Kan de syriske flyktningene dra hjem nå?

Sånn så det ut da flykninger kom til Danmark i 2015. Kan vi forvente at flyktningene drar hjem nå? (Foto: Shutterstock / NTB)

Etter Assad-regimets fall i Syria er et av de store spørsmålene om og hvordan syriske flyktinger kan vende hjem. Hva skal til for at det lykkes?

Etter 13 lange år med borgerkrig og 54 år med brutal ledelse fra Assad-familien er president Bashar al-Assad blitt styrtet fra makten i Syria og har flyktet ut av landet.

Hva kan eller vil nå skje med de millioner av syrere som har flyktet fra landet i løpet av den blodige konflikten?

Flere politikere har uttrykt ønske om at syreriske flyktninger skal vende hjem. Både Fremskrittspartiet i Norge og Det Konservative Folkeparti i Danmark argumenterer for at det kan være på tide med retur nå som Assads styre har falt.

Men hvor realistisk er dette akkurat nå?

Dette har den danske forskningsavisen Videnskab.dk diskutert med tre forskere.

Har de i det hele tatt et hjem?

Sune Haugbølle er professor i globale Midtøsten-studier ved Roskilde Universitetet (RUC).

Han har fulgt situasjonen i Syria tett og har gjennom forskningen kontakt med flere syrere i Danmark.

– Først og fremst er det generelt et stort håp blant mange syriske flyktninger om å vende hjem, sier han til Videnskab.dk.

– Men for mange syrere eksisterer ikke lenger hjemmet de forlot. Syria er et land hvor infrastruktur og boliger er ødelagt etter mange års borgerkrig, og det finnes ikke nok boliger til dem som ønsker å vende hjem.

Selv om Assad-regimet nå har falt, vil det ta tid før boligene kan gjenoppbygges.

– Hvis alt utvikler seg slik mange håper, kan gjenoppbyggingen av landet kanskje starte om halvannet til to år. Selv da vil mange andre stå foran i køen, for eksempel de som allerede befinner seg i regionen.

Tall fra Røde Kors viser at 5,6 millioner syriske flyktninger har flyktet fra landet. Mange til naboland i regionen som Libanon, Tyrkia, Jordan og Irak.

Over 6 millioner er internt fordrevne i Syria.

– Hvem som har mulighet til å vende hjem først avhenger av om du har gode familieforbindelser i landet og ressurser til å reise tilbake, sier Haugbølle.

– De færreste bestiller en flybillett på sparket. Mange vil vente å se om situasjonen blir mer stabil før de tar en så stor beslutning som å gi opp livet de har her og flytte tilbake. For øyeblikket er de bare glade på sine familiers og hjemlandets vegne.

Syrere i Danmark mangler tillit til hjemlandet

En ting er gjenoppbygging av boliger og infrastruktur. Noe annet er å gjenoppbygge tilliten til systemet, institusjonene og menneskene generelt. 

Ifølge ny forskning er dette en utfordring for mange syrere i Danmark.

Karen Nielsen Breidahl er integrasjonsforsker og lektor ved Aalborg Universitet. Hun forsker på flyktningers og innvandreres erfaringer og utfordringer i landene som har tatt imot dem.

Hun leder forskningsprosjektet MIGTRUST, som er finansiert av Norges forskningsråd, hvor flyktninger blant annet har svart på spørsmål om tillit til både hjemlandet og vertslandet.

Forskningsprosjektet er ennå ikke publisert.

Likevel har Videnskab.dk fått tillatelse til å referere til den delen som handler om syrernes tillit, basert på data bearbeidet av forskere og samlet inn av Danmarks Statistik.

Blant annet blir syrerne i Danmark spurt: Mener du at de fleste mennesker i Syria er til å stole på, eller at du bør være forsiktig når du omgås andre?

Her svarte bare 20 prosent av syrerne i Danmark at de hadde generell tillit til sine medmennesker i hjemlandet. Langt større andel, 48 prosent, har tillit til folk i Danmark.

Bare 8 prosent har tillit til det syriske rettssystemet, 5 prosent til mediene og 20 prosent til det syriske utdanningssystemet.

Selv om tallene stammer fra rundt årsskiftet 2023/2024, altså før Assad-regimets fall, er det viktige tall å merke seg, sier Karen Nielsen Breidahl.

– Denne store mistilliten handler ikke bare om det politiske systemet, men gjenspeiler en grunnleggende mistillit til flere institusjoner i Syria, sier Breidahl.

– Uansett hvem som ender opp med å ta over makten vil mange institusjoner være de samme. Det vil stort sett være de samme menneskene som utgjør befolkningen, dermed også de 80 prosentene det ikke er tillit til.

Lignende tall for Norge

Hos de syriske flyktningene i Norge er tallene tilnærmet de samme, så resultatene gjelder ikke bare syrerne i Danmark, påpeker hun.

Hun mener derfor at det vil kreve mye for syrerne som bor i utlandet, inkludert de i Danmark, å gjenoppbygge tilliten til mange viktige elementer i hjemlandet.

– Å bygge tillit til andre mennesker og institusjoner skjer ikke over natten. Forskning på hva som fremmer tillit viser at personlige erfaringer spiller en stor rolle, forklarer Karen Nielsen Breidahl.

– Sett i det perspektivet kan vi argumentere for at det er de personlige erfaringene flyktningene har fra Syria som skaper mistilliten til landets institusjoner. Så selv med de positive historiene fra Danmark, er det sannsynligvis langt fra nok til å gjenopprette tilliten.

Hva skjer i mellomtiden?

Ifølge Sune Haugbølle og Karen Nielsen Breidahl kan det altså kreve både nye boliger og gjenoppbygget tillit før mange av de syriske flykningene kan og vil vende hjem.

 Det betyr ikke at flyktninger snur ryggen mot hjemlandet sitt fordi de fortsetter å engasjere seg i det danske samfunnet, påpeker Nauja Kleist. 

Hun er seniorforsker i migrasjon og global orden hos Dansk institutt for internasjonale studier, DIIS.

– Mange har kanskje en forestilling om at jo mer en integrerer seg i et mottakerland, desto mer distanserer en seg fra hjemlandet. Slik er det ikke nødvendigvis. Tvert imot.

Hun har de senere årene arbeidet med somaliske diasporagrupper. Det vil si: Befolkningsgrupper som lever spredt utenfor sitt hjemland og hvordan de håndterer tilhørighet og gjenoppbygging av sitt hjemland.

– Danmark er jo et foreningsland, og det har mange somaliere som bor her tatt til seg. De starter foreninger for konkrete initiativer, som hjelp til å gjenoppbygge skoler, sykehus og annen infrastruktur i katastroferammede områder i Somalia, forklarer hun.

– Det er også en viktig del av islam å hjelpe dem som trenger det. Ofte samles en transnasjonalt for eksempel via WhatsApp, for å hjelpe familiemedlemmer og bekjente både i og utenfor Somalia. Det hjelper også å ha integrert seg godt og være ressurssterk.

Nauja Kleist har ikke forsket på syriske flyktninger eller situasjonen i Syria, så hva som nøyaktig kreves for at de kan vende hjem, kan hun ikke uttale seg om.

Men en påstand hun har med seg fra sin forskning på diasporagrupper fra Somalia og dessuten Ghana er at deres engasjement i hjemlandet lønner seg:

– Hvis du ønsker å vende tilbake, kan det være en stor fordel – kanskje til og med nødvendig – å ha bidratt underveis, slik at du ikke har vært isolert uten å bidra eller opprettholde kontakten.

Referanser: