Knøttsmå insekter gir store helseproblemer hos sau og storfe

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Sau med symptomer på blåtunge. (Foto: Marie Myklatun Krosness / VET)

Sykdommen blåtunge spres av det blodsugende insektet sviknott. Ett enkelt bitt er nok.

For første gang siden 2009 er den alvorlige sykdommen blåtunge påvist i flere sauebesetninger og hos storfe i Norge. 

Sykdommen kan ha alvorlig konsekvenser for både dyrenes helse og velferd. Blåtunge er en såkalt liste 1-sykdom. Mistanke skal meldes umiddelbart til Mattilsynet.

Det er et pågående utbrudd av sykdommen i Europa. I september spredde den seg til Norge. 

Rammer drøvtyggere

Blåtunge er en alvorlig virussykdom som rammer drøvtyggere. Først og fremst rammer den sau. Sykdommen kan være alvorlig for dyrene. 

Viruset kan ikke smitte mennesker. 

– Det var ikke helt uventet at sykdommen ble påvist i Norge ettersom det var et utbrudd i Danmark i sommer. At vi har blåtungesmitte i Norge, er en alvorlig situasjon for norsk husdyrnæring.

Det sier Annette Kampen. Hun er fagansvarlig for småfe ved Veterinærinstituttet.

Sau med symptomer på blåtunge og blødning og skum fra munn. (Foto: Annette Hegermann Kampen / VET)

Den varianten av viruset som har dukket opp nå, er en annen enn den som ble påvist i 2009.

Men i likhet med den gangen startet det også nå med et utbrudd i Nederland. Det har deretter spredt seg til naboland og videre nord i Europa.

– Påvisningene vi har i Norge er i hovedsak i Agder. De er en del av det større utbruddet i Europa, forteller Marie Myklatun Krosness. Han er fagansvarlig for storfe ved Veterinærinstituttet.

Smitter ikke direkte mellom dyr

Blåtunge smitter mellom dyr kun via det mygglignende insektet sviknott. Det vil si at smitte ikke overføres direkte mellom dyr. 

I Norge finnes det flere arter av sviknott som kan overføre smitte mellom dyr. Blåtunge kan også overføres fra mor til foster eller via sæd.

Sviknott på hud som suger blod. (Foto: Inger Sofie Hamnes / VET)

– Vi tror at sviknotten som bærer på viruset, sannsynligvis har kommet med vinden til Norge fra Danmark og smittet besetninger her, sier Krosness.  

Sviknotten er bare aktiv i sommerhalvåret. Smittespredningen vil derfor stoppe opp helt når temperaturene blir lavere, og det blir senhøst og går mot vinter. I Norge har vi forhåpentligvis litt lenger sviknottfri enn det de har lenger sør i Europa. 

Blåtunge kan være dødelig for sau. I utbruddet i Nederland har man sett store tapstall, spesielt hos sau.

Sykdommen gir dårlig helse og velferd

Kampen forteller at hos sauer som blir smittet, er det ganske stor fare for at de dør av sykdommen. 

Blåtunge gir feber og kan gi sår og blødninger i munn og nese. Den kan også gjøre dem halt, gi hevelser i hodet og blødninger i indre organer. 

– Det er en svært alvorlig sykdom både helsemessig og dyrevelferdsmessig, sier hun.

Mattilsynet har blant annet innført tiltak i en sone som inkluderer kommunene der smitten er påvist. 

Målet er å begrense spredning av sykdommen til andre deler av landet. Det har krevd tett samarbeid mellom flere.

Unikt samarbeid når slike hendelser oppstår

– Den gode samarbeidsånden som preger det norske landbruket under slike hendelser, er helt unik, forteller Lars-Erik Rondestveit. Han er beredskapsansvarlig for blåtunge-hendelsen på Mattilsynets hovedkontor.

Når en hendelse oppstår jobber Mattilsynet, Veterinærinstituttet, næringen, Veterinærforeningen og privatpraktiserende veterinærer tett sammen for å håndtere situasjonen. 

– Det er ingen som ville klart det store arbeidet på egen hånd. Dette samarbeidet er helt avgjørende for å lykkes, sier Rondestveit.

Veterinærinstituttets laboratorier tar imot prøver fra mistanker om sykdom meldt inn til Mattilsynet. De får også prøver fra bønder som ønsker å dokumentere helsetilstanden i sin egen besetning.

I prøvene som sendes inn, undersøkes det både for gener fra viruset og for antistoffer mot sykdommen. I tillegg er instituttet involvert i rådgivning. De gir oppdatert faglig kunnskap til både Mattilsynet, husdyrnæringen og allmennheten. 

– Vi bidrar også med kart og oppdaterte lister over mistanker og påviste sykdomstilfeller via våre nettsider og via direkte kontakt med Mattilsynet, sier Kampen.

Tankmelk-screening for å få mer kunnskap

Veterinærinstituttet har gjort såkalt tankmelk-screening i områder der det er høyere risiko for introduksjon av sviknott som bærer smitte.

– Tankmelk-screening baseres på antistoffer. Hensikten er å få mer kunnskap om utbruddets omfang. Dersom en ku har vært infisert, vil det skilles ut antistoffer i melken. Når antistoffer påvises i melk, betyr dette at ett eller flere dyr i besetningen har vært utsatt for blåtungesmitte, sier Krosness.

Hun forsikrer at dette ikke påvirker kvaliteten på melken.

Utplassering av sviknottfeller

Ekspertene på Veterinærinstituttet samler også inn og analysere sviknott fra bestemte steder i Sør-Norge. De gjør dette for å avgjøre når sviknotten slutter å være aktiv og dermed ikke sprer smitte lenger. 

Hver felle består av et UV-lys og en liten vifte plassert over en «trakt» av fin netting. Den leder ned i et glass med såpevann. 

Sviknotten tiltrekkes UV-lyset fra fellen. Dermed blir den blåst ned i trakten for så å bli fanget i glasset.

Sviknottfelle plassert utendørs. (Foto: Hannah Schønhaug)

– Først og fremst gjør vi dette for å kunne si når sviknottsesongen er over. Det er plassert ut sviknottfeller på enkelte gårder i Agder, Rogaland og Østfold. Derfra samler vi inn ukentlig, helt til vi ser at sviknotten ikke lenger er aktiv, forteller Krosness.  

På laboratoriene ser de hvor mange sviknott som har sugd blod. Når de ser at det er mange som ikke suger blod lenger, sier de at sviknottsesongen er over. 

Informasjon om sviknottfri periode sammen med annen informasjon om utbredelse av viruset hos dyra kan blant annet brukes til å se hvilke tidsrom og områder der det vil være mindre risiko for smittespredning forbundet med forflytning av dyr.

Hør på hele podcasten her: