Kommunene får fem milliarder mer: – Mer penger er feil svar

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum syns det er feil medisin når regjeringen blar opp fem milliarder ekstra til kommunene. – Igjen velger regjeringen minste motstands vei.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Fredag la regjeringen frem fem milliarder ekstra til kommuner og fylker i 2024, og tilsvarende for 2025.

Kommunene har etterlyst en økning, og regjeringen sier at pengene kommer fordi kommunene har hatt svakere skatteinntekter enn ventet og fordi kostnadene har økt.

Men sjeføkonom Øystein Dørum i NHO mener dette er feil medisin.

– Igjen velger regjeringens minste motstands vei, og bevilger mer penger. Men mer penger er feil svar på utfordringene, sier Dørum i en kommentar E24 har fått tilsendt på e-post.

Overfor E24 utdyper Dørum:

– Hvis man ser på kommuneøkonomien i makro de siste ti årene, så har de med unntak av 2022 og 2024 hatt sterkere inntektsvekst enn det man så for seg.

Dermed har kommunene fått større disposisjonsfond, som de kan trekke på i krevende tider, påpeker han.

– De mindreinntektene de har i år er beskjedne sammenlignet med det de har hatt av ekstrainntekter og mindreforbruk i tidligere år, sier Dørum.

– Hvis man at mener at kommunene skal styre seg selv og spare i gode tider og bruke mer i dårlige tider, så velger regjeringen i stedet minste motstands vei nå, sier han.

Brenna: – Trygt og ansvarlig

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) erkjenner at fem milliarder ekstra ikke vil løse alle utfordringer.

– Dette kommer ikke til å løse alle problemene kommunene har, sier Brenna til E24.

– De kommer fortsatt til å måtte gjøre tøffe prioriteringer. Mange steder er hovedutfordringen å få tak i nok folk, ikke at de har for lite penger, sånn at det blir fortsatt tøft for kommunene.

Fredag la kommunal- og distriktsminister Erling Sande og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna frem en pakke med fem milliarder mer til kommunene i 2024, og tilsvarende i 2025. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Brenna mener imidlertid at pengebruken er ansvarlig, selv om det nå kommer nye milliarder oppå de 460 milliarder oljekronene regjeringen har foreslått å bruke til neste år.

– Denne bevilgningen gjør at vi er på samme uttaksprosent fra fondet, 2,5 prosent. Det er fortsatt 100 milliarder opp til handlingsregelen, sier Brenna.

Med det mener hun at regjeringen kunne ha brukt 100 milliarder kroner mer uten å gå over taket i årlig pengebruk på tre prosent av Oljefondets verdi.

– For inneværende år er dette langt på vei å betale for aktivitet som allerede har funnet sted, så dette vil ikke påvirke temperaturen for 2024. For 2025 er ikke budsjettet vedtatt ennå, men vi mener dette sammen med det vi har lagt frem i statsbudsjettet fortsatt er trygt og ansvarlig, sier hun.

Vil omfordele bedre

Dørum etterlyser andre tiltak for å gjøre kommunene mer robuste. Han viser til at utfordringene vil øke fremover, i takt med aldring og økte utgifter.

– Det er selvsagt noen kommuner som har økonomiske utfordringer. Men dette bør håndteres ved å omfordele bedre mellom kommunene og med å prioritere, og ikke bare gi den samme ekstrasummen per innbygger til alle kommunene, sier han.

– Mener du at regjeringen bidrar til å utsette nødvendig omstilling i kommunene?

– Perspektivmeldingen viser at det blir en aldring i befolkningen, lavere oljeinntekter, lavere vekst og økt inndekningsbehov. Det må løses mellom å bruke offentlige ressurser smartere, øke deltagelsen i arbeidslivet og få ned sykefraværet.

Bekymret for økt pengebruk

Dørum skulle ønske at pengene hadde kommet som del av behandlingen av statsbudsjettet i oktober.

– Fem milliarder ekstra bidrar til et mer ekspansivt budsjett. Dette burde vært del av den ordinære budsjettforhandlingen, så man kunne se alt i sammenheng, sier Dørum.

Han påpeker også at økt pengebruk kan få konsekvenser for rentesettingen. Mange ventet et rentekutt i år, men så langt er det utsatt til mars neste år.

– Dette er en detalj i det store og hele, men økt pengebruk øker offentlig etterspørsel. Alt annet like, øker dette aktivitetsnivået i økonomien, og det påvirker renten, sier han.