Overlevende forteller om «massakren» i Syria: – Alle ble skutt

Var det for godt til å være sant? I månedene etter at Syrias opprørere relativt lett styrtet det mangeårige regimet til eksdiktator Bashar al-Assad, stilte mange seg spørsmålet.

I forrige uke skjedde det man fryktet.

Voldelige sammenstøt brøt ut i kystområdene nordvest i landet torsdag 6. mars. Sikkerhetsstyrker, militser og krigere strømmet til regionen.

– Hele familier ble skutt i hodet. De kom inn i huset og skjøt alle mennesker i huset. De gjorde ingen unntak. Kvinner, barn og eldre – alle ble skutt, sier «Zeina» til NRK.

Hun er fra kystbyen Latakia. NRK kjenner identiteten hennes, men bruker ikke hennes ekte navn for å unngå å sette henne i fare.

– Vi var vitner til en massakre, sier hun.

Motstridende fortellinger

Syrian Observatory of Human Rights (SOHR), som overvåker situasjonen i Syria fra London, har så langt dokumentert rundt 1500 drepte. Blant annet i byene Latakia, Tartus, Hama og Homs.

Flere titalls massegraver er funnet, og FN fortalte om hele familier som ble henrettet.

Bilder og videoer på sosiale medier viser lik av barn og voksne i gater, trappeoppganger og på gårdsplasser. Væpnede menn som slår og tvinger folk til å ta oppstilling og bjeffe som hunder.

Dødstallene fortsetter å stige.

– Sikkerhetsstyrkene brant likene og kastet mange av dem i sjøen, så vi har ikke mulighet til å bekrefte antallet døde eller deres identitet, sier Louai til NRK.

NRK kjenner mannens fulle navn, men bruker bare fornavnet av hensyn til sikkerheten. Han bor utenfor hovedstaden Damaskus lenger sør i landet og er selv del av en kristen minoritet.

Ryktene florerer om det som har foregått.

• De som støtter det nye regimet, påstår at Syrias nye islamistiske regjering bestemt slo ned et opprør ledet av tilhengerne til det gamle, brutale Assad-regimet.
• Andre hevder at det var ren nedslakting av sivile og alawitter, minoriteten som Assad-familien tilhørte.

Louai er blant dem som hevder at tusenvis av mennesker fortsatt er savnet. Han forteller at væpnede menn gikk fra hus til hus og drepte alawitter. NRK har ikke verifisert det Louai forteller, men det stemmer med skildringer gjengitt av internasjonale nyhetsbyråer.

I videoer verifisert av CNN høres menn som snakker om å «rense» landet.

Nyhetsbyrået AP skriver at angrep på alawitter i kystbyen Beyda, mellom Latakia og Tartus, kan ha vært utført av lokale innbyggere som hevn for en massakre i 2013 da Bashar al-Assad var president.

– Hevnangrep

Det er vanskelig å få fullt overblikk over det som foregår i Syria nå, forteller Truls Tønnessen, seniorforsker ved FFI. Mange aktører er involverte:

• Det nye regimet og militsene det samarbeider med
• Ulike væpnede grupper og opprørere
• Land som Russland og Iran

Alle har en interesse av å fremme sin versjon av hendelsene og rette anklager mot hverandre.

– Det virker som om det var pro-Assad-gruppene som slo til først. Det er beregnet at de drepte 200-300, sier Tønnessen til NRK.

– Men så var det noen av disse andre militsene som er delvis assosiert med det nye regimet, som brukte anledningen til å gjøre hevnangrep mot alawittene.

Alawittene regnes som en spesielt utsatt gruppe fordi de knyttes til Assad-regimet.

Stoler ikke på regjeringen

Vitner har også fortalt at utenlandske krigere sto bak angrep. «Zeina» fra Latakia forteller til NRK at hun overhørte menn som ikke snakket arabisk.

Syrias president Ahmed al-Sharaa, som leder overgangsregjeringen, har fordømt angrepene og opprettet en granskingskommisjon som skal etterforske det som skjedde.

Han har tidligere også lovet å beskytte minoriteter og hindre at alawittene angripes.

«Zeina» mener at det er tomme ord:

– Ingen er trygge langs den syriske kysten, sier hun.

– I to hele dager sov vi ikke på grunn av skytingen. De går ikke bare etter alawitter, men etter alle minoriteter. De drepte kristne, prester og hele familier.

Seniorforsker ved FFI, Truls Tønnessen, har på sin side liten tro på at al-Sharaa og regjeringen selv støttet volden mot de sivile. Angrepene skjedde samtidig som styresmaktene jobber hardt for å få internasjonal legitimitet og prøver å bli kvitt sanksjoner.

– Det illustrerer at de ikke har full kontroll. Verken Assads støttespillere eller sine egne, sier Tønnessen.

En «syklus»

Nyheten om at regimet til president Bashar al-Assad hadde falt ble tatt imot med glede lettelse av mange. I gatene i Syrias byer var det store feiringer.

Flere håpet på en ny fremtid for Syria, som i årevis var preget av det brutale Assad-regimet, en blodig borgerkrig og brutaliteten til Den islamske staten (IS).

Men etter sammenstøtene og angrepene på sivile frykter flere at volden kan bre om seg på ny.

– Dette går inn i en syklus i Syrias historie, som gjentar seg med jevne mellomrom, der undertrykking av minoriteter veksles med selvstendighetskrav fra minoriteter.

Det sier universitetslektor Kjetil Evjen ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Han var blant dem som fryktet en ny borgerkrig. Spesielt fordi Syria er hjem til så mange forskjellige etniske og religiøse grupper.

Det er også omringet av naboer som har sin egen agenda, påpeker Evjen:

– Syrias naboer hjelper ikke spesielt mye til. De har forskjellige interesser, motstridende interesser og prøver i stor grad å påvirke Syrias innenrikspolitikk.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: