Det er ulver i mosen

Hans Poulsen

– Jeg har opplevd trusler, drittkasting, stalking og sjikane, forteller Steffen Troldtoft.

Han leder an gjennom våt mose og regntunge trær.

Dette er Sønder Vosborg Hede. Et naturområde velkjent for sitt rike dyreliv.

Men nå, kanskje mest kjent for å være hjemmet til en av de minst seks ulvefamiliene som har bosatt seg i Danmark.

– De virkelig øde områder eksisterer ikke i Danmark, sier Steffen og sukker.

Det er ikke mer enn noen hundre meter siden vi passerte bebyggelse.

Og det er faktisk grunnen til at vi møtes akkurat her. Helt vest på Jylland.

– Ulven kommer naturlig tett på. Det er jo fordi det bor mennesker de stedene som det også kan bo ulv. Det er en veldig dårlig kombinasjon, sier han.

Steffen snakker med bred jysk aksent mens han tråkker gjennom skogen iført noen høye, grønne slagstøvler.

Vi skal bruke denne ettermiddagen og kvelden på å lete etter ulv – eller i hvert fall spor etter ulv.

– Et skadedyr

Steffen Troldtoft er talsperson for foreningen «Ulvefrit Danmark».

Han er også jeger.

Men geværet må ligge igjen hjemme. For det forbudt å skyte ulv i Danmark.

Det eneste unntaket er hvis myndighetene definerer en eller flere ulver som en «problemulv». Det har så langt ikke skjedd.

Det vil han ha endret:

– Ulven er et skadedyr og den passer ikke i den danske naturen, sier han bestemt. Og legger til:

– Hvis det blir lovlig vil jeg gjerne være med på å skyte ulv. Ja.

Ulven som ordtak

Ulven hadde en gang en veldig tydelig plass i Danmark. Så tydelig at man i Sønderjylland hadde et uttrykk:

«Det er ulver i mosen», som rett og slett betydde at det var noe mistenkelig på gang.

På deres dialekt ble «ulver» uttalt som «uller».

«Det er uller i mosen», sa bøndene da de trodde de ble lurt på markedene i København.

Men københavnerne trodde bøndene snakket om ugler, og dermed ble ordtaket til «Ugler i mosen», som vi jo også bruker på norsk, skapt.

«Mose» er forresten dansk for «myr».

Ulven forsvant – og kom tilbake

For drøyt 200 år siden var det ikke slik at man hadde en stor politisk debatt om hvorvidt ulven skulle leve eller ei.

Hvis bøndene fikk nok, så tok de geværet i hendene og kvittet seg den. Dermed døde den danske ulvebestanden ut rundt begynnelsen av 1800-tallet.

Men for 13 år siden begynte de første ulvene å tusle inn over Jylland igjen. De kom fra Polen, via Tyskland.

På 200 år har man imidlertid fått en større bevissthet rundt ulvens betydning for naturmangfoldet. Og man har fått organisasjoner som arbeider for ulvens fremtid i dansk natur.

En av dem er seniorrådgiver i Danmarks naturfredningsforening Bo Håkansson.

– Hvorfor mener du ulven er bra for Danmark, og Jylland?

– Jamen, det er jo bra fordi frem til ulven kom tilbake, så var det kun jegerne som kunne forvalte bestanden av hjort (krondyr). Den bestanden har vokst enormt de siste årtiene og nå er de så mange at bøndene synes det er et problem.

– Jegerne, de vil jo helst jakte trofédyrene med store gevirer, mens ulven tar gjerne gamle, svake dyr. Og kalvene. Og dermed holdes bestanden mer i sjakk, sier han, og legger til:

– Ulven har faktisk en viktig rolle i dansk natur. En rolle som ikke har vært besatt på 200 år.

Ingen ulv i fåreklær

I Sønder Vosborg Hede har skogsturen ledet oss til en åpen slette. Steffen går forsiktig opp på en liten høyde og speider utover.

Det kan være mulig å se ulv herfra, mener han. Vi studerer naturen intenst. Men det er ingenting som beveger seg.

Men på vei ned får vi en tydelig indikasjon på at vi er på riktig sted.

– Det er en ulvelort, sier Steffen og peker ned i sanden.

– Man ser det på lengden, og at det er mye hår i den. Det er ikke vanlig at andre dyr spiser så mye hår.

Og hårene, som Steffen snakker om, de kan godt komme fra en sau.

En liten kjøretur unna ligger en staselig bondegård. Litt etter avtalt tid kommer Jørgen Blazejewicz kjørende.

Ut av bilen hopper han og sauehunden Vira.

Sistnevnte er en ni år gammel, trofast og bestemt dame, av norsk avstamning, som nå virker veldig ivrig etter å komme ut på beite og gjete sauene.

Men om Vira er aldri så flink som gjeterhund, så er det ingenting hun kan gjøre med at flokken angripes av ulv.

Det er ikke mange ukene siden sist gang Jørgen måtte plukke død og skambitt sau fra marken.

Han sier det vanligvis er to typer angrep.

Oftest et lite, hvor ulven har tatt en sau eller to.

Men innimellom skjer de helt store angrepene. Hvor ulvene har drept 20–30 sauer. Gjerdet rundt saueflokken er helt ødelagt og flokken splittet opp.

Og noen sauer er skambitte, men fortsatt i live. Det er noen av de verste dagene på jobb, forteller han.

