– Jeg føler meg utnyttet

5 hours ago 7

Kortversjonen

Forretningsmannen Stein Lie anklager kunstner Bjarne Melgaard for utnyttelse i retten.
Melgaard forsøker å annulere en avtale fra 2020 som overførte mange av hans kunstverk til forretningspartnerne.
Lie sier han sammen med partneren sin har investert over 100 millioner kroner i Melgaard, uten fortjeneste.

Rettssaken mellom kunstneren Bjarne Melgaard og hans tidligere forretningspartnere er inne i sin andre uke.

Striden står om store deler av Melgaard kunstnerskap: Hundrevis av statuer, malerier og tegninger, pluss tusenvis av trykk, hvor ikke alt er produsert ennå.

I en hotellbar i 2020 skrev Melgaard over alt sammen til sine mangeårige forretningspartnere, Svein Roar Grande (51) og Stein Lie (71).

Nå forsøker han å få avtalen annullert.

Mandag inntok både Melgaard og Lie vitneboksen.

Forretningsmannen Stein Lie beskrev i retten seg selv som en amatør som kom inn i kunstmarkedet – og ble utnyttet av en proff spiller: Bjarne Melgaard.

– Jeg føler meg utnyttet når jeg ser dette i ettertid, sa Stein Lie i sin forklaring.

Lie var ingen kjent størrelse i kunstverdenen da han begynte å kjøpe Melgaard-kunst i 2006.

Han hadde bygget seg opp en formue gjennom dynefabrikken sin, butikkjeden Fru Lyng og bunadsbutikken Oslobunaden.

Lie beskrev seg selv og partneren Svein Roar Grande som to amatører som kom inn i et proft kunstmarked – og ble utnyttet av en erfaren spiller i Bjarne Melgaard, Norges mest kjente samtidskunstner.

Angrep Melgaards historie

Partene inngikk gjennom tolv år en rekke avtaler – i et stadig mer kaotisk samarbeid.

Melgaard har forklart seg om hvordan han var rusavhengig og brukte tunge narkotiske stoffer som krystallisk metaamfetamin, kjent som «crystal meth». I tillegg forklarte han at tall ikke var hans styrke.

Lie påpekte i sitt vitnemål at Melgaard hadde flere rådgivere rundt seg som skulle hjelpe han med «det han ikke var så god på». Lie viste blant annet til at Melgaard hadde en advokat, som laget utkastene til flere av avtalene partene inngikk de første årene.

– Han har rådgivere ved sin side hele tiden. Det har ikke Grande og Lie hatt, sa Lie.

Spørsmål og svar om saken

Hva er bakgrunnen for konflikten?

Melgaard, Lie og Grande hadde et forretningssamarbeid i mange år.

Partene undertegnet et titalls avtaler, som ofte ble reforhandlet og endret.

Samarbeidet var tidvis kaotisk. Begge parter mistet til slutt oversikten. Derfor ble de enige om å forsøke å sette en strek over alle tidligere avtaler med en ny avtale, kalt hovedavtalen.

På store fargekodede regneark ble det laget en oversikt over hva Melgaard hadde fått av penger, og hva Lie og Grande hadde fått av kunst.

Melgaard mener i dag at oversikten ikke stemmer. Han argumenterer for at han i en presset situasjon ble lurt til å tro at han skyldte de to partnerne masse penger.

Lie og Grande avviser dette – og sier det om noen er de som er offeret i saken.

Hva krever Melgaard?

Melgaard ber om at hovedavtalen blir kjent ugyldig. I tillegg:

Retten skal bestemmer hvilke verk som da skal være hans igjen.
Lie og Grande skal ikke få lov til trykke eller støpe nye kunstverk i hans navn.
Lie og Grande skal betale erstatning. Domstolen skal bestemme summen.
Lie og Grande skal betale kostnadene som følger med rettssaken.

Hva krever Grande og Lie?

Grande og Lie mener at Melgaard ikke har holdt avtalen mellom dem. De har derfor kommet med følgende motkrav:

Melgaard skal betale tilbake 4,8 millioner kroner de skal ha lagt ut for å betale andre kreditorer.
Melgaard skal betale 1,1 millioner kroner han skal skylde for husleie og mer etter å ha brukt et atelier og leilighet i Oslo.
Melgaard skal betale Grande og Lie 420.000 kroner for oppbevaring av kunsten hans.
Melgaard skal betale kostnadene som følger med rettssaken.

Hva avgjør hvem som vinner?

Sentralt i saken er paragraf 36 i avtaleloven. Den åpner for at avtaler kan kjennes ugyldige om retten kommer til at den er helt ensidig eller klart urimelig.

Tre advokater med ekspertise på feltet har vurdert avtalen for VG.

