Kraftkrangelen: Slik vil partiene «ta kontroll»

Politikere vil ta «kontroll over kraften», men hvordan? – Ett tiltak kan være å redusere eksporten når strømprisen er høy, sier Ole André Myhrvold (Sp).

Illustrasjonsbilde. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Regjeringspartiene Sp og Ap krangler om flere energidirektiver fra EU som Ap vil innføre, og Sp truer med å forlate regjeringen.

Konflikten har bygget seg opp etter flere år med dyr strøm. Senterpartiet mener det er underliggende problemer i markedet, og krever økt kontroll over kraften.

Det samme gjør Rødt, Frp, SV, deler av fagbevegelsen og deler av Ap.

– Norge har for stor utvekslingskapasitet og er for høyt eksponert mot europeiske strømpriser, sier Ole André Myhrvold (Sp).

Han ønsker å utfordre markedet og EU. Kraftbransjen har derimot lite tro på å tøyle markedet (se nederst i saken).

– For høyt eksponert

EU-regler gjør det forbudt for Norge å bremse strømeksporten for å få ned prisene, påpeker Senterpartiet i et programutkast som skal vedtas i mars.

«Dette gir ustabile strømpriser», skriver partiet. De vil reforhandle kabelavtaler og opprette egne prisområder rundt kablene.

– Ett tiltak kan være å redusere eksporten når strømprisen er høy, for eksempel ved å innføre en eksportavgift for kraftselskapene. Vi ønsker også å reforhandle avtalene med Tyskland og Storbritannia. Avtalene åpner for dette hvis det skjer store endringer i markedet, og det har det, sier Myhrvold.

– Norge har i dag ikke mulighet å begrense eksporten ved høy strømpris?

– Da vi undersøkte dette vinteren 2021-22 så sa RMERMEReguleringsmyndigheten for energi (RME) er en uavhengig reguleringsmyndighet som jobber for et velfungerende og effektivt energimarked i Norge at det ikke var anledning til dette. Da må man melde Norge ut av Acer, slik at RME ikke lenger kan nekte dette. RME er Acers organ i Norge, sier Myhrvold.

Tror ikke EU lager bråk

Myhrvold erkjenner at det er vanskelig å bremse eksporten innenfor dagens avtaleverk.

– Det handler om man vil utfordre det systemet man har, og avtaler som ble inngått i en annen tid. Senterpartiet var mot å innføre tredje energimarkedspakketredje energimarkedspakketredje energimarkedspakke var forrige runde med energireformer fra EU, mens Norge for tiden skal ta stilling til fjerde energimarkedspakke, og nå ser vi jo at RME sier vi ikke har lov å begrense eksporten for å dempe strømprisen, sier Myhrvold.

Han ønsker å holde igjen på eksporten av hensyn til kraftkrevende industri og husholdninger. Strømprisene dempet seg i fjor, men det har vært noen enkelttimer med sjokkpriser i desember 2024 og i starten av 2025.

– Norsk strømeksport er bare to hundredeler av den totale energieksporten vår til europeiske land, mens 30 prosent av den gassen som ble brukt i EU og Storbritannia i fjor kom fra Norge. Det er derfor irrasjonelt om EU skulle ønske å lage noe bråk av at en demokratisk samarbeidspartner vil utvikle industrien sin, sier Myhrvold.

Rødt vil begrense eksporten

Sofie Marhaug i Rødt mener hovedproblemet er at prisen på norsk vannkraft blir bestemt av prisen på gass i Europa.

– Da har man mistet det som alle norske politikere tilsynelatende er enige om, nemlig at rimelige strømpriser skal være et konkurransefortrinn for Norge. Slik er det ikke nå, sier Marhaug.

Hun påpeker at Norge hadde rekordhøy kraftproduksjon i fjor, men at prisene fortsatt var høye. Derfor tror hun ikke på at økt kraftproduksjon er løsningen for å få ned prisene.

