Koranskoler: Tonje Brenna på hemmelig reise i Somalia

Norsk-somaliske barn sendes fortsatt til koranskoler i Somalia og Kenya, der noen av dem utsettes for vold og blir stengt inne.

Mandag for to uker siden, statsråd Tonje Brenna går om bord i et fly i Kenyas hovedstad Nairobi. NRK er med på reisen.

– Nå skal vi til Mogadishu i Somalia for å snakke med myndighetene. Vi vil sanarbeide bedre for å hindre at norsk-somaliske barn blir ufrivillig etterlatt i utlandet, sier Brenna (Ap).

Hun har det faglige ansvaret for integrering i Regjeringen.

Hemmeligholdet skyldes hennes sikkerhet. Somalia er et farlig land. Flyplassen blir jevnlig angrepet av terrorgruppen al-Shabaab.

Etter landing i Mogadishu gjelder det å raskt komme seg fra flyplassen til hotellet, der alle møtene med somaliske politikere skal foregå. Norske livvakter fra PST er med på reisen.

De er bevæpnet- og klare til å beskytte statsråden med sine liv. Med raske skritt beveger vi oss de få meterne i åpent lende fra flyplassen til hotellet.

I relativ sikkerhet på toppen av flyplasshotellet, med utsikt over Mogadishu, reflekterer statsråden over det faktum at vi ikke kan dra inn i byen. Det er for farlig.

– Det er et kjempeparadoks å sende barn fra trygge Norge til på mange måter utrygge Somalia. Det understreker hvorfor det er enormt viktig at vi får en slutt på dette. Norske barn skal ikke sendes til utlandet mot sin vilje, sier Tonje Brenna.

Somaliske myndigheter: – Ja, vi er også bekymret

Det var NRK som i 2017 og 2018 avdekket at norsk-somaliske barn og ungdom ble sendt til såkalte koranskoler i Kenya og Somalia. Der fortalte de om behandling som norske myndigheter kalte tortur. Sakene fikk stor oppmerksomhet.

Men alt tyder på at norsk-somaliske foreldre fortsatt sender barn og unge til Somalia og Kenya. De skal ha blitt for «vestlige» eller kommet borti kriminalitet. Det går fram av en årsrapport fra spesialutsendingen for integrering ved den norske ambassaden i Kenya.

Utdanningsministeren er den første Brenna møter. Så er det viseministeren i departementet for familie og menneskerettigheter, Hanan Abdiasis Barre. Det viser seg at hun snakker norsk, fordi hun delvis er vokst opp i Stavanger og Ørsta.

Hun sier at også somaliske myndigheter er opptatt av forholdene for barn fra vestlige land.

– Ja, vi er bekymret. Og vi prøver så mye vi kan å jobbe med norske myndigheter, slik at norsk-somaliske barn er trygge her i Somalia.

– Hvor stort problem er det?

– Det er noen steder hvor barn er stengt inne på private skoler. De føler at det ikke er trygt. Noen ganger får de ikke nok mat, og det er vold der.

– Hvorfor stopper ikke somaliske myndigheter dette?

– Vi skal nå jobbe sammen med norske familier og norske myndigheter. Vi skal prøve så mye vi kan å stoppe dette, sier viseministeren.

– Foreldrene i Norge vet veldig godt hva de sender barna til

Det er Sahfana Ali Mubarak fra Stavanger, spesialutsending for integrering ved den norske ambassaden i Kenya, som gjør jobben på bakken. Desperate norsk-somaliske ungdommer som vil ha hjelp for å komme seg hjem til Norge, kontakter henne.

Spørsmålet er om foreldrene vet hva de sender ungene til?

– De organisasjonene vi samarbeider med i Somalia og andre kilder vi har kontakt med, forteller at foreldrene i Norge vet veldig godt hva de sender barna til. Når vi snakker om disse disiplineringsanstaltene, sier våre kilder at foreldrene vet at barna blir utsatt for vold, sier Mubarak.

– Hva tenker du om det?

– Foreldre har et ansvar for at barna deres er godt ivaretatt, slik at de ikke blir utsatt for omsorgssvikt. Dersom den enkelte forelder vet at barna blir utsatt for grov vold på disse skolene, så er det svært alvorlig.

Organisasjonen Tusmo Association i Norge jobber for å få til bedre integrering av somaliere. Opplysningen om at foreldre vet hva de sender ungene til, kommenterer programdirektør Abdullahi Ibrahim slik til NRK:

– Foreldre har ansvar for å beskytte barna sine mot skadelige opplevelser og miljøer. Dersom noen velger å gjøre det motsatte, er det en alvorlig sak, sier Ibrahim.

Etter timelange møter setter Brenna og følget kursen tilbake mot Kenya.

– Hva var inntrykket ditt etter å ha møtt somaliske myndigheter?

– De tar vår bekymring på alvor, de er ikke interessert i at dette skal gi somaliere i Norge et dårlig rykte, og at Somalia er et sted der denne type behandling skjer med barn. Så gjenstår det å se om det er mulig å få noe konkret ut av dette samarbeidet.

Hun understreker at Ingen vestlige land noen gang har reist til Somalia for å ta opp dette med somaliske myndigheter, selv om dette også skjer med barn i andre vestlige land.

– Nå gjør jeg det, sier Brenna til NRK.

– Jeg så andre ungdommer bli slått med stokk

Dagen etter, i Kenyas hovedstad Nairobi. Statsråden møter en organisasjon som gir beskyttelse til voldsutsatte kvinner i bydelen Soweto.

NRK er på en annen kant, i bydelen Eastleigh med om lag 100 000 innbyggere. Det er den somaliske delen av Nairobi. Her er det flere koranskoler, eller disiplinærinstitusjoner, som norske myndigheter kaller det. Også på disse institusjonene er det mange barn og unge med somalisk bakgrunn fra vestlige land.

Vi møter en lokal kvinne. La oss kalle henne Nora. Hun har jobbet for å stenge koranskoler i bydelen. Hun ønsker ikke at vi skal bruke navn eller ansikt, av hensyn til hennes egen sikkerhet. Hun er en av de som har gitt informasjon om skolene til blant annet norske myndigheter.

Hun tar oss med gjennom gatene i Eastleigh. Noen ligger rett på gata og sover ut rusen. Dette er en svært fattig del av Nairobi. Nora tar oss med til et sted, der det for noen år siden var en koranskole, for kvinner og unge menn. Mange var fra vestlige land. Noen hadde narkotikaproblemer, andre var sendt dit fordi de var blitt for vestlige i holdningene sine.

Hun forteller at hun og naboene begynte å høre gråt om kveldene fra dette stedet.

– Vi oppdaget at det var ille det som foregikk der inne. Jentene ble brukt som sexarbeidere. Guttene ble slått. De fikk ingen legehjelp. Vi rapporterte alt, og fikk til slutt hjelp av politiet til å stenge stedet, sier Nora.

Flere av kvinnene ble gravide på grunn av voldtekt, og mange hadde kjønnssykdommer, forteller hun.

Gjennom Nora får NRK kontakt med en kvinne i starten av 20-årene, som har gått på en slik disiplinæranstalt i Kenya. Hun ønsker ikke å vise ansiktet sitt, på grunn av sin egen sikkerhet. Hun ble plassert av moren på koranskolen for fire år siden, fordi hun brukte nikotin og hasj. Her var det flere fra vestlige land, sier hun.

– Jeg så andre ungdommer bli slått med stokk, og de fikk kaldt vann helt over seg. Dette var ikke et bra sted, sier hun.

NRK kan ikke ta kontakt med koranskolen, som fortsatt er åpen, på grunn av hennes sikkerhet.

Nora sier flere av disse skolene ikke lenger reklamerer på sosiale medier etter at flere ble stengt av politiet. De henger ikke opp skilt i gatebildet.

– Men de eksisterer fortsatt, de har bare gått under jorda, sier Nora.

Brenna: – Vi må vurdere å innføre et utreiseforbud

På området til den norske ambassaden i Kenya, bak høye beskyttelsesmurer, møter statsråden ansatte på andre vestlige ambassader i Nairobi. Australia, Storbritannia, Nederland, og Sverige er representert.

De forteller alle om samme problem: Ungdom med somalisk bakgrunn som blir sendt på koranskoler og som blir skadet på kropp og sjel. Det er svært vanskelig å gi hjelp, når de først er sendt til Somalia.

Den norske regjeringen jobber nå med flere forslag, blant annet et utreiseforbud fra Norge.

– Denne turen bekrefter at det blir veldig vanskelig å hjelpe barn i det øyeblikket de er ute av Norge. Vi må gjøre mer for å forhindre at unger sendes ut av landet. Derfor mener jeg at vi må vurdere å innføre et utreiseforbud i saker der det er mistanke om at barn sendes ut mot sin vilje, sier Tonje Brenna.

Hun er bekymret for hva opphold på en disiplineringsinstitusjon gjør med ungdommene, og hva som skjer med dem når de kommer hjem til Norge.

– Jeg er redd for at de blir et veldig lett bytte for kriminelle miljøer. Du kommer tilbake med dårligere språk, du har mistet mye utdanning og nettverk, sier hun til NRK.

Sahfana Ali Mubarak ved den norske ambassaden i Kenya, sier lite tyder på at omfanget har gått ned siden NRK avdekket koranskolene for sju år siden.

Hvert halvår får hun 40–50 nye saker å jobbe med – fortvilte norsk-somaliske ungdommer som trygler om hjelp til å komme hjem til Norge.

– Nylig reiste en ung mann hjem til Norge. Men hva venter han der? Det som bekymrer meg i hans sak er at han ikke får den oppfølgingen han burde hatt, han blir etterlatt litt til seg selv. Så jeg tror det er stor fare for at han kan falle tilbake til det kriminelle miljøet han reiste fra, sier Sahfana Ali Mubarak til NRK