Jakten på bisfenol A: Vi går lenger enn kravet for å sikre trygg mat

NILUs laboratorier er akkreditert, det vil si godkjent, for å utføre en rekke ulike analyser. Våre ansatte har derfor har godt innarbeidede rutiner på laboratoriet og strenge krav til dokumentasjon, skriver innsenderne. Bildet er et illustrasjonsfoto og er ikke fra NILUs laboratorie. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

DEBATT: Hvis matprodusentene vil sikre trygge produkter finnes det altså både rom og behov for forbedring. NILU bidrar gjerne, skriver innsenderne.

I saken «Fant ulovlig stoff – trekkes ikke fra markedet», publisert i VG 14. juli 2025, uttaler Anne Mette Wigdahl Østeraas i Mattilsynet at NILU ikke har brukt en godkjent metode når vi har testet barnematproduktene for miljøgiften bisfenol A (BPA). Det stemmer: Vi går lenger enn dagens krav.

Østeraas sier videre at analysemetoden som har blitt brukt av NILU, er en intern metode som ikke er godkjent i EU.

Med dette fremstår det som om vi som jobber i NILU har tatt metoden vi har brukt ut av løse lufta. Det stemmer ikke, og det vet både Mattilsynet, matprodusentene og VG. De har tidligere bedt om – og fått – en beskrivelse av metoden vår per e-post.

NILUs laboratorier er akkreditert, det vil si godkjent, for å utføre en rekke ulike analyser. Våre ansatte har derfor har godt innarbeidede rutiner på laboratoriet og strenge krav til dokumentasjon. Selv om analysene vi har utført i denne undersøkelsen ikke er akkreditert, arbeider vi hovedsakelig på samme måten som vi gjør med akkrediterte analyser.

En velutviklet metode med god internvalidering, rutiner for instrumentkalibrering og bruk av relevante internstandarder kan gi like presise og nøyaktige resultater som en akkreditert metode.

Vår metode finner 100 ganger lavere mengder BPA

Mattilsynet og produsentene av matvarene har forholdt seg til eksisterende lovverk. Når de har analysert produktene sine har de brukt laboratorier som benytter deteksjonsgrensen på 1 µg/kg, det vil si 1 mikrogram per kilo. Dette er dagens krav, basert på den akkrediterte eller «godkjente» metoden.

Vårt laboratorium har måleinstrumenter som kan oppdage svært mye lavere mengder BPA enn dette.

I tillegg har vi utviklet en egen metode basert på de norske og europeiske standardene NS-EN 1186-9, EN 13130-1:2004 og EN-13130-13:2005. Disse standardene er i samsvar med EUs krav til migrasjonstesting – det å teste om et kjemisk stoff kan flytte seg fra for eksempel matemballasje og over i maten den inneholder. Dette kravet er definert i EUs forordning 10/2011.

Vår egenutviklede analysemetode gjør at vi klarer å detektere svært lave BPA-konsentrasjoner. I forordning 10/2011 er altså deteksjonsgrensen, det vil si det man skal klare å oppdage, på 1 mikrogram per kilo matprodukt. NILUs deteksjonsgrense er på 0,01 mikrogram per kilo, en hundredel av det som er angitt i EUs lov om bruk av bisfenol A i kontakt med matvarer.

Forskning skal bidra til ny kunnskap

Med andre ord går vi lenger enn dagens krav. Det er det forskning handler om: Å kontinuerlig utvikle og forbedre eksisterende metoder for å kunne bidra til ny kunnskap.

Hovedgrunnen til at vi har utviklet nettopp denne nye metoden er at kunnskapen om BPA og de andre bisfenol-typene utvikler seg raskt. Vi lærer stadig mer om dem, takket være ny og uavhengig forskning som fortløpende produseres og publiseres. Noe av det vi lærer, er at bisfenoler har flere helseskadelige egenskaper enn man først var klar over.

Det er også grunnen til at EFSA (EUs mattrygghetsorgan) dramatisk strammet inn anbefalingen for hvor mye BPA man trygt kan få i seg hver dag i 2023. De gikk fra 4 mikrogram per kilo til 0,2 nanogram per kïlo kroppsvekt per dag. 

Det betyr at de strammet inn så det nye kravet nå kun er på en 20 000-del av det forrige – fordi ny vitenskapelig dokumentasjon viste helseskadelige effekter ved svært lave eksponeringsnivåer.

Innenfor loven, men fortsatt ikke trygt

BPA-nivåene NILU har funnet i sin egenfinansierte studie ligger som nevnt innenfor EUs gjeldende lovverk. De godtar 1 mikrogram BPA per kilo i matprodukter. Men EFSA er altså strengere enn dette: Deres regel at inntaket av BPA ikke bør være over 0,2 nanogram per kilo kroppsvekt per dag.

Når matprodusentene lager mat som oppfyller dagens EU-krav, vil fortsatt det å spise en vanlig porsjon overstige det EFSA anser som trygt.

Vår forskning og våre resultater viser altså at grenseverdien/deteksjonsgrensen på 1 mikrogram per kilo ikke er strenge nok. Det er altså ikke samsvar mellom dagens lovverk for migrasjon av BPA fra matemballasje og hva som er definert som helsefarlig av EFSA.

Poenget er altså at selv om dagens lovverk forbyr BPA, og setter en grense for hvor mye som kan lekke ut fra emballasjen, tillater lovverket fortsatt mer enn det helsemyndighetene mener er trygt. 

Det betyr at produkter kan være lovlige, men likevel ikke helsemessig forsvarlige – særlig for barn.

Dette viser hvor viktig det er at uavhengige forskningsinstitutter bidrar med videreutvikling og forbedring av godkjente analysemetoder – som etter hvert blir nye standarder og godkjente metoder i lovverk.

Hvis matprodusentene vil sikre trygge produkter finnes det altså både rom og behov for forbedring.

NILU bidrar gjerne.