Ny svensk enhjørning – Sverige knuser Norge i teknologikappløpet

I juli fikk Sverige en ny «enhjørning».

I teknologibransjen er en enhjørning en oppstartsbedrift som er verdsatt til over én milliard dollar før den går på børs.

Det er selskapet Lovable som har fått denne merkelappen.

Lovable lager en plattform som lar folk bygge nettsider og apper – uten at man selv kan noe om programmering.

Selskapet ble startet i 2023, og har allerede fått 2,3 millioner brukere.

– Dette er ekte apper, klare til bruk – med egne nettsider, trygg lagring, innebygde systemer og kode du kan endre selv, sier grunnlegger Anton Osika i Lovable til NRK.

Norge henger etter

Torsdag publiserte Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sin gjennomgang av tilstanden for norsk konkurranseevne.

Beskjeden er klar: Norsk økonomi har bremset opp, og utviklingen har vært svakere enn i mange sammenlignbare land.

Norge henger etter innen innovasjon, teknologi og raskt voksende selskaper, blant annet.

I tillegg er Norge svakest på innovasjon i Skandinavia, og vi har falt to plasser på EUs innovasjonsindeks, ifølge European Innovation Scoreboard.

Måtte til Stockholm

Gründer Sebastian Harung sa opp jobben i Oslo og flyttet til Stockholm da han skulle starte bedrift.

Han startet i 2014 teknologiplattformen Kameo, for folkefinansiering av lån til eiendomsprosjekter.

– Den største forskjellen mellom Norge og Sverige er at teknologigründerskap er mye mer etablert i Sverige. Det er mer forståelse, mer heiing, sier Harung.

Harung skrev i høst et debattinnlegg i Finansavisen, der han etterlyste tiltak som gjør det enklere å bygge teknologibedrifter i Norge.

– Da vi skulle hente penger i Norge, opplevde vi at summene vi trengte var for store for de små investorene, og for små for de store.

– Teknologien vår passet ikke inn, sier Harung.

Ingen tvil om at Norge er bak

Det er ingen tvil om at Sverige har et større økosystem for teknologibedrifter, sier professor i entreprenørskap Gry Alsos ved Handelshøgskolen Nord Universitet.

– De har mer forskningsaktivitet, bedre tilgang på kapital og en sterkere kultur for å satse på teknologigründere, sier Alsos.

Det gjør det lettere å starte, vokse og skalere teknologibedrifter der enn i Norge, sier hun.

Tiltrekker talent

Alsos får støtte fra den svenske forskeren Joacim Tåg, som jobber med konkurranseevne og entreprenørskap.

– I Sverige har vi vært flinke til å investere, både offentlig og privat, i mye forskning og utvikling som skaper nye ideer, sier Tåg.

I tillegg har Sverige gjort det enkelt både for gründere å starte bedrifter, og for investorer – spesielt utenlandske – å investere i svenske gründere, sier han.

– Sverige har regler som lar oppstartsbedrifter gi bonus til ansatte. Det gjør det lettere å tiltrekke og beholde flinke folk, fordi de kan tjene penger hvis selskapet lykkes, sier Tåg.

Som eksempel har teknologiselskapet Lovable hentet ansatte fra Spotify, Google og Amazon.

– Det skal også sies at Sverige er et større marked, sier Tåg.

Bør ikke telle enhjørninger

Selv om Sverige utvilsomt har et større teknologimiljø enn Norge, har de to landene historisk ligget jevnt på entreprenørskapsaktivitet.

– I 2024 lå Norge faktisk litt over Sverige. Men da snakker vi om all form for gründerskap, ikke bare teknologibedrifter, sier Alsos ved Nord universitet og viser til GEM-rapporten.

Professor i entreprenørskap Lars Øystein Widding ved NTNU er kritisk til at antall store tech-selskaper og enhjørninger brukes som mål på hvor godt et gründersystem fungerer.

– Det koster ekstremt mye å bygge opp en enhjørning, og det er ikke sikkert det gir så mye tilbake til samfunnet, sier Widding.

Han peker på at slike selskaper, som Lovable, ikke nødvendigvis har så mange ansatte.

Det er viktig å huske at mange i Norge er involvert i gründeraktivitet, selv om færre selskaper når stort internasjonalt omfang, sier Widding.

– Hva gir mest verdi: Én milliardbedrift, eller hundre bedrifter verdt hundre millioner hver?, sier han.

Kan bli bedre på vekst

Svenske Tåg peker på at Norge over tid har styrket sin plass på EUs innovasjonsindeks de siste ti årene, til tross for en tilbakegang siden i fjor.

– Samtidig har Norge et forbedringspotensial når det gjelder å skalere bedrifter – ikke bare starte dem, men også sikre kapital når de vokser, sier Tåg.

Å tiltrekke internasjonale investorer er en viktig del av dette, sier han.

– Man bør også investere mer i forskning og utvikling, både offentlig og gjennom støtte til selskaper som selv investerer i dette, sier Tåg.

– Men det er nok ikke lenge til det kommer en ny enhjørning fra Norge også, sier Tåg.

Fra melkekartonger til Klarna

Gründer Harung mener det er en større kultur i Sverige for at nyutdannede går inn i oppstartsbedrifter.

– I Norge virker det som vi bare skal drive med det vi allerede kan, som olje, gass og fisk, sier Harung.

– I Sverige er det annerledes – svenskene er gode på så mye forskjellig. Det er et bredt spekter, alt fra melkekartonger til Ikea og Klarna, sier han.