2 weeks ago
8
Solaktiviteten har vært høy i 2024. Her et bilde fra 10. mai i år. (Bilde: NASA SDO)
Temperaturen er fortsatt høy, og vannet er skjevt fordelt på kloden. Dessuten er sola meget aktiv, og "spiser" satellitter nå om dagen.
Hei igjen. Det ble en klar andreplass for årets november på den globale temperatur-topplisten. Men la oss starte med et lite tilbakeblikk. I begynnelsen av januar i år skrev jeg at:
«2024 kommer til å lede lenge, men kan «sprekke» på slutten dersom det kommer en overgang til La Niña.»
Det kom aldri noen La Niña denne høsten, og dermed går det mot et rekordvarmt 2024, selv om det avsluttes betydelig kjøligere enn fjoråret. Her er temperaturkurven fra klimatjenesten i EUs Copernicus-program, når en måned gjenstår:
Global temperatur, med 2023 og 2024 uthevet med farger. (Bilde: C3S/ECMWF)
Come-back for solaktiviteten
Gjennom det siste tiåret har jeg noen ganger omtalt enkelte forskere som har varslet/spådd global nedkjøling på grunn av en forventet svak solsyklus. Disse spådommene har tatt helt feil, både når det gjelder global temperatur og solaktiviteten. I løpet av 2024 har det nemlig vist seg at denne solsyklusen har blitt betydelig sterkere enn den forrige (som var den svakeste på hundre år).
Her er en oppdatert figur med diverse indekser for solaktiviteten. Vi ser tydelig at den nåværende solsyklusen er sterkere enn den forrige, men ikke unormalt sterk:
Indekser for solaktiviteten, målt i henholdsvis UV-området (Mg II) og mikrobølge-området (F30 og F10.7). (Bilde: Universitetet i Bremen)
Den høye solaktiviteten er dårlig nytt for eiere av småsatellitter i lave baner, fordi Jordas atmosfære utvider seg og dermed bremser opp satellittene mer enn planlagt. Mange små kommersielle satellitter er nå i ferd med å falle ned.
Det er et tankekors at den store småsatellitt-bølgen i rombransjen vokste fram under den svakeste solsyklusen på hundre år. På pluss-siden må nevnes at sola nå også "rydder bort" mye romsøppel i lave baner.
Vann på land
Når det gjelder grunnvannet, innsjøene og innlandsisen rundt om på kloden, så har NASA nå regnet seg fram til utløpet av september måned, med data fra satellittene GRACE-FO:
Satellittmålt endring i tyngdefeltet, omregnet til regional vann-høyde. (Bilde: NASA)
Vi ser fortsatt den store forskjellen mellom tørken i Amazonas og de store vannmengdene i Afrika i år.
Mens vi sitter her og COPer ...
Avslutningsvis, det var et klimatoppmøte (COP 29) i Baku for noen uker siden, og det kom ingen store overraskelser der. Global temperatur er i ferd med å suse forbi 1,5 grader’n, selv om vi ikke kan regne med noe rekordvarmt 2025. Og varmere blir det på sikt, selv med disse optimistiske prognosene for CO2-utslippene:
Årlige CO2-utslipp for noen store aktører, i et optimistisk scenario. (Data: IEA, Grafikk: CarbonBrief)
Merk at IEA-prognosen her bare går fram til 2050. Deretter har man foretatt en meget optimistisk videreføring av utslippstrenden, ned til et nullnivå.
Vil man kunne klare slike kraftige kutt i utslippene? Neppe med bare politikk alene, men kanskje med ny teknologi på energisektoren. Vi får se.
Grovt sett kan man si at verdenssamfunnet har tre alternative kriseplaner for å unngå for store skadevirkninger fra global oppvarming:
- Plan A: Meget kraftig reduksjon i utslippene av klimagasser.
- Plan B: Fest sikkerhetsbeltene! (Klimatilpasning for de som har råd til det).
- Plan C: Klimafiksing for å redusere solinnstrålingen. (Produksjon av mer skyer, eller utplassering av solskjermer i verdensrommet.)
I 2025 har jeg tenkt å skrive litt mer her på bloggen om Plan B og Plan C.
Men før det ses vi igjen her på bloggen på nyåret, for en oppsummering av året som gikk, og med tips for 2025.
English (US)