I et bredt belte på rundt 200–300 meter på begge sider av elvebredden er all bebyggelse enten delvis eller totalt ødelagt.
Noen steder er husene helt borte, og man kan så vidt skimte rester av grunnmuren stikke opp av gjørmen.
Trær knekt som fyrstikker under den voldsomme kraften av flommen ligger strødd.
Biler ligger delvis begravd i gjørme. Andre er kastet opp i de få trærne som har klart å motstå stormen.
Småbyen Swannanoa, langs elven ved samme navn, er blant de hardest rammede etter orkanen «Helene».
Fjellbyer i Nord-Carolina skulle i utgangspunktet vært trygge for orkaner.
Men slik ble det ikke da «Helene» traff forrige lørdag.
Se video fra Swannanoa under, trykk på symbolet for lyd:
– Vi hadde fått advarsler om at det ville bli uvær, og at vi skulle holde oss innendørs. Men vi var ikke forberedt på det som kom, forteller Dara Cody (50).
Fremfor en liten brosteinslagt gangsti ligger en matte med «Welcome» på. Ellers er det fint lite som tilsier at det en gang stod et hus her.
– Jeg var inne i huset mitt da elven begynte å stige med voldsom fart og kraft. Det hørtes ut som en flymotor, og bakken begynte å riste.
Cody skjønte brått at hun var i livsfare. Hun måtte ut og vekk.
Hun kom seg bak rattet på bilen sin og kjørte mot høyere grunn.
Slik reddet hun livet, samtidig som hun mistet alt.
– Da elven ble et hav, forsvant huset mitt og alt jeg eide. Og jeg hadde ikke forsikring.
Å mangle forsikring var hun ikke alene om.
En undersøkelse som Washington Post har publisert viser at under én prosent av de rammede husene i Nord-Carolina var forsikret mot flom.
Orkanen rammet seks ulike delstater. Flere steder har fortsatt ikke strøm, vann, eller dekning på mobilnettet.
Dette vet vi:
- Over 220 er bekreftet døde i Nord-Carolina, Sør-Carolina, Georgia, Florida, Tennessee og Virginia.
- Flere hundre er fortsatt savnet, og mange småbyer i fjellene er ikke mulig å komme frem til.
- Over halvparten av dødsfallene skjedde i Nord-Carolina, der orkanen skapte en voldsom flom.
- «Helene» er den dødeligste orkanen i USA siden «Katrina» i 2005. Den gang døde 1392 personer.
Under orkanen «Katrina» var George W. Bush president, og han fikk massiv kritikk for håndteringen av krisen.
Nå omtaler kritikere av president Joe Biden og visepresident Kamala Harris orkanen «Helene» som «Kamalas Katrina».
Vil raseriet etter orkanen vippe valget i Trumps favør?
Eller kan det gi Harris en uventet fordel?
De som bor i de rammede områdene mener at varslingen i forkant, og særlig redningsaksjonen i etterkant, har sviktet.
– Nødetaten har registrert at huset mitt er borte, men jeg har ikke fått noe tilbud om et annet sted å sove. Jeg kjører rundt og tar én natt om gangen, sier Dara Cody.
Hun er overbevist om at flommen vil påvirke det kommende valget.
– Det vil være avgjørende for hvordan jeg stemmer, jeg er veldig skuffet over regjeringen, sier hun.
Naboen hennes bor i et telt utenfor det som en gang var hans hus. Han er for deprimert til å bli tatt bilde av, forklarer han.
I hus som fortsatt står, ligger møbler druknet i gjørme.
Nord-Carolina er en vippestat
, som kan være med på å avgjøre presidentvalget.Trump leder på målingene, men Harris ligger like bak. I Georgia, som også ble hardt rammet av orkanen, er det omtrent dødt løp.
Fredag ble det kjent at nødetaten FEMA nesten er tom for penger til resten av orkansesongen.
Donald Trump, som har besøkt flomrammede områder to ganger, hevder at pengene er blitt brukt opp på migranter som strømmer inn i USA.
Trumps påstand gjentas gang på gang i konservative medier som Fox News, mens liberale medier som ABC tilbakeviser det, noe FEMA også gjør.
Samtidig har visepresident Harris gått ut og lovet 750 dollar, nær 8000 kroner, til hver familie rammet av flommen.
– Byen vår er totalt ødelagt. Det ser ut som om den er blitt bombet ned til grunnen. Og så skal folk her få 750 dollar? Det er et slag i trynet, mener Robby Cate (38).
Som flere andre vi treffer i fjellbyen, er han bevæpnet.
– Jeg driver en butikk, og hadde innbrudd dagen etter flommen. Nå går jeg ikke ut av huset uten våpen, og går aldri ut etter det er mørkt, forklarer han.
– Støtten til Kamala Harris er borte vekk. Jeg skal stemme på Donald Trump, med stolthet, hvis jeg får muligheten, legger Robby Cate til.
Mange frykter nemlig at det ikke blir mulig å avvikle valget i de rammede fylkene, og at det dermed vil kunne svekke Trump, i stedet for Harris.
– Det burde koste Kamala Harris dyrt at regjeringen ikke har klart å hjelpe oss, mens milliarder brukes på migranter og på krigen i Ukraina, sier Josh Benfield (35), som hjelper en eldre nabo fjerne gjørme fra kjelleren.
– Men kanskje man ikke klarer å gjennomføre valget her, og da vil det koste Trump mange stemmer, legger han til.
Valgmyndighetene har forsikret at valget vil bli gjennomført, men i kaoset etter orkanen mener mange at Trump-velgere i republikanske valgkretser blir sittende hjemme.
På delstatsnivå antas det likevel at det er Harris som vil tape flest velgere.
De 750 dollarene regjeringen er knapt nok et plaster på et blødende sår, mener Josh Benfield.
– Jeg vil ikke ta imot én dollar fra regjeringen. I fjellene hjelper vi hverandre. Det er det eneste gode som har kommet ut av katastrofen: Vi står sammen.