Hyperallergiske Andreas kjøpte campingvogn til villkatt på hytta

– Dette er det nærmeste jeg kommer å ha et kjæledyr, sier Andreas Følling, mens han klapper fornøyd på en stor svart katt.

62-åringen bor i Mosjøen, men han og kona Merete Lund har hytte på Dønna på Helgelandskysten.

Og det var her det uvanlige vennskapet mellom en pensjonert lærer med kraftig pelsallergi og en omstreifende villkatt, startet.

Andreas og Merete hadde hørt naboene snakke om at det i flere år hadde bodd en ekstremt sky villkatt i et falleferdig uthus i området. Men de hadde aldri sett villkatten på nært hold.

En vinterkveld satt paret ute og så på stjernene, da de plutselig så en katt nærme seg i snøen. Den stanset opp om lag 100 meter unna.

Paret hadde hørt at villkatten livnærte seg mus, fugler og matavfall, og satte ut en skål med mat.

Da de sjekket matskålen dagen etter var den tom. Etter det begynte katten å luske rundt hytta. Men aldri nært nok til at paret fikk noen form for nærkontakt.

Før en sommerdag Merete og Andreas satt inne i stua og drakk kaffe med terrassedøra åpen.

Snek seg inn i hjertet

Plutselig ser paret at katten kommer inn og setter seg ned i døråpningen.

– Den satt og kikket på oss. Så kom den rett bort til meg og hoppet opp på fanget mitt.

Andreas forteller at han ble både overrasket og glad. Han beskriver seg selv som en ekte dyrevenn, som helt siden barndommen har ønsket seg et pelsdyr.

Det var Norsk Ukeblad som omtalte historien først.

Men en kraftig pelsallergi og astma satte en stopper for alle drømmer og håp og hund eller katt.

Så det ble en kortvarig kosestund før katten måtte ut.

Men det spesielle møtet hadde gjort noe med Andreas. Han kunne ikke glemme den sky villkatten, som hadde vist han en slik tillit.

Han fikk tak i et lite «hundehus», isolerte det med isopor og la inn reinskinn.

Det tok ikke lang tid før katten «flyttet inn» i nyhuset. Faktisk likte den seg så godt at den ble der hele vinteren.

Men selv om katten virket fornøyd, var ikke Andreas helt fornøyd. Tanken om at det måtte gå an å få til en enda bedre løsning begynte å ta form.

– Jeg kom til å tenke på at en campingvogn ville gjort susen.

Han kom over en gammel campingvogn som var til salgs. Det første han gjorde etter at campingvogna var ankommet Dønna var å montere en kattedør, slik at katten kunne komme og gå som den ville.

Mat- og vannskål og en varm dyne måtte også til. Så satte han inn en panelovn for å holde frosten unna om vinteren.

– En voldsom oppgradering fra kattehuset?

– He, he, ja. Men det var det verdt. Katten flyttet rett inn og har bodd i vogna siden. Den stortrives der, forteller Andreas.

Redd for at katteluka har snødd igjen

Kona Merete forteller at når paret er hjemme i Mosjøen, går tankene stadig til Dønna og katten, som etter hvert fikk navnet Frøken Annekatt.

– Har det snødd masse må Andreas utover til Dønna for å sjekke at katteluka ikke har snødd igjen. Vi må også utover med jevne mellomrom for å sjekke om katten har nok mat.

Gir beskjed når nok er nok

Hver gang Andreas har nærkontakt med Frøken Annekatt, må han ta astmamedisin.

Men også det er det verdt, forteller han, mens han drister seg inn i den luksuriøse katteboligen, som er tom nå midt på varme sommerdagen.

Annekatt har søkt tilflukt i buskaset i skyggen bak campingvogna.

– Når katten er «hjemme» er den ikke veldig glad for besøk. Verken av tobeinte eller firbeinte. Hun kan frese til meg hvis jeg kommer inn her helt uforvarende. Hun markerer at dette er hennes revir, og at ingen må komme for nært. Så helt tam har hun ikke blitt.

Kona Merete supplerer:

– Hun er både vill og tam på en gang. Hun gir tydelig beskjed når nok er nok. Jeg tror denne villkatten har det så godt som en villkatt kan ha det. Hun har flokken sin når hun selv bestemmer. Så er hun vill og fri når hun ønsker det.

Og hadde det ikke vært for den hersens allergien og astmaen, er ikke Andreas Følling i tvil om hva han ville gjort.

– Da hadde den blitt med oss hjem til Mosjøen og blitt huskatt hos oss. Når det ikke går er dette den nest beste løsningen.

Andreas Følling er glad for villkatten valgte seg ut akkurat dem når den først skulle oppsøke mennesker. Andre ville kanskje tenkt på helt andre, og mye mer drastiske løsninger enn å kjøpe en campingvogn.

– For oss var det aldri noen tvil. Katten skulle leve. Alle liv har sin verdi. Man må bare gjøre det beste ut av situasjonen. Som i dette tilfellet var å kjøpe en campingvogn.