Kan fantasien forberede oss på en usikker fremtid?

Når forskere flest skal finne svar på spørsmålene sine, dokumenterer og analyserer de gjerne data de har kommet frem til gjennom observasjon, eksperimenter eller arbeid med historiske kilder. 

De er forsiktige med å spå om framtida. Grunnen er at ingen har erfaring med den ennå.

Men ved Universitetet i Oslo (UiO) jobber noen forskere med framtida.

– Vi spør ikke bare hva folk tenker om framtida. Vi spør også hvordan de forestiller seg at den ser ut, sier Bodhisattva Chattopadhyay.

Bodhisattva Chattopadhyay leder en rekke forskningsprosjekter som omhandler science fiction og framtid. (Foto: UiO)

Han leder en forskningsorganisasjon hvor forskere på tvers av seks land jobber sammen. De ser på spørsmål om klima, historiefortelling, kunstig intelligens og ikke minst science fiction. 

– Vi samarbeider blant annet med kunstnere. Resultatene fra forskningen er ikke bare artikler og bøker, men skjønnlitteratur, film, danseforestillinger, kontoer i sosiale medier og en utstilling, forteller Chattopadhyay.

Nyttig kunnskap fra periferien 

Når vi ser for oss framtida, hva er det egentlig forestillingene våre er basert på? 

Noe kommer kanskje fra framskrivinger og scenarioer politikere bruker for å planlegge for framtida. 

I vår tid er disse fulle av dystre spådommer om demokratier i krise, en klode ødelagt av krig og klimaendringer, og en aldrende befolkning som trenger mer omsorg enn velferdsstaten kan tilby.

– Mange er også sterkt inspirert av populærkulturen, særlig science fiction. Men dette er hovedsakelig kulturelle uttrykk fra den vestlige og engelskspråklige verden, påpeker forskeren. 

Sammen med kollegaene sine har han samlet borgere fra det han omtaler som periferien. Fra Sør-Amerika, Afrika, Asia og et lite kaldt land i nord med 5,5 millioner innbyggere.

– Målet har vært å skape en bevissthet om at folk ser for seg framtida ulikt etter hvor de er i verden. Og å vise at det faktisk går an å se for seg noe annet enn de etablerte forestillingene. 

Kurator Annelise Bothner-By mener utstillingen skiller seg fra mye annet man kan se på museum. (Foto: UiO)

For å få frem ny kunnskap har de utviklet metoder gjennom workshops i 19 land. De har møtt kunstnere, forskere, ingeniører og FN-ansatte. Ikke minst har de møtt «vanlige folk». 

De skal snart gjøre metodene tilgjengelige så hvem som helst kan bruke dem selv.

Utstilling basert på ideer fra lokal ungdom 

I Norge er utstillingen Beyond Barcode på Oslo Museums avdeling Interkulturelt Museum et konkret resultat av forskningsprosjektet. Her kan publikum utforske sju ulike framtidsscenarioer. De er basert på ideer fra lokale osloborgere. 

– Vi lot det være helt åpent. Vi spurte folk hva de så for seg om 30, 50 og enda flere år, forteller Bergsveinn Thorsson. Han er museolog og kulturforsker.

Han utviklet utstillingen sammen med Chattopadhyay, grafiske designere, scenografer og ansatte ved museet. Forskerne var forsiktige med å legge føringer. Dette skulle være en fantasifull prosess. 

– På overflaten ser det gjenkjennelig ut. Kanskje særlig visuelt. Deltagerne så for seg skyskrapere og svevefartøy. Det er omtrent som man kan se i populære science fiction-filmer. Men ser man nøye etter, kan man få øye på noen radikale ideer, påpeker Thorsson.

Undervannshotellet Havria er et eksempel. Det er nemlig et luksushotell, men for alle. Det kan være et tilfluktssted for en som trenger pause eller for en som er på flukt fra krig.

– Sosiale forskjeller ble helt sentralt. I scenarioene handler det om å fjerne de begrensningene som eksisterer i dag. I flere ideer vil teknologien løse problemer. Det kan for eksempel være gjennom roboter.

Frykten for klimaendringer preger mange ideer om framtida. Og i utstillingen er dette synlig. Flere scenarioer er for eksempel plassert i et Oslo som ligger under vann.

