Hvorfor kan vi ikke bare kalle det terror?

Det er lett å tenke at det selvsagt er terror når noen skyter og dreper 10 mennesker på en skole, særlig en skole der svært mange av elevene har en flerkulturell bakgrunn.

I stedet kaller både NRK og andre medier det for en masseskyting.

Tirsdag kveld sier svensk politi at handlingen var planlagt, men at ofrene var tilfeldige.

Hvorfor kaller vi det ikke terror?

Det viktigste svaret er at det er svensk politi som i stor grad bestemmer hva det skal kalles, i alle fall juridisk.

Etter svensk lov er det flere krav som må være til stede for at noe skal betegnes som terrorisme. I denne sammenhengen er det ett av dem som er viktig: Målet med handlingen må være å skape alvorlig frykt i befolkningen eller en befolkningsgruppe.

Altså at Rickard Andersson (35) hadde et politisk motiv da han tok med seg våpen inn på Risbergska skolan.

Politiet i Sverige var kjapt ute og sa at alt tydet på at gjerningsmannen handlet alene og uten ideologisk motiv. Det har de gått tilbake på, og tatt selvkritikk. De vil ikke utelukke at det kan endre seg underveis i etterforskningen.

Slik det står i dag, har verken politiet eller media grunnlag for å si at Rickard Andersson hadde et politisk motiv. Dermed er det heller ikke riktig å kalle det terror, uten at det gjør handlingene hans noe mindre grufulle.

Men mange innvandrere er redde?

Det er en kjensgjerning at de fleste av ofrene har bakgrunn fra andre land enn Sverige. Det er også en kjensgjerning at mange føler på frykt etter det som skjedde.

Expressen intervjuet kona til Ali Mohammed Jafari, et av drapsofrene. Hun turte ikke å la seg avbilde, og sa at mange hadde sagt til henne at de ikke ville komme i begravelsen til mannen, fordi noen kunne komme dit og skyte dem.

En svensk-somalisk kvinne Aftonbladet snakket med på en av minnemarkeringene, satte ord på det:

– Det er et slag i trynet at de ikke snakker om det som en politisk handling. Hvorfor skulle han ellers velge akkurat denne skolen, der nesten alle er innvandrere?

Hører man på en del av beboerne i Örebro, har skytingen altså oppnådd det som rammes av terrorparagrafen: Frykt i befolkningen. Men det betyr ikke det samme som at dette var motivet til gjerningsmannen.

Hva med videoen der han roper?

Den svenske TV-kanalen TV4 publiserte allerede dagen etter masseskytingen en video fra en av elevene på skolen, som hadde gjemt seg på et toalett mens drapsmannen skjøt utenfor.

Mellom smellene av riflen hans og lyden av tomhylsene som treffer bakken, hører man stemmer snakke.

Den svenske TV-kanalen filtrerte lydfilen, analyserte stemmen og mente at det var gjerningsmannen som ropte «Ni ska bort från Europa!».

Både analysen og den uvanlig raske publiseringen har møtt kritikk i andre svenske medier. Flere norske medier har omtalt analysen, blant annet Faktisk.no.

En rekke eksperter har gått ut og sagt at det er umulig å tyde hva som faktisk blir sagt, og at det er et altfor tynt grunnlag for å kunne trekke noen konklusjoner.

Ikke overraskende er klippet blitt en del av debatten på sosiale medier, blant annet av kontoer med islamistisk innhold.

TV4 står for publiseringen og mener den er riktig, men det er langt fra enighet om hva gjerningsmannen sier.

Hvordan kan vi finne ut av motivet hans?

Til syvende og sist er det bare en person som kunne gitt oss hele fasiten for hva som ligger bak den grusomme handlingen: Rickard Andersson selv.

Da han valgte å ta sitt eget liv, gjorde det jobben vanskeligere, både for politiet og oss i media.

At han tilsynelatende har levd et svært ensomt liv der han har hatt lite kontakt med andre enn nær familie, gjør det heller ikke enklere å finne svar. Få eller ingen masseskyttere forteller om planene sine til familien, det samme gjelder terrorister.

Det er også kjent at Andersson hadde vært elev ved skolen flere ganger, sist i 2021. Han avla aldri eksamen. Så langt vet vi ikke hva dette betyr for et eventuelt motiv, annet enn at han kjente til skolen fra tidligere.

Så hvor skal politiet lete? Svaret er kanskje ikke så overraskende: Både mobiltelefoner og datamaskiner kan fortelle dem mer enn du tror.

Noe av det første politiet gjorde etter at de tok seg inn i leiligheten til gjerningsmannen, var å hente datamaskinen hans og andre digitale enheter.

Disse ble så speilet over på en server med spesiell programvare, der etterforskerne kan få oversikt over alt han surfet på, søkte etter på google og hvem kan kommuniserte med.

Kanskje finnes svarene der, kanskje får vi dem aldri. Og muligens kan et uklart motiv fortelle oss noe i seg selv. De fleste som ønsker å utføre en terrorhandling, etterlater seg en tydelig beskjed til omverdenen.

Om Rickard Andersson også gjorde det, vet vi ikke ennå. Vi må vente på svarene som kommer fra svensk politi.