– Jeg fikk helt sjokk

Søsterens nyre er skåret løs og løftet ut av søsterens kropp. Nå skal den festes inne i henne.

Bodil gleder seg til å ta fatt på det nye livet – som energisk mamma i full jobb.

Hun har vært urolig for operasjonen, men idet hun får pustemasken over munnen, føler hun seg trygg og ivaretatt av de grønnkledde rundt seg.

Kirurgene på Rikshospitalet er jo blant landets dyktigste.

Øyenlokkene glir igjen.

Hun vet ingenting om at kirurgen som skal skjære i henne, har med seg en drikkeflaske fylt med vin.

Det var i 2007, mens hun studerte til å bli sykepleier, at Bodil Nilsen oppdaget nyreproblemene nyreproblemene Bodil hadde Hypertensiv nefropati, en nyreskade forårsaket av langvarig høyt blodtrykk, som gradvis kan føre til kronisk nyresvikt.sine.

Studentene skulle sjekke blodtrykket på hverandre, og Bodils var oppsiktsvekkende høyt.

Da hun skulle få sønnen Marius i 2009, måtte han tas med keisersnitt åtte uker før terminen, fordi svangerskapet ble for belastende for nyrene.

Hun ble med årene stadig mer trøtt og sliten, og jobben som hjemmesykepleier i Ringerike kommune, måtte gradvis trappes ned. Etter hvert måtte hun sove hele dagen mens Marius var i barnehagen, for å klare å være mamma på kvelden.

Det ble til slutt klart at Bodil trengte en transplantasjon for å fungere normalt.

– Jeg håpet på en restart av kroppen.

Det var storesøster Heidi villig til å gi bort en nyre for.

Blodprøvene viste at de to hadde nesten «tvilling-match», så alt lå til rette for en vellykket transplantasjon.

Da dagen kommer, 23. september 2015, gruer Bodil seg veldig til det som skal skje. Hun har vært gjennom flere operasjoner tidligere og selv jobbet på akuttmottak som sykepleier, men dette er noe annet.

Særlig er det vanskelig å tenke på hva hun utsetter Heidi for. Søsteren har to små barn hjemme, og en så stor operasjon er jo ikke uten risiko.

Da de triller av gårde med Heidi mot operasjonen, har Bodil en dårlig magefølelse.

Men det er to ulike kirurger som skal operere de to søstrene. Og det er ikke Heidi det skal gå utover.

På forhånd har Bodil og mannen Ole Gunnar fått vite at en nyretransplantasjon pleier å ta mellom to og fire timer.

Men fire timer passerer mens Ole Gunnar venter på gangen utenfor. Timene går. I skranken får han beskjed om at det ikke er uvanlig at det tar lengre tid enn antatt.

Han går seg en tur utenfor sykehuset, kommer inn igjen, men fortsatt er beskjeden at han bare må vente. Han får følelsen av at det er noe de ikke forteller ham.

Og det som har skjedd inne i operasjonsrommet er noe helt annet enn normalt.

I en senere rapport skriver Helsetilsynet Helsetilsynet Helsetilsynet er en norsk statlig etat som har ansvar for å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenester for å sikre at de er forsvarlige og i tråd med lovverket.at andre i teamet oppfatter kirurgen som «overstadig beruset» etter en pause.

«Han tok plass ved siden av LIS LIS Lege i spesialisering. En lege som er under utdanning for å bli spesialist innen et bestemt medisinsk felt.og skulle klippe over en tråd, men han klarte hverken å stå rett eller å klippe tråden,» står det i rapporten.

Deretter blir kirurgen bedt om å forlate operasjonsstuen.

Ifølge den senere tilståelsesdommen i Oslo tingrett, drakk han mellom trekvart og én liter
vin på kontoret sitt i en pause under operasjonen.

Først på kvelden våkner Bodil av narkosen. Ole Gunnar drar hjem til Sokna for å sove.

Men så blir det oppdaget blodpropp i den nye nyren. Den må tas ut, og hele transplantasjonen må gjøres om igjen.

Da Bodil våkner neste gang, har hun vært i narkose i svært mange av døgnets 24 timer.

Bodil er i dårlig form de påfølgende dagene. Først fem dager etter får hun vite at kirurgen hadde vært beruset under operasjonen.

Det føles godt da hun endelig kan forlate sykehuset, men Bodil merker at legeangsten har satt seg. Da hun skal tilbake til sykehuset for oppfølging, låser det seg helt. Hun, som selv er utdannet sykepleier, klarer ikke å gjennomføre en blodprøve, forteller hun.

Hun får søvnproblemer, våkner brått med bankende hjerte og mareritt, som om kroppen ikke tillater henne å sove.

Til tross for legeangsten, blir det mange turer til sykehuset i ettertid. Blant annet fordi det ble det brukt en feil tråd under operasjonen, som ga forkalkninger.

