Kan Ukraina stole på Vesten?

1 month ago 15

Ukraina kjemper en desperat kamp for å holde forsvarslinjene i øst. Hvis vestlige stormakter svikter kan Ukrainas selvstendighet gå tapt.

tirsdag 27. august kl. 20:46

De siste dagene er Ukraina blitt utsatt for noen av de mest voldsomme russiske missil- og droneangrepene siden fullskala-invasjonen i februar 2022.

Russland har avfyrt flere hundre missiler mot byer over hele landet.

Sist lørdag markerte ukrainere verden over landets selvstendighetsdag. I Ukraina pågår kampen for frihet og selvstendighet hver dag ved fronten og i forsvaret av ukrainske byer.

Ukrainas overraskende invasjon av den russisk Kursk-provinsen er et dristig forsøk på å endre krigens gang. Russlands massive luftangrep de siste dagene kan være Putins hevn.

Og i Donbas fortsetter en langsom og særdeles blodig russisk offensiv mot strategisk viktige ukrainske byer.

Det som skjer på den politiske fronten i USA og Tyskland er utenfor Ukrainas kontroll. Men faren for politiske omveltninger i disse landene kan utvikle seg til en katastrofe for Ukraina.

Det er en risiko for at støtten fra sentrale vestlige land reduseres eller faller bort. Da vil Vladimir Putin få rett i at Russland holder ut lenger enn Ukraina og deres vestlige partnere.

Det er for lengst blitt en utmattelseskrig.

Den største usikkerheten er knyttet til det amerikanske presidentvalget i november. Donald Trump lover at hvis han vinner valget skal han i løpet av ett døgn sørge for at det blir fred i Ukraina.

Trump sier ikke hvordan det skal skje, men det er grunn til å frykte at Ukraina kan bli presset til å akseptere en fred på Putins premisser.

I motsetning til Trumps løfter er Putins krav til forhandlinger tydelige.

I juni sa han at fire ukrainske regioner skal tilhøre Russland, og at Ukraina må trekke søknaden om å bli medlem av Nato.

Kreml vil altså diktere nabolandets utenriks- og sikkerhetspolitiske kurs. Ukraina vil bli et lydrike, som Belarus.

USA er Ukrainas viktigste partner. Tyskland er nest viktigst. Det er ukrainerne som kjemper, men de er avhengige av vestlig støtte for å stå i den russiske aggresjonen.

Nå øker oppslutningen om ytterfløyene i tysk politikk kraftig. En fellesnevner for partiene på ytre høyre og venstre er at de vil komme Putin i møte og stanse den militære støtten til Ukraina. De krever fredsforhandlinger nå.

Det høyreradikale Alternativ for Tyskland (AdF) kan bli det største partiet i delstatsvalgene i Sachsen, Thüringen og Brandenburg i september. I disse delstatene i øst sier nesten en av tre velgere at de vil stemme på AfD.

På den andre ytterfløyen har den ytterliggående og venstrepopulistiske forbundet Sahra Wagenknecht (BSW) på noen måneder blitt en politisk maktfaktor med en oppslutning på 10 til 20 prosent i de tre delstatene.

På nasjonalt nivå er AfD det nest største partiet, mens BSW med om lag åtte prosent ligger langt over sperregrensen foran det neste valget til Forbundsdagen.

Selv om de representerer motpoler på den politiske skala, er begge partiene mot å støtte Ukraina i krigen og sterkt innvandringskritiske.

Oppslutningen om AfD kan øke ytterligere etter at en syrisk 26-åring drepte tre mennesker i Solingen i helgen. Terrororganisasjonen IS hevder at gjerningsmannen var en av dem.

Da Volodymyr Zelenskyj talte i den tyske forbundsdagen i juni protesterte både de høyre- og venstreradikale med å holde seg borte.

Hvis noen lurer på hva hestesko-teorien betyr, er det bare å se til Tyskland. Ytterfløyene finner sammen i viktige saker.

Da Russland gikk til fullskala-invasjon av Ukraina talte forbundskansler Olaf Scholz om et tidsskille.

Tyskland ble Ukrainas viktigste støttespiller i Europa. Men AfDs og BSWs vekst viser at det har skjedd et stemningsskifte i tysk opinion.

Den upopulære koalisjonsregjeringen av sosialdemokrater, liberale og grønne er ikke upåvirket. Fordi regjeringen sliter med budsjettunderskudd har finansminister Christian Lindner, ifølge avisen Frankfurter Allgemeine, tatt til orde for midlertidig å fryse ytterligere militær støtte til Ukraina.

En talsmann for den tyske regjeringen sier at landet vil videreføre støtten til Ukraina, så lenge det er nødvendig.

Det har i to og et halvt år vært gjentatt som et mantra av vestlige ledere. Det har også vært bred enighet om at det er opp til Ukraina å avgjøre tidspunkt og betingelser for fredsforhandlinger.

Å gi etter for Putins krav er for Ukraina ensbetydende med en kapitulasjon. Skulle det skje taper Ukraina kampen for selvstendighet og Vesten all troverdighet.