KI-forskere får nobelpris: En av dem advarer mot teknologien

John Hopfield og Geoffrey Hinton ble i dag tildelt årets nobelpris i fysikk etter oppdagelser innen kunstig intelligens.

De har brukt verktøy fra fysikk for å utvikle metoder som er grunnlaget for dagens maskinlæring, står det på nobelprisens nettside.

– De har bygget mye av grunnmuren til moderne kunstig intelligens, sier fysiker og KI-ekspert Inga Strümke.

Hopfield og Hinton beskrives som svært viktige for den formen for kunstig intelligens vi kjenner i dag.

– Hadde det ikke vært for disse to karene, hadde vi sannsynligvis ikke hatt ChatGPT i dag, sier Strümke.

Dette er årsaken

Det er nevrale nettverk som er grunnen til at kunstig intelligens fungerer. Hopfield og Hinton har bygget opp et stort grunnlag av forsking på nevrale nettverk.

– Det er hele grunnlaget for det som er kult innenfor kunstig intelligens i dag, forklarer Strümke.

Mange tenker på språkmodeller som ChatGPT når man snakker om kunstig intelligens. Men fagfeltet har eksitert mye lenger enn de moderne språkmodellene.

Før Geoffrey Hinton sitt arbeid visste man ikke hvordan vi skulle trene opp store nevrale nettverk, forklarer KI-ekspert Morten Goodwin.

– Det var han som fant det ut. Det er hans virkelig store bidrag, sier Goodwin.

Hinton laget en metode på 1980-tallet som handlet om «hvordan man kan trene opp de store nevrale nettverkene.» Det er dette arbeidet med nevrale nettverk som har gjort at vi har fått en KI-revolusjon, forklarer Goodwin.

«Gudfaren» til kunstig intelligens

Hinton har av mange fått kallenavnet gudfaren til kunstig intelligens, blant annet på grunn av hans sentrale rolle tidlig i forskningen på KI.

– Også veldig mange av de store forskerne på kunstig intelligens-fagfeltet har sittet på hans lille kontor i Toronto, i kjelleren, på 1980-tallet og 1990-tallet.

Han er også kjent for å advare mot farer ved kunstig intelligens.

I fjor sa Hinton opp stillingen sin i Google for å kunne snakke mer åpent om risikoen knyttet til teknologien, skriver NTB.

Til The New York Times sa Hinton da at deler av ham angrer på det han har viet livet til.

– Jeg trøster meg med den vanlige unnskyldningen: Hadde ikke jeg gjort det, ville noen andre ha gjort det, sa han.

Hinton har lenge pekt på ulike utfordringer ved algoritmer, forteller Morten Goodwin.

– Vi forstår hvordan de lærer, men ikke hvordan de faktisk fungerer. Og det at vi ikke forstår disse store algoritmene, sånn som ChatGPT, er ganske skummelt, sier han.

– For da har vi heller ikke kontroll over hva disse faktisk gjør, sier Goodwin.

Goodwin mener nobelkomiteen har valgt en verdig vinner.

– Det er helt åpenbart. Det er et veldig godt valg.