Hvorfor er det så vanskelig for deg å forstå, Vedum?

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Vold

Hilsen en familie som er direkte rammet av Exit-skatten

Dette er en kronikk

For 10 år siden møtte jeg en eldre herre på Skarpsno. Han spurte interessert hva jeg jobbet med. Ivrig fortalte jeg ham om softwareselskapet jeg jobbet natt og dag for å bygge opp.

Etter å ha plapret i vei i 10 minutter slo det meg at jeg burde spørre ham om det samme. «Jo, jeg startet et selskap en gang jeg og», svarte han, «det het Statoil».

Ydmyk sto jeg der foran Arve Johnsen som bygget opp mye av det Norge nyter så utrolig godt av den dag i dag.

Men noen må jo bygge det vi skal leve av om 10 og 20 år fra nå. Kanskje er det laks, kanskje er det bølgekraft, eller kanskje er det software.

Som et ledd i å bygge et norsk softwareselskap større, har jeg valgt å gjøre det unorske; flytte til Nord-Amerika for å være tett på kunder og vårt største marked.

Jeg kommer hjem igjen. Jeg gleder meg til å betale skatten min den dagen verdiene blir reelle, og jeg er takknemlig for det sikkerhetsnettet jeg til tider har tatt for gitt hjemme i Norge.

Men, mellom det tidspunktet vi (familien) tok beslutningen om å flytte ut i noen år for å skape arbeidsplasser og fremtidige skatteinntekter for AS Norge, og tidspunktet vi flyttet ut, 1. august 2024, slo en bombe ned; den dagen jeg flytter ut starter en stoppeklokke, jeg må betale 40 millioner i skatt, penger jeg ikke har, som ikke finnes enda, basert på en fremtidig, fremdeles urealisert vekst, med mindre jeg flytter hjem innen 12 år.

Er det noe problem da? Jeg sjekket hva som skjedde hvis jeg dør, for hva skjer med mine to små barn på 4 og 7 år hvis pappa dør etter at jeg har tatt dem med til en nytt og fremmed land? Svaret var at de arvet min skatteregning.

Jeg sendte inn høringssvar og flyttet likevel, med en klump i halsen. 

I oktober i år, etter å ha flyttet, slo det ned nok en bombe.

Dersom jeg tar ut utbytte her borte, må jeg betale 70 prosent av det i skatt til Norge, og sannsynligvis resten (30 prosent pluss), om ikke mer, til mitt nye hjemland. Der røyk sikkerhetsnettet.

Pengene jeg hadde planlagt å bruke på uforutsette utgifter, helse, trygghet for familien, er plutselig utilgjengelig, de er verdt null.

En bitte liten oppmykning var det riktignok; dersom jeg dør, arver ikke barna mine skatten. Jeg pustet lettet ut i ca. to sekunder før jeg tenkte; hva skjer om jeg går konkurs? Svaret fikk jeg fra en skatteadvokat – jo da får du 40 millioner i skatt på penger du ikke har, men takket være Vedum så har du nå en utvei; du kan dø.

Kjære finansminister – det er veldig få mennesker i Norge som er villige til å ta risikoen det er å starte et selskap. Det er enda færre som lykkes. Om du ikke snart åpner øynene og begynner å forstå, så tror jeg at jeg blir den siste nordmann som prøver å vokse et norsk selskap stort internasjonalt.

Du tvinger meg hjem, mens jeg sitter her og leser en e-post fra en tidligfasegründer som spør om råd om hvilket land de bør flytte til før de får investering og havner i samme felle som meg.

Forstår du at du ødelegger Norges velstand for fremtiden?

Erling Linde er gründer av selskapet CV Partner.