Akkurat nå er et svært godt tidspunkt å gi Ukraina mer støtte. Av mange grunner.
Men først: Det nytter å støtte Ukraina mer enn vi gjør i dag. Russland er ikke uovervinnelige. Ja, det går feil vei i kampene, og det har gjort det en stund. Men fremgangen har en kostnad for russerne.
Å rekruttere soldater er kanskje et mindre problem for en diktator som ikke respekterer liv, men Putin vil slite med å føre krig på denne måten inn i evigheten. Oktober i år var den verste måneden siden krigens start for russerne når det gjelder tap av soldater: Om lag 1500 soldater skal ha blitt skadet eller drept hver eneste dag. 10.000 nordkoreanere betyr ikke så mye i det perspektivet.
Det er dessuten flere tegn på at russerne etter hvert vil slite med nok våpen og utstyr. Som at de tar i bruk eldgammelt, sovjetisk utstyr. Lagrene er ikke uendelige.
Derfor er ikke dette en krig Ukraina er dømt til å tape. Men de trenger mer hjelp for å lykkes.
Nå går de inn i en tøff og usikker krigsvinter.
Når Donald Trump nå skaper usikkerhet om USA vil gi like mye som før, er det ekstra viktig at Norge og andre europeiske land viser at vi ikke vil gi Putin denne seieren.
Norge har lovet Ukraina langsiktig støtte. Det er bra, også som et signal til Moskva: Vi har tålmodighet og er villig til å stå i dette lenge.
Men akkurat nå er det viktigere å gi mer på kort sikt. For, som sagt, det går ganske dårlig ved fronten nå. Og mer penger vil gi ukrainerne mer av det de trenger for å dytte Russland tilbake, som flere droner.
Et argument mot å gi mer penger, har vært at det uansett er problemer med å få produsert nok våpen. Det stemmer, når det gjelder våpenproduksjon rundt om i Europa.
Men Ukraina har kapasitet til å produsere mer våpen og utstyr selv. Droner, artilleri og pansrede kjøretøy. Får de nok penger til å øke produksjonen, vil det gjøre dem langt bedre i stand til å ta fra Putin overtaket.
Krigen er en grufull utholdenhetsprøve. Nettopp fordi Russland sannsynligvis ut i 2025 vil slite med særlig utstyr, betyr det noe at Ukraina får hjelp til å stå imot nå.
Det er ikke så rart at Ukraina sliter med å få rekruttert nok soldater til fronten, når mange blir skadet og drept hver dag.
Vi kan ikke hjelpe dem direkte med det. Men én ting kan bety noe for at flere ukrainere orker å fortsette kampen: At de faktisk har nok våpen å kjempe med.
Norge har kommet dårlig ut på statistikkene over hva vestlige land har gitt i støtte. Den viktigste årsaken er enkel: Vi har gitt mindre enn mange andre. Sverige og Danmark gir langt mer. Det er direkte pinlig.
Regjeringen har foreslått 15 milliarder kroner til Ukraina i statsbudsjettet for neste år. Det beløpet vekket null begeistring da det ble kjent.
Rett nok presiserer regjeringen at dette beløpet er «et gulv» – minimumsbeløpet Norge skal gi hvert år frem til 2030. Det skal komme mer penger neste år, blir det lovet.
Hvorfor i alle dager regjeringen ikke tar med i statsbudsjettet det beløpet den planlegger for å bruke neste år, er komplett umulig å forstå. Hvis det er ett signal regjeringen burde sende både til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og hans motstander president Putin, så er det at Norge skal støtte Ukrainas forsvarsindustri med mye ekstra penger neste år.
Heldigvis har Høyre nå kommet på banen, der Venstre har presset på i lang tid. Forslaget om å øke støtten fra 15 til 45 milliarder bør få regjeringens støtte.
Det er kanskje ubehagelig for statsminister Jonas Gahr Støre å gi etter, for med det innrømmer han at forslaget i statsbudsjettet var puslete.
Men her bør Støre komme Høyre-leder Erna Solberg i møte.
Hvis noen skal gjøre en ekstrainnsats nå, er det faktisk oss. Særlig når vi ser det i sammenheng med hva Norge har hatt i ekstra gassinntekter på grunn av krigen.
Vi bør bidra mer i denne kritiske fasen av krigen.
Vi vet at det vil bety noe. Går det mot fredsforhandlinger, bør vi gjøre alt for å sette Ukraina i en best mulig forhandlingsposisjon.
Det er også i vår egeninteresse: Å hjelpe Ukraina å komme på offensiven igjen er bra for vår sikkerhet.
Alternativet er at lærdommen fra denne krigen er at Putin kan ta seg til rette i sine naboland. Og komme unna med det.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.