Kong Harald: Det finnes flere sannheter om krigen

Kong Harald hedret dem som ga sitt liv for Norge da han talte ved retterstedet i Trandumskogen onsdag kveld. Samtidig minnet han om uretten som ble begått mot uskyldige etter frigjøringen i 1945.

• 

• Yngve Kvistad

Torsdag 8. mai kl. 18:15

– I dag feirer vi at det er 80 år siden den jublende glade dagen i vårt lands historie: Frigjøringen fra okkupasjonen, 8. mai 1945. Men det ble ikke en gledens dag for alle, sa kongen.

– Krigen fortsatte å kaste lange skygger innover livene til uskyldige mennesker: Jøder, skeive, romer. Barn av NS-medlemmer. Barn med norsk mor og tysk far. Etterlatte som hadde mistet sine kjære. Mange hadde mistet så mye. For noen sluttet krigen aldri.

Som kong Harald sa: Fortellingen om en krig er alltid kompleks.

– Vondt, men nødvendig

– For å klare å gå videre sammen som folk er det i begynnelsen gjerne bare plass til én historie, én sannhet om helter og skurker. Men etter hvert må vi tåle å se urett som er begått – og at det finnes flere sannheter, fremholdt Hans Majestet i talen, og la til:

– Dette er et vondt, men nødvendig arbeid som vi har et felles ansvar for.

Kong Haralds valg av Trandumskogen for 80-årsmarkeringen av Norges frigjørings- og veterandag er alt annet enn tilfeldig.

Her ble 194 menn henrettet under andre verdenskrig. Trandumskogen er det retterstedet hvor flest nordmenn ble henrettet under den tyske okkupasjonen.

Hemmelig rettersted

Retterstedet ble holdt hemmelig under hele krigen. Dette inngikk i nazistenes terror: Å skape frykt og usikkerhet for å svekke den norske motstandskampen. Kun et fåtall, også blant okkupantene, kjente til Trandumskogens brutale hemmelighet.

Det var standard prosedyre etter henrettelsene å skjule alle spor.

Først i juni 1945 ble massegravene med 173 nordmenn, 15 sovjetere og seks briter oppdaget og åpnet.

En god del av dem ble skutt uten rettssak og dom. Til sammen ble det utført 20 henrettelser. Antallet fanger som ble drept i én og samme eksekusjon varierte fra to til 23.

<-Erling Karlsen (20)

Henrettet i Trandumskogen, 28. juni 1943.

Kong Harald fortalte beveget om to av dem som møtte døden foran tyske geværmunninger på norsk jord:

Ragnar Fredriksen og Erling Karlsen fra Kristiansand. 19 og 20 år gamle. De var venner. I august 1942 ble de arrestert av tyskerne for planlegging av sabotasje mot WehrmachtNavnet på de væpnede styrkene i Nazi-Tyskland under andre verdenskrig..

Motstandsmenn

– Erling ble beskrevet som den stille og grublende av dem. Ragnar den muntre og livlige. I arkivene står det at Erling var fiskeriarbeider og Ragnar kontorist. De ble motstandsmenn.

– Det ble fortalt at de sto arm i arm da dødsdommen ble lest opp for dem. Så ble de kjørt hit til Trandum for å henrettes. Etter krigen ble de funnet i grav nr. 16. Ragnar og Erling lå side om side i hver sin kiste. Døde de forgjeves? Nei, ikke hvis vi klarer å stå sammen om å beskytte det de døde for, sa kongen.

<-Ragnar Fredriksen (19)

Henrettet i Trandumskogen, 28. juni 1943.

I sin tale avla kong Harald presidentene Putin og Trump hver sin visitt da han svarte på sitt eget retoriske spørsmål om hva det vil si «å verne om friheten og verdiene våre»:

– I verden betyr det blant annet å vise gjensidig respekt for landegrenser. At vi respekterer internasjonale lover og regler. At vi kan samarbeide med og stole på hverandre innen et fellesskap av allierte stater. Et fellesskap som nettopp ble bygget på ruinene av 2. verdenskrig – for å forhindre nye verdenskriger.

– I Norge betyr det å ha et folkestyre der flertallet erkjenner at en av deres viktigste oppgave er å ta vare på mindretallet. Der ingen står over loven, og der alle mennesker er like mye verdt, poengterte kongen.

Alt for Norge

Avslutningsvis minnet kong Harald om at han er den tredje norske monarken som har tatt valgspråket «Alt for Norge», og at det impliserer i ytterste konsekvens å ofre alt – også livet – for Norges frihet og selvstendighet.

– Ragnar Fredriksen og Erling Karlsen var to av de mange som ga livene sine for at vi i dag kan leve som frie mennesker i et fritt og selvstendig Norge. Vi skylder dem alle en stor takk, sa kongen før han avrundet:

– De ga – Alt for Norge.