Kong Harald: – Vi må tåle å se urett som er begått

– Dette er nok den tydeligste 8. mai-talen som kongen har holdt, sier Harald Stanghelle, forfatter av boken «Kongen forteller» og kommentator i Aftenposten.

Han mener den blir stående igjen som en viktig tale som gjorde sterkt inntrykk.

– Det ligger også en veldig sterk symbolvirkning i at dette er den første talen kong Harald holder på et rettersted, så vidt jeg kan huske. Stedet der nordmenn ble henrettet. Det er veldig sterkt, sier Stanghelle.

80 år etter at Norge igjen ble et fritt land etter 2. verdenskrig, markerte kongen i kveld frigjøringsdagen i Trandumskogen i Ullensaker.

«Dødsskogen» er den blitt kalt. Stedet der 194 motstandsfolk ble henrettet av den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Skutt, drept og lagt i massegraver.

De aller fleste var nordmenn. Noen var sovjetere og briter.

Alle var menn, mange av dem bare så vidt i gang med voksenlivet. Over halvparten av dem som ble henrettet i Trandumskogen, var under 30 år. De yngste var bare 19, ifølge Trandum.no.

Drapene ble lenge holdt skjult. Retterstedet var hemmelig. Først etter frigjøringen, i juni 1945, ble massegravene i skogen oppdaget og åpnet.

Kongen: – Et vondt, men nødvendig arbeid

For 55 år siden avduket daværende kronprins Harald minnetavlen med navnene på de 194 som ble henrettet.

I dag var han tilbake.

– I dag feirer vi at det er 80 år siden den jublende glade dagen i vårt lands historie: Frigjøringen fra okkupasjonen 8. mai 1945. Men det ble ikke en gledens dag for alle, sa kong Harald i sin tale i dag.

– Krigen fortsatte å kaste lange skygger innover livene til uskyldige mennesker: Jøder, skeive, romer, barn av NS-medlemmer. Barn med norsk mor og tysk far. Etterlatte som hadde mistet sine kjære. For noen sluttet krigen aldri.

For å klare å gå samlet videre etter en krig, vil det først bare være plass til én sannhet om helter og skurker, sa kongen.

– Men etter hvert må vi tåle å se urett som er begått, og at det finnes flere sannheter. Dette er et vondt, men nødvendig arbeid som vi har et felles ansvar for.

– Tankevekkende og mørk tale

Harald Stanghelle peker på at det gåren linje fra denne delen av kongens tale, tilbake til en annen historisk tale han holdt i 1992.

Talen den da ganske ferske kongen holdt foran partisanmonumentet i Kiberg i Vardø den augustdagen i 1992, gjorde sterkt inntrykk på tilhørerne.

Kong Harald var der for å gjøre opp for uretten de etterlatte etter drepte Kiberg-partisaner var blitt utsatt for.

– Det kan være smertelig å måtte se historien i et nytt lys, sa kongen da.

At kongen igjen ser seg nødt til å minne om at vi må vedgå urett som er begått, og at dette ikke er en gledens dag for alle, er tankevekkende, mener Stanghelle.

– Til å være en tale ved frigjøringsjubileet, er det en veldig tankevekkende og på sett og vis mørk tale, sier han.

– Det er også noe tankevekkende over at dette skjer i en fase av historien der vi igjen har krig i Europa og har begynt å snakke om redsel for krig her, legger Stanghelle til.

Kong Harald om sitt valgspråk: – Betyr i ytterste konsekvens å ofre livet for Norge

– Hva er det verdt å kjempe for i dag? Når vi snakker om å verne om friheten og verdiene våre, hva betyr det egentlig?

Kong Harald stilte det retoriske spørsmålet i sin tale i Trandumskogen i kveld.

Han svarte selv:

– I verden betyr det blant annet å vise gjensidig respekt for landegrenser. At vi respekterer internasjonale lover og regler. At vi kan samarbeide og stole på hverandre innen et fellesskap av allierte stater, sa kongen.

– I Norge betyr det å ha et folkestyre der flertallet erkjenner at en av deres viktigste oppgaver er å ta vare på mindretallet. Der ingen står over loven, og der alle mennesker er like mye verdt.

– I nærmiljøet, i hverdagen vår, verner vi om verdiene våre ved å unngå å spre løgner, men å snakke sant. Å ta ansvar for egne feil og handlinger. Å bry seg og være greie med hverandre. Ved å ikke bare være opptatt av å beskytte oss selv, men ta vare på flere rundt oss, sa kong Harald.

Han fortalte om de to vennene Ragnar Fredriksen og Erling Karlsen fra Kristiansand. 19 og 20 år gamle.

De ble motstandsmenn under krigen. I juni 1943 var de blant de totalt 194 som ble henrettet i Trandumskogen.

Døde de forgjeves?

– Nei, ikke hvis vi klarer å stå sammen om å beskytte det de døde for, sa kong Harald.

– Jeg er den tredje norske kongen som har tatt valgspråket «Alt for Norge». Det betyr i ytterste konsekvens å ofre alt – også livet – for Norges frihet og selvstendighet.

– Ragnar Fredriksen og Erling Karlsen var to av de mange som ga livene sine for at vi i dag kan leve som frie mennesker i et fritt og selvstendig Norge. Vi skylder dem alle en stor takk. De ga alt for Norge, avsluttet kongen talen sin med.

Stanghelle: – Understreking av et norsk syn som nå ikke deles av den amerikanske presidenten

Sterkt, mener Harald Stanghelle.

– Jeg synes det er sterkt at kongen knytter Ragnar Fredriksen og Erling Karlsen til sitt eget valgspråk. Det er også alvoret i vår tid som gjør det så sterkt, sier han.

Han legger også merke til at kongen understreker viktigheten av å kunne stole på allierte stater – kun kort tid etter at USAs president Donald Trump omtalte kong Harald i svært positive ordelag da Norges statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg besøkte Trump i Det hvite hus.

– Det kongen sier, er en sterk understreking av et norsk syn på behovet for en verdensorden som nå dessverre ikke blir delt av den amerikanske presidenten, sier Stanghelle.

– Det er interessant at han sier at man må stole på hverandre. Særlig fordi Trump har gjort sitt beste for å uttale seg på en måte som underminerer at man kan stole på hverandre, både når det gjelder sikkerhetsgarantien og det at han vil ta Grønland fra Danmark.

Tidligere i dag var kong Harald og kronprins Haakon til stede ved markeringen av frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen på Akershus festning – og kjørte i den anledning i den ikoniske kongebilen A1: