Har Trump fått nei-landet Norge til å ønske seg inn i EU?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Norge har takket nei til EU-medlemskap to ganger. Har en urolig verden og en ny runde med Trump  gjort EU mer attraktivt for oss?

Utrygt forhold: Samtidig har EU og Europa blir stadig viktigere for Norge i en ellers uforutsigbar verden. Her statsminister Jonas Gahr Støre og president Donald Trump. (Foto: NTB / Scanpix)

EU-forskere ved Universitetet i Oslo tror det er mange grunner til at de to uttalte statsministerkandidatene i Norge - Jonas og Erna - ikke vil ta i spørsmålet om EU-medlemskap, selv ikke i et valgår.

– Det er tretti år siden forrige avstemning i 1994 – den første var i 72. Om vi skulle holde en tredje avstemning og det igjen ble nei, kunne det bli tretti år til neste gang. Det er nok en situasjon ingen av statsministerkandidatene ønsker seg, sier Guri Rosén. 

Hun er forsker ved Institutt for statsvitenskap og sekretær for utvalget som i fjor evaluerte EØS-avtalen.

– Det var steile fronter i 1994. Noen partier revnet nesten. Ingen ønsker seg tilbake dit, sier Rosén. 

Hun tror en valgkamp der medlemskap ble tema ville vært en krevende oppgave og kanskje overskygge annen politikk. 

Traumer fra tidligere avstemninger

John Erik Fossum, professor ved ARENA Senter for Europaforskning, er enig.

– Traumene fra to tidligere folkeavstemninger, som var veldig splittende, kaster fortsatt skygger over debatten, sier Fossum. 

Han mener at ja-siden mistet mye av det økonomiske argumentet ved forrige avstemning, fordi Norge allerede hadde EØS-avtalen. Samtidig hadde nei-siden full kontroll på grunnloven og demokrati.

– Timingen av folkeavstemningen i 1994 var lagt opp for at Norge skulle kjenne på svenskesuget. Den norske avstemningen kom sist. Man regnet med at om finnene sa ja, så sa svenskene ja, og så ville nordmennene også si ja. Det lå jo en manipulering av datoene nettopp for å få mest mulig press for et ja. Men det virket som kjent ikke, sier Fossum.

Tilpasser og tilnærmer oss

Jevnlig hevder ulike røster at vi like gjerne kunne vært medlem og fått reell innflytelse. Fossum og Rosén tror imidlertid ikke noen norsk regjering som ønsker et medlemskap vil lansere tanken om en ny folkeavstemning før de er trygge på at det vil bli et klart ja.

I mellomtiden fortsetter Norge å tilpasse seg regler fra EU. Det har vært to utredninger om Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen; én i 2012 og én i 2024. 

– Begge konkluderte med at EØS-avtalen gir oss et overskudd i nytte, men et underskudd i medbestemmelse. Forskjellen mellom 2012 og 2024 er at underskuddet i medbestemmelse har økt fordi vi har fått mer regelverk fra EU, sier Rosén, som var sekretær for den siste utredningen.

Det var som kjent noen omstridte EU-direktiver om energi de ikke ville være med på, som førte til at Senterpartiet gikk ut av regjeringen i januar. Siden har Arbeiderpartiet styrt alene og også bare økt i popularitet.

– Jeg oppfatter det som ganske symbolsk at Senterpartiet valgte å gå ut av regjering, sier Guri Rosén. 

John Erik Fossum legger til at de tre direktivene Senterpartiet gikk ut på bare utgjorde en del av EUs fjerde energimarkedspakke.

– Men det ligger jo i hele EØS-avtalen at alt som er relevant for funksjonen av det indre marked, må inkorporeres for at man skal kunne være et fullt medlem av dette markedet, understreker han.

Guri Rosén og John Erik Fossum følger begge nøye med på EUs utvikling og Norges rolle, men tror ikke det blir noen ny avstemning om medlemskap med det første. (Foto: Amund Aasbrenn / UiO)

Vanskelig å se hvor Norge vil stå i forhold til EU og Europa

John Erik Fossum har ingen klar formening om hvorvidt Donald Trumps mange uforutsigbare utspill og handlinger, blant annet om tollsatser, har beveget Norge nærmere et ønske om EU-medlemskap.

Han har heller ikke ett svar på hvordan EU vil utvikle seg i de kommende årene, eller på hvilket spillerom Norge vil få. 

I boka «Hvilket Norge i hvilket Europa» tegner han og medredaktør Jarle Trondal tre mulige scenarier for EUs videre utvikling:

1. Fragmentering: At EU svekkes og ikke lenger klarer å føre en helhetlig politikk
2. Kompleksitet: At EU blir enda mer komplekst
3. Konsolidering: At EU blir mer samlet og enhetlig

Vil vi miste særrettigheter?

Alternativ 1 vil, ifølge Fossum, skape større usikkerhet ved at makt og ikke regler preger statenes samhandling.

Alternativ 2 innebærer at EU kan bli enda mer komplekst og uoversiktlig. Hvilken rolle får Norge hvis skillet mellom medlemsland og ikke-medlemmer endres?

Alternativ 3 betyr at EU styrkes, og at det blir tydeligere grenser mellom hvem som er innenfor og hvem som er utenfor.

– Den nåværende situasjonen åpner opp muligheter for Norge, men om EU enten svekkes eller styrkes, vil det ha store effekter på Norge. Hvis EU svekkes, må Norge inngå allianser, og hvis EU styrkes, kan Norge som ikke-medlem miste de særrettighetene vi har nå under EØS, mener Fossum.

Håp om at Europa kan stå imot USA

Både Guri Rosén og John Erik Fossum håper på et konsolidert EU og Europa, der Norge også blir hørt. Ikke minst som beskyttelse mot et mer uforutsigbart USA.

– Jeg kom nettopp tilbake fra en konferanse om EU-forskning i USA, og der var det naturlig nok mye snakk om forholdet mellom EU og USA og mellom Europa og USA. Det som var fascinerende, var at så mange snakket om håp. De håpet på at Europa vil stå imot USA, forteller Rosén.

Hun understreker at tanken om at Europa skal være den som ivaretar og opprettholder den liberale verdensorden, som hviler på det lovstyrte, på fellesskapet og på en oppslutning om visse normer og verdier, står sterkt, ikke minst blant dem som ikke stemte på Trump i USA.

Vil vi sitte i førersetet selv?

– For Norges del blir det viktig å tenke på hva vi som land vil med Europa framover. Skal Norge fortsette å sitte og ta imot og respondere på det som skjer i EU, eller være med på å påvirke hvordan Europa skal utvikle seg videre, sier Rosén.

– Vi i Norge har anledning og mulighet til å bidra til EUs politikk, men da må vi være til stede og bygge allianser for å få styrt utviklingen i den retningen vi ønsker, sier Fossum.

Han understreker at det som er uslåelig med Europa er den sosiale dimensjonen, også historisk.

– Europa har utviklet en sosial modell som begrenser kapitalismens frie utfoldelse og som har et viktig rettferdighetsaspekt ved seg. Den modellen må vi ikke miste i Europa. Det er en modell de aldri har fått til i USA. Der ser vi enorme forskjeller, som skaper enorme spenninger, sier Fossum.

Hør episoden her: