Hvorfor bruker avisene tegninger fra rettssaker?

– En person som tegner i retten tar veldig mange valg i løpet av en dag, sier medieviter Lars Arve Røssland. Her er Marius Borg Høiby illustrert under rettssaken i Oslo Tingrett. (Illustrasjon: Ada Wikdal)

– Det ser rart ut på mange måter, sier medieviter.

Marius Borg Høiby er tiltalt for over 30 lovbrudd, og rettssaken har startet.

I avisene ser vi ikke bilder fra rettssalen, men tegninger.

– Tegninger kan kanskje vise stemningen og følelsene der bedre, sier Mika Jåsund, som vi treffer på et trikkestopp på Frogner i Oslo.

– Men foto ville nok vært mest realistisk, sier vennen Nicolai Bjørnå.

Noen mener at tegningene fra retten ikke ligner eller ser rare ut.

– Det er grenser for hvor ille man kan se ut, sa forsvareren til Marius Borg Høiby lattermildt i en video på Aftenposten. Hun hadde sett tegninger av seg selv i avisene.

Hvorfor tegnes det egentlig i norske rettssaler?

Mika Jåsund og Nicolai Bjørnå har sett at det brukes tegninger fra rettssalene. (Foto: Ingrid Schou)

Kamera er forbudt

Hovedgrunnen er at kameraer er forbudt i rettssalen.

– Forbudet kom da TV og foto (med blits) for alvor gjorde sitt inntog i rettssakene. Det skriver Tor-Erling Thømt Ruud på Facebook. Han er programleder for Krimpodden.

Det kunne skape uro og stress for dommerne, tiltalte, ofre og vitner.

– Rettssalen fikk et preg av show framfor rett, skriver Ruud.

Det hele endte med en lov mot foto og videoopptak i 1981.

– Det står ingenting om tegning i loven, sier Esther Maria Bjørneboe. Hun har vært rettstegner i mange år.

Tor-Erling Thømt Ruud er programleder i Krimpodden. Det er VGs podkast om kriminalsaker i Norge. (Foto: Jørgen Braastad)

Et vindu inn i prosessen

Med den nye regelen ble rettstegnere løsningen.

Ruud skriver at tegningene sikrer offentlighet og innsyn i rettssakene, uten å ofre ro og verdighet i rettssalen. 

– Tegningene er ikke ment å være pene eller fotorealistiske, skriver han.

De skal dokumentere og gi oss et slags vindu inn i en rettssal – som ellers ville vært lukket.

Han skriver at rettstegnerne har en krevende jobb.

– Ofte på minutter, under strenge rammer og uten mulighet til å «ta det på nytt», skriver han.

Rettstegninger gir oss et slags vindu inn i en rettssal. (Illustrasjon: Ane Hem/NTB Scanpix)

Litt av håret

Esther Maria Bjørneboe lager tegninger fra rettssaker. – De gir et større og mer helhetlig bilde av det som skjer, sier hun. (Foto: (Foto: NRK)

Bjørneboe forteller at rettstegninger kan vise mye eller lite av dem som sitter i rettssalen. 

– Hvis noen ikke skal bli gjenkjent, kan jeg tegne ansiktet på en sladdet måte eller bare få med bakhodet eller litt av håret, sier hun.

Hun tegner med blyant og papir, men det finnes også noen som tegner på nettbrett.

– Hvorfor er rettstegninger viktige?

– De gir et større og mer helhetlig bilde av det som skjer, sier Bjørneboe.

Hun sier at det som skjer i retten er viktig, fordi det er der lovene våre blir brukt.

– Tegningene skal vise hvordan behandlingen foregår i rettssalen, slik at vi kan stole på det som skjer.

Rettstegnere kan la personer forbli anonyme. (Illustrasjon: Ane Hem/NTB Scanpix)

– Ser rart ut

Lars Arve Lunde Røssland er medieviter. Han tror at en del unge lurer på hvorfor aviser bruker tegninger i rettssalen, når de fleste bruker kameraer til enhver tid.

– Det har blitt brukt i mange år nå, sier Røssland.

Men det er mye som har endret seg siden loven kom i 1981. De fleste har for eksempel lydløse kameraer på telefonen.

– Det ser rart ut på mange måter, sier han.

Han sier også at rettstegnere kan ha ulik tegnestil og forståelse for hvordan folk ser ut.

I saken med Marius Borg Høiby har for eksempel noen av tegningene blitt sammenliknet med artisten Vidar Villa, ifølge Journalisten.

Ane Hem bruker fargestifter og papir når hun tegner fra rettssalen. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix)

Veldig mange valg

– Ser du noen utfordringer med tegninger fra rettssalen?

– En person som tegner i retten, tar veldig mange valg i løpet av en dag, sier han.

Hvilket uttrykk skal ansiktet ha? Ser personen plutselig snillere eller mer uhyggelig ut? Hva skal kroppsholdningen vise?

Alle valgene kan påvirke hvordan vi lesere forstår personen, ifølge Røssland.

– Vi var jo ikke der og må bare stole på at framstillingen er riktig. Det gjelder også artiklene som skrives fra rettssalene, sier han.

Lars Arve Lunde Røssland er førsteamanuensis i medievitskap ved Universitetet i Bergen. (Foto: Universitetet i Bergen)

Mye man ikke kan stole helt på

Bjørneboe sier at det er noe som er enda viktigere enn både tegning og foto. Det er kildekritikk.

– Vi tror gjerne på foto. Men nå har kunstig intelligens vist oss hva som er mulig med det. Det er mye vi ikke kan stole helt på, sier hun.

NRK, TV 2 og ung.forskning.no er det som kalles redaktørstyrte medier. Det betyr at vi har en redaktør som har ansvar for at sakene er laget på riktig måte. Sosiale medier har ikke den samme garantien for at noe er riktig og sant.

– Det viktigste er å være kildekritisk, sier Bjørneboe.

Sånn kan det se ut på en rød løper – men ikke i rettssalen. (Foto: Eric Gaillard/NTB Scanpix)

Vil ikke forsvinne

Røssland tror ikke at vi vil slutte med å bruke tegninger i rettssalene med det første. 

– Det er såpass viktig med ro og orden der, sier han.

Han sier at vi uansett bør forske mer på rettstegninger.

– Ting har utviklet seg, men det er veldig mye rundt oss som vi tar for gitt. Rettstegninger er faktisk et veldig godt eksempel på det. Det er bare sånn vi gjør det, sier han.