Seier i lagmannsretten ble tap i Høyesterett for kvinne som tok kusmavaksine og senere ble ufør

Saksøkeren i den aktuelle saken var ansatt i den kommunale familietjenesten, da det i 2015 skjedde et utbrudd av kusma i kommunen.  Etter anbefaling fra kommunelegen tok hun derfor en oppfriskningsdose av MMR-vaksinen, som gir beskyttelse mot meslinger, kusma og røde hunder. Oppfordringen fra kommunelegen var basert på råd fra FHI.

Noen måneder senere utviklet kvinnen hodepine og nummenhetsfølelser i kroppen, og året etter fikk hun diagnosen multippel sklerose. Hun ble etter dette 100 prosent ufør. Kvinnen satte dette i sammenheng med vaksinen, men fikk avslag hos Norsk pasientskadeerstatning, som mente det mest sannsynlig ikke var årsakssammenheng mellom vaksinen og skadene.

Vil ha lavere beviskrav

Kvinnen gikk til sak, og vant frem både i tingretten og lagmannsretten. Grunnen til at Høyesterett nå har behandlet saken, er at det gjelder et mildere beviskrav til slike årsakssammenhenger dersom vaksinen inngår som del i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Tanken er at staten skal ta et ekstra ansvar for vaksiner som er «anbefalt» etter smittevernloven. MMR-inngår i det nasjonale programmet, men bare for barn – ikke for voksne.

Spørsmålet er om den voksne kvinnens vaksinasjon likevel skal regnes som «anbefalt» etter smittevernloven, slik at hun faller inn under det mildere beviskravet til årsakssammenheng. Både tingretten og lagmannsretten ga kvinnen medhold. Lagmannsretten skrev blant annet:

«Lagmannsretten mener (...) at statens lovforståelse vil gi urimelige og til dels vilkårlige utslag i enkelttilfellene. Som vår sak viser, kan det være nokså tilfeldig om man gjennomfører barnevaksinasjonsprogrammet mens man ennå er barn, og således fanges opp av forskriften, eller om man tar noen eller alle vaksinene som voksen. Det er ikke lett å se at disse tilfellene bør vurderes ulikt rettslig sett. Det samfunnsmessige behovet for vaksinering er det samme. Også rimelighetsvurderingen opp mot den skadelidte vil bli noenlunde den samme.»

Dissens i Høyesterett

Flertallet i Høyesterett kom torsdag til motsatt konklusjon. Flertallet peker blant annet på at reisevaksiner, som det gis en rekke råd om fra det offentlige, ikke regnes som «anbefalt» i lovens forstand.

«Så langt utleder jeg derfor av lovtekst, smittevernlovens system og forarbeider at vaksinasjoner som ikke er en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, men som gjennomføres etter anbefaling fra kommunen eller kommunelegen, ikke regnes som "anbefalte … vaksinasjoner etter [smittevernloven]"», skriver Thomas Christian Poulsen, og mener spørsmålet koker ned til om reelle hensyn kan veie opp for dette:

«Ankemotparten har også vist til pulveriseringshensyn og hensynet til å få befolkningen til å slutte opp om smitteverntiltak. Dette er imidlertid hensyn som generelt ligger til grunn for statens objektive ansvar for vaksinasjonsskader og den særlige bevisregelen, og som ikke kan begrunne en annen avgrensning av bevisregelens omfang enn den lov og forarbeider legger opp til.

Likhetshensyn, som det også har vært vist til, veier imidlertid tyngre. Det kan oppfattes urimelig at to personer som får den samme vaksinen, behandles forskjellig etter pasientskadeloven, utelukkende ut fra om vaksinen er tatt som ledd i barnevaksinasjonsprogrammet eller ikke. Samtidig er det truffet et bevisst valg om aldersbegrensning i barnevaksinasjonsprogrammet. En liknende avgrensning er gjort for vaksinasjon mot sesonginfluensa og covid-19, som bare for visse risikogrupper faller inn under det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.»

Mindretallet, men Ingvald Falch i spissen, er ikke enig i konklusjonen.

«Jeg er enig med førstvoterende i at det er begrenset hvor stor vekt det kan legges på reelle hensyn, blant annet fordi tolkningsresultatet vil ha økonomiske konsekvenser. Men som han er inne på, gjør visse likhetshensyn seg gjeldende. Den aktuelle MMR-vaksinen inngikk i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet for barn, og de samme smittevernhensynene begrunnet den generelle anbefalingen om at også uvaksinerte voksne tar vaksinen. A fikk dessuten anbefalingen ved et konkret smitteutbrudd. Gode grunner tilsier at den som tar vaksinen i et slikt tilfelle, ikke stilles dårligere enn den som tar den samme vaksinen under det nasjonale programmet.

Samlet sett er jeg derfor – som både tingretten og lagmannsretten – kommet til at den anbefalingen om å ta MMR-vaksinen som A fikk fra kommunelegen og FHI, var en anbefalt vaksinasjon etter smittevernloven. Da skal den for henne gunstigere bevisregelen i pasientskadeloven § 3 andre ledd brukes, med den følge at hun har krav på erstatning.»

Dommen finner du her.