– Da ønsker vi andre tiltak. Det handler om å reforhandle kabelavtaler, og ta mer av kraften av børs og selge den på langsiktige avtaler til gunstige priser, slik man gjør med konsesjonskraftenkonsesjonskraftenkommuner som er vertskap for kraftverk får en viss andel av kraften til kostpris. De kan bruke den selv eller selge den videre. Noen kommuner selger kraften billig til egne innbyggere og bedrifter. til kommunene. Dette er jeg redd blir vanskeligere med disse direktivene, særlig elmarkedsdirektivet.

I et programutkast etterlyser Rødt en strengere mekanisme for eksportbegrensninger.

– Vil dette sikre lavere strømpris?

– Ikke alene. Vi har flere forslag til tiltak. Jeg mener også at man må gjøre noe med selve børssystemet. Men jeg mener at det er riktig å reforhandle kabelavtalene av hensyn både til forsyningssikkerhet og miljø, sier Marhaug.

Vil reforhandle kabelavtaler

I et programutkast foreslår også Frp restriksjoner på kraftutvekslingen. De vil blant annet stille krav til vannmengden i magasinene og ha egne prispunkter på noen utenlandskabler.

– Vi har flere ganger sagt vi vil reforhandle kabelavtalene, særlig med Storbritannia og Tyskland. Vi ønsker heller ikke å knytte oss enda tettere til EUs energimarked. Vi vil sette visse grenser for fyllingsgraden i magasinene og regulere eksporten deretter, sier Marius Arion Nilsen (Frp).

– Vårt mål å dempe prissmitten fra Europa, legger han til.

Han tror Norge kan håndtere eventuelle protester fra nabolandene.

– Vi kan ikke kompensere for de andre landenes energipolitikk. Tysklands nedleggelse av kjernekraftverk tilsvarer om lag hele Norges kraftproduksjon, og var en politikk som ble utført uten hensyn til nabolandene. Vi ønsker ikke å være med på de svingningene som da oppstår i kraftprisene i det europeiske markedet, sier Nilsen.

– Veldig vanskelig

– Jeg forstår ikke helt hva man mener med å ta kontroll over kraften, sier daglig leder Knut Lockert i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi.

– Jeg mener vi har god kontroll i dag, med stor grad av offentlig eierskap og kontroll over hva vi bygger ut. Men vi er jo del av et større marked.

Han er skeptisk til flere av forslagene.

– Det å legge begrensninger på magasinene vil gjøre snittprisene høyere. Studier viser at det kan dempe prisen i de dyreste timene, men at prisene i snitt vil øke, sier Lockert.

– Det å legge på et eget prispunkt rundt kablene tror jeg heller ikke noe på. Prisene lages på bakgrunn av begrensninger i nettet. Hvis du tar slike grep for å påvirke prisene, så tror jeg ikke man vil få det godkjent innen dagens system.

– Men Norge kan gå ut av systemet?

– Jeg tror det vil være veldig vanskelig å begrense norsk eksport uten at det kommer i konflikt med hele konkurranseregelverket i EØS-avtalen, som forutsetter fri flyt av varer og tjenester, sier Lockert.

– Og selv om vi skulle trekke oss ut av Acer og EU-systemet, så ligger det jo noen kabelavtaler i bunn. Kablene er bare 50 prosent eid av Norge, så vi kan ikke ensidig bestemme over bruken av dem. Jeg ser ikke helt hvilke kort vi har til å reforhandle disse kabelavtalene.

I 2023 sa Strømprisutvalget at det viktigste tiltaket er å beholde et kraftoverskudd. Utvalget anbefalte at dagens markedssystem beholdes.

– Jeg er enig i det. Man har kikket på mange av disse alternative løsningene, men hver gang viser det at du ikke går inn i noe bedre, sier Lockert.

– Men det jeg håper kan være mulig er å ta noen grep for dempe disse helt sinnssyke enkelttimene som vi har sett i det siste, med priser på 13 kroner kilowattimen.