Selger billig strøm med tap – eier­kommunene blør

De siste dagene har strømmen i Nord-Norge kostet omtrent 1 øre per kilowattime. (Nettleie og avgifter kommer i tillegg.)

For kundene er det glade dager. Men kraftselskapene og eierne deres går glipp av mye penger.

Varanger Kraft alene har det siste halve året hatt en inntektssvikt på 150 millioner kroner. Det utgjør nesten 20 prosent av årsomsetningen.

– Vi snakker her om strømpriser helt ned mot ett øre. Produksjonskostnaden for å lage en kilowattime er det mangedobbelte av det ene øret, sier Terje Skansen, konsernsjef i Varanger Kraft.

Normalt sett skal strømprisene stige om vinteren, men det skjedde ikke nå.

– Dette er en uventet situasjon, sier Skansen.

Fulle magasiner

Prisen styres av tilbud og etterspørsel, og nå er tilbudet stort. Det skyldes vått vær.

– Vannmagasinene i Nord -Norge er fylt nesten til randen. Spesielt i den sørlige delen av prisområdet vårt, som er i Nordland, sier Skansen.

Dette forsterkes ved at det er lite forbruk. Skansen har strøm å selge, men ikke nok kraftlinjer for å tilby den til kundene.

– Vi kommer ikke i gang med kraftkrevende industri. Mange av de potensielle prosjektene som skulle vært startet opp, er ikke startet opp fordi vi ikke har nett.

Skansen er bekymret for konsekvensene hvis situasjonen vedvarer.

– Vi skal betjene lån. Så får det også en konsekvens for eierne våre, hvor vi har anbefalt å ikke ta utbytte for 2024.

Blant de sju kommunene i Øst-Finnmark som eier kraftselskapet, er Sør-Varanger.

Ordfører Magnus Mæland (H) hadde regnet med et utbytte på 12,5 millioner.

– Og det er 12,5 millioner vi må finne andre plasser.

– Hvor ser du for deg at nedskjæringene kommer?

– Vi står i en stor omstilling nå. Vi har tatt store kutt allerede. Men økonomien til kommunen er ikke bærekraftig i dag, og måtte bli endret uavhengig av dette bortfallet.

Mæland regner med at kommunen nå havner på den såkalte Robek-lista. Det vil si at de kommer under en slags statlig administrasjon, og må få godkjent planer for å komme ut av det økonomiske uføret.

– Vi hadde ikke klart å dekke inn merforbruk fra 2022 og 2023. Vi gikk til valg på trygg styring og en god økonomi, og det skal vi få, sier Mæland.

Vadsø kommune er allerede på Robek-lista. I fjor fikk de utbetalt 7,6 millioner i utbytte fra Varanger Kraft, og i planen har de lagt opp til omtrent et samme de neste årene.

– Alle inntekter som skrumper inn, gjør jo at situasjonen blir verre. Men vi jobber jo med saken, og vi er jo nødt til å ta inn over oss det som skjer, sier ordfører Wenche Pedersen.

Pedersen drømmer om at inntektene fra kraftlaget kan gå rett inn i et næringsfond, men Vadsø har en jobb med å få orden på økonomien før det kan skje.

Gode inntekter for kommuner i sør

Mens kommuner i nord går glipp av forventede inntekter, er det mer lukrativt enn normalt å være kraftkommune i Sør-Norge.

Jon Rolf Næss er leder i LVK, Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar.

– Det virker nokså stabilt, det fenomenet at dere i nord har nesten gratis strøm, mens vi i sør har betydelig høyere strømpris, selv om den har gått ned, sier Næss.

Selv sitter han i Bykle kommune i Setesdal, og opplever at landet er delt i to.

– Det er frustrasjon i begge landsdeler, men med ulik problemstilling. I sør er problemet høye strømpriser særlig til næringslivet. Strømstøtten slår inn og hjelper husholdningene.

Kommunene der kraften produseres, tjener penger via såkalt konsesjonskraft. Det er en andel av den produserte strømmen som kommunene har rett til å bruke – vanligvis ved å selge den på en børs.

I tillegg har mange kommuner eierandeler i kraftselskapene, slik at de får del i overskuddet gjennom utbytte.

– Selv om prisene har gått ned, tjener kommunene fortsatt mer enn de har gjort historisk. Grovt sett det siste tiåret har prisen ligget på 30 øre per kilowattime. Nå er den gjerne på 40–50 øre, men med kolossale svingninger også fra time til time, sier Næss.