.

Ingen vanlig kø

– For å bli vurdert for lungetransplantasjon blir det gjort en grundig medisinsk vurdering, der legene blant annet vurderer sykdomsutvikling, fysisk funksjon, andre sykdommer som kreft og generell helsetilstand, forklarer helsefaglig rådgiver hos LHL, Marthe Gundersen til VG.

Hun understreker at hun ikke kjenner kronprinsessens situasjon, men uttaler seg generelt.

– Det er ikke en vanlig nummerert venteliste der man bare rykker fremover i køen, sier Gundersen.

Det å stå på en liste betyr at et team på Rikshospitalet har vurdert og godkjent pasienten som kandidat for lungetransplantasjon dersom det blir tilgjengelige donorlunger som passer.

Pasientene følges tett opp mens de står på listen, fordi sykdommen er alvorlig og både lungefunksjon og helsetilstand kan endre seg raskt.

– Samtidig må pasientene være forberedt på at transplantasjon kan bli aktuelt på kort varsel dersom passende donorlunger blir tilgjengelige.

Marthe Gundersen

Helsefaglig rådgiver hos LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag

Når donorlunger blir tilgjengelige, vurderes hvem som passer best ut fra:

blodtype
størrelse på lungene/brystkassen
hvor alvorlig sykdommen er
hvor raskt tilstanden utvikler seg

En god match er viktig for at lungene skal fungere best mulig i den nye kroppen. Hvis lungene er for store, for små eller ikke passer medisinsk, øker risikoen for komplikasjoner og at kroppen ikke tåler eller aksepterer de nye lungene godt nok.

– Hvis donorlungen passer flere, prioriteres den sykeste først, sier Gundersen.

Listen over pasienter som er klargjort og venter på passelige organer for lungetransplantasjon, er vanligvis på mellom 20 og 40 pasienter, sa overlege Holm ved Rikshospitalet da han møtte pressen i desember.

På spørsmål om kronprinsessen prioriteres over andre, var han tydelig:

– Når det kommer et passelig organ, tar vi alltid den som er sykest av de det passer til. Den det haster mest med. Uansett.

Noen dør i kø

Ettersom pasientene som står i kø alle har livstruende sykdom med dårlig prognose, vil noen likevel kunne dø før de rekker å få et organ, fordi det noen ganger haster og fordi organtilgangen varierer.

Historisk er 15–20 prosent av dem som er satt på venteliste, ikke blitt transplantert, ifølge Oslo universitetssykehus.

22 prosent av pasientene med lungefibrose dør i kø, viser Tidsskrift for Norsk legeforening.

Norge mottar og utveksler donororganer med utlandet gjennom internasjonalt samarbeid, og i snitt er ventetiden på en donert lunge fra fem-seks måneder til ett år.

– Men det kan gå betydelig raskere dersom det blir tilgjengelige donorlunger som passer, sier Gundersen.

Read Entire Article