2 weeks ago
11
– Vi kommer ikke tilbake dit at alle ser på Dagsrevyen, sier forsker.
Stortingspresident Masud Gharahkhani har tusenvis av følgere på Instagram. Men han håper unge folk også ser han på TV og i aviser. (Foto: Halvard Naterstad Dyb / NOVA)
Stortingspresidenten vår, Masud Gharahkhani, liker å ha mange følgere på Facebook og Instagram.
Der kan han si det han vil når han vil og hvordan han vil.
Det forteller han på Ungdatakonferansen onsdag 12. november.
Men han er også bekymret for at barn og unge ikke får nyheter fra såkalte redaktørstyrte medier, sånn som han selv og andre voksne er vant til.
De får dem nemlig fra influensere på Snapchat, TikTok og Instagram.
– Hvordan kan ungdommene da vite hva som er sant og ikke sant? spør han.
Og hva skjer når vi får nyheter om verden fra så mange forskjellige steder?
Forskere er også bekymret
Stortingspresidenten er ikke alene om å være bekymret.
Det er også mange forskere.
Blant annet Troy Saghaug Broderstad, som forsker på politikk, valg og demokrati ved UiT Norges arktiske universitet.
Han mener aviser og TV-kanaler er helt nødvendig for at vi skal få riktig informasjon om hva politikerne våre holder på med.
Troy Saghaug Broderstad mener redaktørstyrte medier er viktig for samfunnet vårt. (Foto: Kjetil Rydland, UiT)
Mediene er vaktbikkjer
Mediene holder nemlig politikere og de andre som jobber på Stortinget og regjeringen i ørene, ifølge Broderstad.
Derfor kalles de ofte den tredje statsmakt.
– De er viktige for demokratiet vårt, sier han i denne saken på forskning.no.
Hva er ungdatakonferansen
På denne konferansen møtes de som forsker på ungdom og de som jobber med ungdom.
Her forteller forskerne hva de har funnet ut om hvordan ungdommer har det i Norge, og hva de er opptatt av.
I år var temaet engasjement og holdninger. Hva tenker ungdommer om verden i dag med krig, konflikter og klimakrise? Har unge folk tillit til samfunnet, og hva slags tillit får ungdom av de voksne?
Konferansen ble arrangert onsdag 14. november i Oslo.
Men hva er egentlig redaktørstyrte medier, og hva skiller dem fra sosiale medier?
Gjør grundige vurderinger
Redaktørstyrte medier i Norge er for eksempel NRK, VG, Aftenposten, Gudbrandsdølen Dagningen og TV2.
I motsetning til sosiale medier, hvor hvem som helst kan legge ut nesten hva som helst, gjør redaktørstyrte medier grundige vurderinger før de publiserer.
De som jobber der, som er journalister, redaksjonssjefer og redaktører, sjekker om det de skriver, er sant. Og de vurderer hvordan innholdet vil påvirke leserne.
I tillegg tar mediene hensyn til menneskene de skriver om. For eksempel velger de ofte å ikke ha med navn og bilde av personer i tragiske nyheter for å beskytte familien.
Hvor får du nyhetene dine fra? Det har mye å si, ifølge forskere. (Foto: Lise Åserud / NTB Modellklarert)
Ikke alltid mediene gjør det riktige
Når det er snakk om kontroversielle temaer, sikrer redaktørene at alle sider blir belyst, og at de det gjelder, får mulighet til å svare.
Målet er å fortelle nyheten så riktig, balansert og rettferdig som mulig.
Dette går likevel ikke alltid etter planen. Noen ganger blir redaktørstyrte medier felt i det som kalles Pressens faglige utvalg (PFU). Det er et utvalg som skal passe på at mediene gjør som de skal, og at de følger de reglene som er satt.
Hva er sant, og hva er ikke?
På sosiale medier som TikTok, Snapchat og Instagram gjelder derimot ikke disse reglene.
Der kan folk fortelle ting som ikke er sant eller som skader andre.
Et eksempel er bruk av kunstig intelligens.
Redaktørstyrte medier er forsiktige med å bruke KI-generert innhold og opptatte av å informere leserne når de faktisk gjør det. Det er fordi leserne, lytterne og seerne alltid skal vite hva som er ekte, og hva som ikke er det.
Forskere frykter at ukontrollert bruk av kunstig intelligens gjør at vi begynner å tvile på hva som er sant og ikke sant. Og dette kan gjøre noe med tilliten til hverandre og til samfunnet.
Johannes Bergh er forsker ved Institutt for Samfunnsforskning. (Foto: Halvard Naterstad Dyb / NOVA)
Slutt for Dagsrevyen
Forsker Johannes Bergh er ikke like bekymret. Han setter pris på flere ting ved sosiale medier.
– Det er blitt lettere for flere folk å bli hørt, sa han på Ungdatakonferansen.
Han mener uansett det er ingen vei tilbake for de redaktørstyrte mediene
– Vi kommer ikke tilbake dit at alle ser på Dagsrevyen, sa han. For det var en tid da nesten alle i Norge fikk meg seg Dagsrevyen hver kveld klokken 19 – en tid før internett og sosiale medier.
Men han er enig i at det blir vanskeligere å skille hva som er sant og hva som er usant.
Stortingspresident Masud Gharahkhani foreslår derfor en løsning. Norske medier må fornye seg og prøve å kapre de unge på nye måter.
– Hvorfor går egentlig ikke Gutta-programmet på NRK? spurte han på Ungdatakonferansen.
English (US)