De mener avtalen er «uklar» og «uprofesjonell», men påpeker at det samtidig skal veldig mye til for å få hevet en avtale etter paragraf 36. Det er lov å inngå dårlige avtaler, påpeker advokatene.

I tillegg til innholdet i selve avtalen, åpner loven også for å vurdere hvilken tilstand Melgaard var i.

Melgaard har fortalt om årevis med narkotikabruk.

Melgaards fysiske og psykiske helse, samt hans økonomiske situasjon, vil derfor kunne ha betydning. Flere av vitnene er trolig innkalt for å kaste lys over dette.

Om «Melgaard ikke var ved sine ’fulle fem’, kan det være grunnlag for å sette til side hele eller deler av avtalen», har advokat Jon Wessel-Aas tidligere forklart til VG.

Hva er kunsten verd?

Dette er noe partene er helt uenige om – og som er viktig for regnestykket om hvem som skylde hvem hva.

Melgaards side har vist til estimater som sier at kunsten kan ha en verdi på 200 til 300 millioner.

Grande og Lies advokater argumenterer for summen er mye lavere.

Hovedavtalen: Kjernen i konflikten

Hovedavtalen er kjernen i konflikten. Det er den Melgaard nå krever annullert.

Hovedavtalen ble underskrevet for å slå strek over den innviklede bunken av avtaler som hadde bygget seg opp.

Partene skulle bli enige om hva Melgaard hadde fått av penger og hva forretningsmennene hadde fått av kunst. Hovedavtalen skulle gjøre at man kunne fortsette med rene ark.

I dag mener Melgaard at han ble lurt til å tro at han skyldte de to mange millioner kroner – og at avtalen ble underskrevet under press for å komme fri fra gjelden.
Grande og Lie mener de har investert godt over 100 millioner kroner og at Melgaard virkelig skyldte dem flere millioner da han underskrev avtalen.

– Vi har puttet penger på ham fordi han har mast. Så har pengene blitt betalt først. Og så har det vært mangler i leveransene [av kunst]. Derfor har denne minusen oppstått, sa Lie i sin forklaring.

Til slutt var kassa bunnskrapt, forklate Lie.

– Min konto gikk tom. Jeg brukte opp alt jeg hadde av penger og muligheter, sa Lie.

Spøkte med prisene på Melgaard

Lie sier han ikke sitter igjen med noen fortjeneste etter sitt årelange arbeid med Melgaards kunst.

Han kom med et stikk mot dagens markedspriser for Melgaards kunst da han fortalte at han nylig hadde kjøpt et Melgaard-trykk til 500 kroner i nettbutikken hans.

– Det er den eneste lukrative investeringen jeg har gjort i Melgaard til nå, sa Lie.

– Jeg er billedkunstner, jeg er ikke revisor

Melgaard vitnet i retten om et mangeårig samarbeid som ble stadig mer kaotisk. Pengenøden ble etter hvert også prekær.

Motpartens advokater presset Melgaard på hvilket ansvar han hadde for dette. Melgaard svarte ofte ved å vise til sin rusavhengighet.

På konkrete spørsmål om detaljer rundt betalinger og pengeoverføringer, ga Melgaard svar som:

– Det var i en periode hvor jeg ikke fulgte med på veldig mye på en veldig klar måte.

– Da var jeg ganske på kjøret.

– Jeg er billedkunstner, jeg er ikke revisor.

Motpartens advokat spurte blant annet Melgaard om en overføring av 160.000 dollar fra kunstnerens selskap til hans private konto i 2015.

I samme periode hopet regninger seg opp:

Et forlag ikke fikk betalt for trykkingen av en bok om Melgaard. Og eieren av galleriet i USA fikk ikke leien sin.

Hvorfor ble ikke disse pengene brukt på regningene, ville advokat Alex Borch vite.

– Mye fordi pengene gikk til dop, svarte Melgaard.

– Men 160.000 dollar? Jeg aner ikke hva dopprisen var på. Men det høres mye ut, fulgte Grande og Lies advokat opp.

– Men jeg opplevde kanskje ikke situasjonen så prekær da. For jeg ble lovet at leien av studioet skulle dekkes av Svein Roar Grande, svarte Melgaard.

Litt senere la han til at deler av de 160.000 dollarene gikk til å betale andre regninger.

– Det gikk til løpende regninger. Det var ikke sånn at jeg satt og ’spenda’ dem, sa Melgaard.

Regningene for bøkene og leie av galleriet er viktige fordi de ble en del av regnestykket som at Melgaard skyldte millioner da hovedavtalen ble underskrevet. Partene er i dag uenige om hvem som hadde ansvaret for disse regningene.

Rettssaken skal etter planen pågå frem til 1. november.

Read Entire Article