– Men klima er overraskende nok ikke dominerende. Det handler mer om hvordan vi vil ha det etter at klimakrisen er løst eller etter at vi har tilpasset oss et annet klima. Det kan for eksempel være med kollektivtrafikk under vann.

Museer viser ikke lenger bare fortid 

– På et museum forventer folk ofte utstillinger om fortida, sier Annelise Bothner-By. Hun er sammen med Anders Bettum del av kuratorgruppen fra Oslo Museum. 

– Så når vi stiller ut framtida, virker det kanskje overraskende. Men museer er også opptatt av å bevare ting for framtida. Og uansett om vi jobber med framtid eller fortid, så har museet en rolle i å skape felles fortellinger som aktualiserer erfaringer i det samfunnet vi lever i akkurat nå. 

Scenarioet Beyond Tøyen viser visjoner om Tøyen som en høyteknologisk «smart city» i år 2100. Der er det direkte demokrati, offentlig boligsektor og lykkelige innbyggere med mye fritid. (Foto: UiO)

Å jobbe tett med forskere beskriver kuratoren som gøy og givende. 

– Vanligvis starter man med forskning og så lager man utstillingen etterpå for å vise hva man har funnet ut. Dette er helt annerledes. Her var arbeidet med utstillingen også del av en forskningsprosess.

Bothner-By forteller at framtidsscenarioene begeistrer alle fra barnehagebarn til bestemødre. Publikum får være med på å tenke og skape visjonene om hovedstaden i framtida. 

– Her er det ikke så viktig hvem som er avsender. Det meste er kollektivt skapt og hele tiden litt i endring. Også publikum kan være med å endre utstillingene, forteller hun. 

Forskerne bidrar til FN 2.0 

I 1987 kom FN-rapporten «Our common future», også kjent som Brundtland-rapporten. 

Den satte bærekraftig utvikling på den internasjonale agendaen. Den har også vært et grunnlag for FNs arbeid siden. I 2021 lanserte FNs generalsekretær Antonio Gutierrez en ny visjon: «Our common agenda».

– Det er nok en erkjennelse om at bærekraftsmålene og en felles framtid ikke har fungert. Verden trenger heller å bli enige om et sett framtidsorienterte ideer, sier Bodhisattva Chattopadhyay. 

Da Bergsveinn Thorsson fikk høre osloborgeres forestillinger om framtida, gjenkjente han mye fra science fiction. Under overflaten lå det likevel visjoner om å utjevne sosiale forskjeller. (Foto: UiO)

Agendaen inkluderer tolv nøkkelforslag. Et av dem er å oppgradere FN. 

Og her kommer forskningsorganisasjonen inn. Forskerne samarbeider nå med UN Global Pulse. Det har som oppgave å utvikle et FN 2.0 – et nytt FN som kan jobbe enda bedre.

– Vi bidrar i ett av fem prioriterte områder. Det som kalles strategisk framsynthet. Det gjør vi gjennom å holde workshops med våre metoder for å komme frem til endring og innovasjon på tvers av FN-systemet.

Å tenke om framtida er beredskap

Metodene forskerne har brukt, føyer seg inn i en lang tradisjon. Den går ut på å la befolkningen delta i beslutningsprosesser og politikkutforming. Dette ifølge Bergsveinn Thorsson.

– Men man kan ofte få en følelse av at det ikke tas på alvor, sier han. 

I møte med en framtid vi ikke kjenner, kan det faktisk være en livsviktig øvelse å sette ulike folk sammen for å tenke nytt om hva vi skulle gjort i en radikalt annerledes situasjon. 

– Det handler om å få folk til å tenke over hva vi egentlig vil at skal skje. Men også å se for seg et helt vilt scenario og tenke på hvordan vi vil håndtere det.

Forskeren har ofte blitt møtt med latter når han trekker frem science fiction som en ressurs.

– Det handler kanskje om romvesener og andre påfunn. Men det som gjør en sci-fi-film eller -bok god, er at den snakker til samtida vår. Vi har jo visjoner om apokalypse og krise, men hvordan ser egentlig et karbonnøytralt samfunn ut? 

Han forteller at sånn det er nå, har vi en klimakrise. Likevel fortsetter vi å gjøre det samme som før. 

– Med våre metoder vil vi prøve å komme ut av mønstre vi er låst til og se nye muligheter.