– Da må vi sjekke alle. Sørge for at de som er så skadet at de lider, blir avlivet.

– Et lite angrep, det er kanskje det man kan kalle naturens gang ... Det er mulig det er det når de skambiter 20–30 sauer ... Men det føles enormt unødvendig, sier Jørgen ettertenksomt.

– Man blir litt ... Man får en blandet følelse av å bli rasende og maktesløs. Man vet liksom ikke helt hva man skal gjøre. Og man kan godt miste litt motet.

– Også er det alltid vondt å se at dyr lider, legger han til.

Han har investert store beløp i det som kalles «ulveavvisende gjerder». De er strømførende.

Noen kan flyttes etter hvor sauen vil beite. Andre er permanente. De er sikrere.

Men med en høyde på 1,10 meter, er det ikke alltid ulven snur ved gjerdet.

Jørgen tror ulven ofre bare hopper over.

Mener ulven kan få en plass

Det hjelper altså ikke å gjerde ut problemet?

– Det er jo tre muligheter. Enten smyger den seg gjennom (han viser åpningen mellom wirene som utgjør gjerdet). Ellers så graver de seg under, sier han bestemt.

– Jeg har sett hundrevis av ulveangrep og aldri funnet spor av at det er gravd under.

– Hvis de har kommet seg gjennom det strømførende vaierne, så ville de ha blitt slakkere. Det har jeg ikke sett.

– Så min fremste teori er rett og slett at de hopper over ja.

Men til tross for å ha opplevd ulvens hyppige angrep, mener han den hører hjemme i dansk natur.

De må bare ikke være så mange.

– Jeg synes man blir nødt til å få vekk noen av dem som oppholder seg så tett på som vi gjør. Og jeg synes ikke det er i orden at det går ulver i folks hager og på villaveier, sier han og fortsetter.

– Det er ikke det at jeg tror det er farlig for mennesker. Men det virker ikke trygt. Hvis du har kjøpt deg et pent sted også skal du plutselig hanskes med tre ulver som går i hagen din.

At ulven skal være farlig for mennesker avviser også Danmarks naturfredningsforening (DN) og Bo Håkansson.

Han peker på at det er tre forhold som kan gjøre ulv farlig for mennesker.

– Hvis den har sykdommen rabies – noe som ikke finnes i Danmark. Hvis den er utsultet – noe det ikke er noen fare for i Danmark. Eller hvis den har mistet skyheten – altså for eksempel blitt vant til at folk mater den, forteller han og legger til:

– Det har man sett eksempler på i Europa har ført til at ulven har bitt mennesker, forteller han.

Ponnien som endret politikken

I EU, som Danmark er en del av, er det fortsatt lovlig å jakte på ulv. Landene kan gjøre unntak for «problematisk ulv», som Danmark har. Men debatten har likevel skutt fart,

Og muligens var det da ponnien Dolly ble drept av ulv i september 2022 at arbeidet med å endre lovgivningen på ulve-feltet skjøt fart.

De færreste ville nok hørt om, langt mindre brydd seg, om at en ponni var drept av ulv - hvis det ikke var for at hesten tilhørte Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen.

Og hun la egenhendig frem et forslag om å endre ulvens status.

I en pressemelding i 2023 skrev von der Leyen at den (ulven): «har blitt en virkelig fare for buskap og potensielt også for mennesker».

Forslaget er nå godkjent av Rådet for Den europeiske union, noe som endrer ulvens status fra «strengt beskyttet» til «beskyttet».

Det vil gjøre det lettere å skyte ulv i EU-land. Også Norge har fulgt vedtaket i unionen. Men det blir fortsatt opp til landenes myndigheter å gi tillatelser.

– Denne lempelsen av ulvens beskyttelse som EU har satt i verk er populistisk, mener Bo Håkansson i DN.

– Man fastholder jo at det skal være levedyktige bestander av ulv i alle EU-land hvor det finnes ulv. Så man kan fortsatt bare skyte ulver som skaper problemer. Det kan vi med dagens lovgivning.

– Jeg synes man sparker inn en åpen dør med denne endringen, sier han.

Den harde debatten

– En død ulv er en god ulv.

Det slo Peter Kofoed fra det verdikonservative (og tradisjonelt ganske landbruks-vennlige) Dansk Folkeparti fast i den danske avisen Berlingskes podkast. Andre har sagt at folk får holde hundene sine i bånd og sette opp gjerder. Ulven skal leve.

Frontene i debatten er steile.

Steffen Troldtoft forteller om mye hets og hat for sine meninger.

– Jeg har opplevd trusler, drittkasting, stalking, sjikane og ... ja, alt hva du kan forestille deg. Det er utstedt besøksforbud for flere personer.

– Hvordan føles det?

– Jeg er imponert over hvordan man venner seg til det. Men jeg synes jo det er forkastelig at det er slik, sier han og virker enda mer ivrig på å understreke poenget.

Og ganske riktig. Litt lenger opp kjerreveien stopper han opp og peker ned i sanden.

– Den er fin, den er fin, den er fin.

Han fortsetter å gå langs stien og peker ned i sanden.

– Det er ulvespor. Litt usikkert hvor mange timer gamle de er.

Steffen mener det er tydelig at ulven nettopp har vært på tur. Og vi er ikke fryktelig langt fra nærmeste bebyggelse, som han påpeker.

Det er rett og slett ulver i mosen.