Tredje etappe i årets julestafett tar en av de mange som de senere årene har rykket opp fra Borgarting lagmannsrett til Høyesterett. Tonje Vang ble utnevnt i det siste statsrådet før juleferien, etter å ha vært i Borgarting siden 2011. Hun blir den andre dommeren i Høyesterett som er utdannet ved Universitetet i Tromsø.
– Gratulerer med ny jobb! Hva var det mest krevende du jobbet med i 2024, bortsett fra å skrive jobbsøknad?
– Under dyktig ledelse av pensjonert lagmann Hans-Petter Jahre, var jeg medlem av et regjeringsoppnevnt utvalg sammen med professor Ørnulf Øyen, og Jens J. Andenæs som utvalgssekretær. I juni avga vi NOU 2024: 12: Håndheving av mindre narkotikaovertredelser. Arbeidet var omfattende, politisk betent og faglig utfordrende. Sentralt i mandatet var å vurdere straffeprosessuelle tvangsmidler for å avdekke narkotikalovbrudd, en lovregulering av reaksjonsfastsettelse for personer med rusmiddelavhengighet og forebygging av narkotikaovertredelser overfor barn og unge. Jeg lærte at du kommer i mål – uansett hvor vanskelige det er – når du har med deg de beste folkene, og alle drar lasset sammen.
– Du får diktatorisk makt til å beslutte én lovendring. Hva velger du?
– To gode kandidater trer frem. Den ene er å heve den offentlige salærsatsen i tråd med Salærrådets anbefaling, og den andre er å endre rettens sammensetning i lagmannsretten i straffesaker fra to til tre fagdommere. Begge sakene handler om rettssikkerhet og tillit til rettspleien. Ettersom jeg ikke har nok diktatorisk makt til begge lovendringene, satser jeg på at Advokatforeningen/Forsvarergruppen fortsetter det gode arbeidet med den første saken gjennom demokratiske prosesser, og jeg vil da bruke min diktatoriske makt på den siste. For at overprøvingen i lagmannsretten skal fylle sin funksjon og ha legitimitet, må lagmannsretten ha en sterk faglig sammensetning, og antallet fagdommere bør økes fra to til tre. Når det er sagt, tror jeg vi kommer langt med demokratiske prosesser også i denne saken. Statsråd Mehl har – på oppfordring fra blant annet Borgarting lagmannsrett – vist solid gjennomføringsevne ved å beslutte en evaluering av dagens ordning.
– Hvor skummelt var det å søke seg til Høyesterett? Litt oppmerksomhet blir det jo, og du har jo ikke søkt i de forrige rundene?
– Høyesterett har gjennom historien vært den institusjonen som har samlet landets fremste jurister, og har en ekstremt sterk stilling i norsk rettsliv. Å søke om en plass i dette tunge fagmiljøet, krever sitt. Jeg har latt tanken modnes over flere år. I senere år er det flere svært kompetente søkere som ikke har blitt innstilt, og det kan fremstå nesten umulig å nå opp. Disse flinke juristene har gått foran med et godt eksempel. Det er viktig at Høyesterett fortsetter å få sterke søkerlister. Terskelen for å søke må ikke bli altfor høy. Selv om man ikke får jobben, er det å vise interesse for embetet et kvalitetsstempel som jurist.
– Det har i år vært mye snakk om det voldsomme arbeidspresset for unge ambisiøse i de største advokatfirmaene i år. Synes du dette virker som noe det må slås ned på? Eller heller du mer mot at det er frivillig å gå akkurat den karriereveien?
– Hvis det skjer systematiske brudd på arbeidsmiljøloven, må det slås ned på. Men de største advokatfirmaene har høyt tempo, og kravstore og pengesterke klienter, noe arbeidet alltid vil bære preg av. For å jobbe i bransjen må man være dedikert og fleksibel, og muligheten for faglig utvikling er stor.
– For ikke å snakke om muligheten til å bli søkkrik. Det blir du ikke i domstolene! Hvor mye jobbet du selv i starten av karrieren?
– Har alltid jobbet mye – og det har alltid gitt meg mye.
– Har du en bok du kan anbefale å lese?
– «Når du går» – av Lars, Kari og Ola Bremnes. En samling av varme og humoristiske tekster som handler om det å miste, om å vokse opp i den nordnorske landsdelen jeg kommer fra, og om hvordan flere av våre folkekjære sanger er blitt til. For eksempel «E du nord», og den første linja som kan gå rett inn i alles liv: «Det e ikkje alltid det går sånn som du hadde tenkt».
– Jeg er nok mest sørøst, innser jeg. Hvis du ikke skulle vært jurist, hvilken utdannelse ville du helst valgt?
– Jeg vurderte psykologi på Universitetet i Tromsø, men innså at jobbmulighetene var mer varierte som jurist. Som dommer har jeg dessuten fått utløp for min interesse for hjernens egenskaper i alle mulige former, ikke minst innenfor vitnepsykologi og rettspsykiatrien.
– Og kanskje når du skal nedsette salærkravene. Men hvem har du lært mest av i din karriere?
– Borgarting lagmannsrett er en sjeldent fin arbeidsplass, med førstelagmann Marianne Vollan som den stødige kaptein om bord. Jeg har lært mye av mange dyktige kollegaer her gjennom en rekke år, og må spesielt trekke frem lagmann Eirik Akerlie. Jeg har vært heldig å få være i et ledertospann med ham gjennom flere år, og det finnes ikke en ting ikke han kan svare på. Han har betydd mye for meg i dommergjerningen. Fra tiden min i næringslivet, må jeg nevne tidligere juridisk direktør i Orkla ASA, advokat Karl Otto Tveter. Han tok sjansen på å ansette en litt uerfaren, men ivrig utreder som konsernadvokat, ga meg betydelige ansvarsoppgaver, og var en svært god læremester i både forretningsjuridiske, kommersielle og strategiske vurderinger. Hver dag lærer jeg også praktisk straffeprosess av min mann, Bjørn Rudjord, som er partner i advokatfirmaet Elden og fast forsvarer i Oslo tingrett. Fra den andre siden av bordet har jeg fått en større innsikt i det viktige forsvareroppdraget og betydningen av forsvarerrollen når ulike menneskeskjebner møter systemet.
– Hvilken tradisjon er viktigst for deg i julen?
– Her er det delt førsteplass. Den ene er julemiddagen med indrefilet av rein fra Hjerttind Rein, som er en liten samisk familieeid bedrift som driver tradisjonell reindrift i heimkommunen min, Salangen i Troms. Tilbehør er min mors kjøttkaker av elg og rein fra samme området. Til dessert er det multekrem, med multer fra samme sted, som min mor har plukket i store mengder. Den andre er å synge Deilig er jorden i Nordstrand kirke sammen med min mann og våre tre barn.
– God feiring!