VG har vært i kontakt med kirurgen og forelagt ham kritikken og omtalen. Han ønsker ikke å kommentere saken.

Hun har i ettertid også hatt svært mange urinveisinfeksjoner og flere ganger blitt hentet i ambulanse, med mistanke om blodforgiftning.

Hun har stilt seg spørsmålet: Kan komplikasjonene ha kommet som en følge av at kirurgen opererte henne i alkoholpåvirket tilstand?

Men det er bare feil bruk av tråd hun har fått pasientskadeerstatning for. Bodil har prøvd å jobbe som hjemmesykepleier etterpå, men ble stadig syk. I 2017 ble hun ufør.

Statens helsetilsyn mente at problemene under operasjonen sannsynligvis skyldtes kirurgens tilstand. I sin rapport skrev de:

«Det inntraff flere alvorlige komplikasjoner som mest sannsynlig skyldes ruspåvirket (kirurg). Dette medførte at donornyren ble påført skade, i tillegg til at inngrepet ble betydelig mer omfattende enn planlagt.»

De fratok kirurgen legeautorisasjonen.

Det er flere ting som avgjør hvor god nyrefunksjonen blir etter en transplantasjon. Men:

– Selve operasjonen er en viktig faktor.

Det sier kirurg Niclas Kvarnström, som er verksamhetssjef ved Transplantationscentrum på Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg.

Nyreekspert: Niclas Kvarnström

– Reoperering, altså at man må operere på nytt, som denne pasienten opplevde, skjer kanskje i én av 30 tilfeller, anslår Kvarnström.

Han forklarer at en nyre ikke tar skade av en langvarig operasjon i seg selv. Det er hva nyren utsettes for underveis som kan virke inn.

– Det beste resultatet etter en nyretransplantasjon er at nyren fungerer perfekt, og det verste er at nyren ikke fungerer i det hele tatt, men det er også flere som havner et sted imellom, sier Kvarnström.

Kirurgen selv hevdet i forbindelse med rettssaken i Oslo tingrett at han kun drakk i en pause under operasjonen, og ikke deltok i selve inngrepet etter dette. Han mener at komplikasjonene som oppsto ikke hadde med alkoholinntaket å gjøre.

Kirurgen ble dømt til 24 dagers fengsel. Han anket straffeutmålingen, men lagmannsretten kom frem til samme konklusjon.

Hvor høy promillen var under inngrepet er det ingen som vet, for ingen tok blodprøve av legen før han ble kjørt hjem den dagen.

Da sykehuset først rapporterte om hendelsen, var virkestoffene allerede ute av kroppen hans.

Det har nå gått ti år siden operasjonen. Kirurgen har måttet teste seg jevnlig over flere år for å vise at han har lagt sine alkoholproblemer bak seg.

Helsepersonell som har mistet autorisasjonen, kan etter en tid med veiledning eller behandling som dokumenterer bearbeiding, søke om ny autorisasjon.

I februar i fjor fikk kirurgen som opererte Bodil ny autorisasjon fra Helsetilsynet.

Dette fikk Bodil først vite da VG fortalte henne det i november.

– Jeg fikk helt sjokk da jeg hørte det. Jeg sov nesten ikke den natten. Jeg trodde faktisk at han aldri skulle få den tilbake, sier Bodil. Hun vet at det etter hvert kan bli aktuelt for henne med en ny nyretransplantasjon og er redd for å møte på den samme kirurgen igjen.

– Synes du ikke det er riktig at han får komme tilbake til yrket sitt hvis han har lagt alkoholproblemene bak seg?

– Jeg har sympati med den delen av ham som et menneske med et rusproblem. Men en kirurg som velger å ta med seg alkohol og drikker under en operasjon, bør ikke få operere igjen. Jeg blir sint av å tenke på hvor mye han har ødelagt for meg og hele familien.

På spørsmål om det er noen relle sjanser for om Bodil kan treffe på den aktuelle kirurgen ved en fremtidig transplantasjon, svarer Oslo universitetssykehus: «Vedkommende kirurg har ikke lenger et ansettelsesforhold ved Oslo universitetssykehus.»

«Vi er naturligvis godt kjent med denne saken, og beklager de konsekvenser dette har fått for pasienten,» sier leder for transplantasjonsmedisinsk avdeling Janne Marlene Gripheim.

Sykehuset fikk krass kritikk fra Helsetilsynet etter hendelsen i 2015. Tilsynet konkluderte med at de brøt lovenlovenSpesialisthelsetjenesteloven §2.2 i forbindelse med hendelsen.

Helsetilsynets skrev i sin rapport om tilsynssaken at kirurgens tidligere rusmisbruk var kjent i organisasjonen, og det hadde kommet flere bekymringsmeldinger om at kirurgen kunne ha fått et tilbakefall. Likevel ble det ikke iverksatt tiltak som kunne fanget opp at kirurgen møtte ruspåvirket på jobb, skrev tilsynet.