Hvordan ruster vi ungdom til å møte samfunnsutfordringer?

11 hours ago 3

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Ny forskning viser at elevene trenger hjelp til å navigere komplekse samfunnsspørsmål. (Fotocollage: Shane Colvin / UiO)

– Elevene trenger mer støtte fra lærerne med de tverrfaglige temaene, sier forsker.

Gjeldende læreplanverk skal ruste norske tenåringer til å møte nåtidas og framtidas samfunnsutfordringer.

Tre tverrfaglige tema ble innført i 2020: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. Disse skulle sikre elevene kunnskap om ulike utfordringer i dagens samfunn. Elevene skal klare å danne egne holdninger.

En ny studie ved Universitetet i Oslo ville finne svar på hvordan elever opplever tverrfaglig undervisning.

Hvordan opplever elevene å lære om identitet, psykisk helse, krig, klimaendringer og trusler mot demokratiet?

Kompliserte temaer

– Vi ser at elevene trenger enda mer hjelp til å forstå at disse temaene rommer ulike perspektiver, handlingsmuligheter og politiske løsninger. Dette trenger de for å kunne delta i et uenighetsfelleskap – både i klasserommet og i samfunnet, sier professor Anniken Furberg, som har ledet studien.

– Vi ser at elevene trenger enda mer hjelp, sier professor Anniken Furberg, som har ledet studien.

– Noen skoler og lærere har fått mye erfaring med tverrfaglig undervisning om samfunnsutfordringer, mens andre fortsatt er i startgropa, forteller professor Kenneth Silseth, en av de andre forskerne i studien.

Men forskerne fant også at undervisningen i disse temaene skaper en læringsarena der elevene får delta aktivt. De får lære gjennom samarbeid og bruke sine egne erfaringer.

– Det liker elevene, sier Silseth.

– Elevene liker å lære gjennom samarbeid og bruke sine egne erfaringer, sier professor Kenneth Silseth.

Mangfold av ytringer

Lærere ved Oslo Katedralskole bruker skjønnlitteratur for å engasjere elever i samtaler om komplekse tema som terrorisme og psykisk helse.

Håvard Helstad er lektor i samfunnsfag ved denne skolen. Han forteller at flere lærere samarbeider om de tverrfaglige temaene.

– Vi har også en årlig tverrfaglig prosjektuke for hele skolen. I høst gjennomførte vi den for tredje gang, da med temaet «Nord». Eksterne foredragsholdere foreleste om sikkerhetspolitikk, klima, medborgerskap og diskriminering. 25 lærere holdt egne kurs elevene kunne velge blant, forteller han.

Selv passer Helstad på å gå inn i tematikk på en respektfull måte. Han forsøker å tilrettelegge for at alle elever skal kunne våge å ytre seg.

Iblant kan det passe å provosere litt for å sette gang diskusjon, forteller Helstad, men innrømmer at dette er en krevende balanseøvelse.

– Litteratur skaper god samtalekultur

Erlend F. Bruaset er lektor i norsk ved Oslo katedralskole. Han tar i bruk skjønnlitteratur for å jobbe med vidløftige tema i klasserommet.

– Å jobbe med fortellinger gir elevene erfaring med å innta en analytisk distanse til krevende spørsmål. Samtidig har skjønnlitteraturen ofte et personlig element som gjør den egnet til å vekke følelser og empati, sier han.

– Litteraturen skaper takhøyde og god samtalekultur, rett og slett, mener han.

For eksempel har Bruaset lest romanen Kinderwhore av Maria Kjos Fonn med flere norsklasser, en fortelling om rusmisbruk, omsorgssvikt og overgrep.

– Boka har hver gang utløst gode samtaler. Jeg tror det hadde vært vanskelig å snakke om slike temaer og erfaringer som er så ekstreme, uten en skjønnlitterær tekst som tematiserer dem, sier Bruaset.

Faglig uenighet i klasserommet

På starten av skoleåret snakker Bruaset med elevene om god samtalekultur, særlig i fag der han vet at diskusjonene blir krevende.

Han spiller på elevene selv om det oppstår kontroversielle synspunkter. Han kan stille spørsmål som «Hvilke motforestillinger kan man ha mot et slikt syn?» eller «Er dette ukontroversielt for alle?»

– I de fleste situasjoner er elevene flinke til å plukke opp tråden. Hvis ikke det skjer, må læreren presentere motstemmene selv, sier han.

Elevene må få frihet

Lektor Bruaset har støtte i forskningen.

– Skolen trenger lærere som tør å gi elevene muligheten til å utforske komplekse tema og som gir dem tro på at deres kompetanse og handlekraft er viktig, sier forsker Anniken Furberg.

– Studien vår viser at elever må få friheten til å utvikle en dypere forståelse, holdninger og kapasitet til handling. Det vil ruste dem til å møte samfunnets utfordringer i og utenfor skolen, sier hun.

Forskerkollega Kenneth Silseth legger til at det å bringe inn elevenes erfaringer og livsverden er særlig viktig i undervisning om de tverrfaglige temaene.

– Et viktig funn i studien vår er at lærere i stor grad trekker inn elevenes forkunnskap og erfaringer. Vi ser også betydningen av at lærerne hjelper elevene med å knytte fagkunnskap til egne erfaringer, sier han.

Referanse:

Anniken Furberg mfl.: Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser: Elevers læring i møte med de tverrfaglige temaene. EVA2020, Universitetet i Oslo, Rapport nr. 7, 2024.

Om studien

Studien Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser: Elevers læring i møte med de tverrfaglige temaene, en del av forskningsprosjektet EVA2020 (2019-2025).

Forskerne har undersøkt elevers læring i undervisning om de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling.

Forskerne spør: Hvordan er det for unge, ikke-ferdigstøpte mennesker å lære om noen av de store samfunnsutfordringene i vår tid, som for eksempel trusler mot demokratiet, psykisk helse, klimaendringer og krig?

Forskerne er opptatt av å forstå hvilke muligheter og utfordringer undervisningssituasjoner om disse vidløftige temaene bringer med seg.

Målet med studien er å utvikle kunnskap som kan hjelpe lærere å legge til rette for gode læringsopplevelser for elevene.

62 elever, 13 lærere og 3 rektorer ved to ungdomsskoler og en videregående skole deltok i studien.