Jenny (18) fikk oppfylt drømmen: Pappa bygget russebil av firmabil

– Jeg elsker å danse.

Det lukter litt støv fra melposene. På anlegget inne i en varebil i Spydeberg dundrer russelåter i bakgrunnen.

Foran danser Jenny Nesje Kristoffersen som aldri før.

– Det er kjempegøy, skriker hun mellom vokalene i det som har blitt hennes favorittsang.

Hun har Downs syndrom, men har siden hun var liten drømt om å bli russ. Det er noe ved den norske tradisjonen som fascinerer henne.

I 2015 var søsteren hennes russ, og Jenny ble inspirert.

– Jeg ble så glad da jeg fikk sitte i russebilen til søsteren min. De hadde høy musikk, og løp etter elevene på skolen min. Jeg har gledet meg til dette siden, sier hun.

– Snakker bare om russetiden

Men historien om 18-åringen og pappa Trygve Nesje handler om mer enn fascinasjon, russeklær og musikk.

Når melposene fra bedriften hans er levert, gjør Trygve varebilen om til Jennys russemaskin – med høyttalere, lys og feststemning.

Det er hans måte å sikre at datteren får feire russetiden på sine egne premisser. I snart to uker har hun rullet på veiene i Indre Østfold.

– Hun har gått på videregående for å bli russ. Det har vært det store målet hennes i flere år, sier han.

Det har ikke kostet mye – men det har krevd vilje og daglig innsats. Hver kveld ryddes bilen for paller med mel og rigges med en sofa for rulling.

– Det er lite arbeid sammenlignet med hva det betyr for henne. For Jenny er dette en drøm som går i oppfyllelse, sier Trygve.

Og Jenny? Hun danser, ler – og gleder seg til hver dag i russebuksa.

– Jeg snakker bare om russetiden, jeg, sier 18-åringen og gyver løs på en ny dans i melstøvet.

Se flere bilder her:

– Ny bølge av inkludering

Russetiden har i flere år, gjentatte ganger blitt fått negativ omtale. Allerede på ungdomsskolen har elever laget grupper og avtaler om russebuss. Flere har blitt kontaktet av kommersielle aktører.

Førsteamanuensis på Universitetet i Stavanger, Klara Øverland, er imponert over Jenny og faren fra Spydeberg. Hun mener ungdom som føler seg utenfor, trenger ekstra støtte.

– Uten den støtten kan russetiden bli en ekstra sårbar periode for enkelte, spesielt de med spesielle behov. Det er viktig at foreldre bidrar til en inkluderende russetid, sier Øverland.

Trøndelag fylkeskommune har et ønske om å bruke 2 millioner kroner på inkluderingstiltak for russen.

I Rogaland støtter de opp mot 50.000 kroner per arrangement. Flere andre fylker vurderer å støtte inkluderingstiltak for russen.

– Før pandemien var det utfordrende å få i gang gode tiltak. Det var mye rus, ulykker og utenforskap. Vi jobber fortsatt med å få ned dette, men nå er det en ny bølge av inkludering, sier hun.

Inkludert med hele hjertet

I en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning viste en rekke elever til at sjansen for å bli ekskludert under russetiden var stor.

Jenny Nesje Kristoffersen går på tilrettelagt opplæring på Mysen videregående skole, og er ikke russ med klassen sin.

Men medelevene har tatt henne imot med åpne armer.

– Jeg har aldri sett Jenny så sprudlende som nå. Hun var med på revyen, og da alle jentene var nervøse for å danse, løftet Jenny stemningen med det gode humøret sitt, sier Anna Ragnhild Støyle.

På Mysen videregående går inkludering som en rød tråd gjennom russetiden. Elevene sier de er stolte av å være en russegjeng som ikke ekskluderer.

– Vi er forskjellige, men har det gøy sammen. Jenny er like mye russ som alle andre. Det er viktig å se hverandre, sier Noah Søby.