Hvilke oppdagelser kommer vi til å huske fra 2024?

3 days ago 7

For hvert år som går skjer det oppdagelser i forskningen som vi vil huske, eller tror vi vil huske.

Det kan være funn som er forbløffende, eller det kan være funn som er så viktige at de endrer vitenskapen og det vi trodde om verden.

Og kombinasjonen? Det er virkelig de sakene vi tror vil bli stående. Her lister vi opp noen av dem i årets årskavalkade fra forskning.no.

Gjennombrudd i evolusjonen

Vi starter rett og slett med det som har blitt beskrevet som et forbløffende funn. Det forskere oppdaget om en liten alge, ble beskrevet som et evolusjonært gjennombrudd. Helt nye oppdagelser i evolusjonen er ikke hverdagskost.

– Dette har skjedd bare to ganger før i livets historie, fortalte professor Kamran Shalchian-Tabrizi ved Universitetet i Oslo om oppdagelsen.

Og hva var det som hadde skjedd? Forskere oppdaget en alge som har klart å utvikle et eget organ for å skaffe seg nitrogen. Og det organet er egentlig en bakterie som algen har «kidnappet». Bakterien og algen har blitt avhengige av hverandre, og nå har bakterien utviklet seg til å bli et organ i algen, som gjør at den klarer å ta til seg og ta i bruk nitrogen. Organet kalles nitroplast.

Les mer:

Kina klarte å lande på månens bakside

Andre land har vært på månen før, men aldri har noen romekspedisjon klart å lande på månens bakside, hente steinprøver og returnere til jorda. Men i sommer gjennomførte Kina en vellykket måneferd med en ubemannet romsonde.

Prøvene som ekspedisjonen har klart å ta, viser at månen har vært vulkansk aktiv i svært lang tid, minst 1,4 milliarder år, før den ble avkjølt.

Ekspedisjonen er ledd i Kinas romprogram og landets planer om å bygge en månebase i 2030.

Les mer:

«Musks stjerneskiplanding»: Et viktig teknologisk sprang som kan endre romfarten

Mens vi er i romrakett-landskapet er det passende å nevne Musks stjerneskip. Det er altså snakk om Starship-raketten til selskapet SpaceX, som er eid av Elon Musk. Firmaet utvikler nye måter å komme seg til rommet på, og i år fikk de til noe som unektelig må kunne kalles et gjennombrudd. SpaceX har klart å lande rakettsystemet tilbake på jorda, slik at det kan gjenbrukes.

Dette er et fremskritt som, når alle systemer er ferdig utviklet, kan gjøre kostnaden med å dra ut i rommet ekstremt mye lavere. Det snakkes om at kostnadene kan kuttes til en tidel av dagens romekspedisjoner.

Det kan ha store konsekvenser for romforskningen. Og mye kan skje allerede i 2025: SpaceX vil prøve å gjennomføre 25 oppskytninger.

Les mer:

Barnegravene i Østfold

Noen oppdagelser handler ikke om vitenskapelige gjennombrudd, men oppdagelser som forteller oss mer om det å være menneske og som gir oss perspektiv. Barnegravene i Østfold er et slikt funn.

Da arkeologene gravde frem gravene, lurte de veldig på hvem som kunne være begravet der. Alle gravene var så fine og forseggjorte. Hver eneste stein var hentet fra et annet sted og lagt nøye på plass i formasjonen. Da de gravde dem opp, skjønte de hvorfor: Nesten alle gravene inneholdt levningene fra små barn. Det var 41 graver med spedbarn.

– Det er en stor overvekt av babyer. 16 av dem er nyfødte, og noen av dem er kanskje ikke fullgåtte svangerskap en gang, fortalte utgravingsleder Guro Fossum.

Hvorfor er dette en stor oppdagelse? Den viser at mennesker er mennesker uansett hvor vi bor og i hvilken tidsalder. Tapet av et barn er det verste vi kan oppleve. Og sånn var det også for mer enn 2.000 år siden. Disse gravene dateres til 800 år f.kr. til 200 år f.kr.

Les mer:

Norge kan kutte ut oljeproduksjonen uten at det går for galt

Norges rikdom skyldes i stor grad olje- og gassforekomstene. Så tanken på at vi skal slutte å bygge ut nye olje- og gassfelt er ikke spesielt velkommen hos mange. For mange kan det fremstå som at miljøhensyn blir satt opp mot vår velstand. Men stemmer det?

Forskere i SSB har regnet på hva som skjer med norsk økonomi dersom vi slutter å bygge ut nye olje- og gassfelt. Og jo, svaret deres er at det vil ha noen økonomiske konsekvenser, men de er langt lavere enn mange kanskje tror.

– På lang sikt blir det lavere inntekt og lavere konsum i Norge. Men det tilsvarer ikke mer enn ett til to års normal lønnsvekst. Det er ikke så mye, sier SSB-forsker Ådne Cappelen.

Les mer:

Slankemedisiner kan hjelpe på mye, mye mer enn fedme

Verden gikk litt av hengslene da de nye slankemedisinene kom. Semaglutid og Tirzepatid er jo egentlig medisiner mot diabetes 2. Men så viste det seg at folk gikk kraftig ned i vekt av dem også, uten at bivirkningene var for voldsomme.

Men i 2024 oppdaget forskere verden over at det også skjer noe mer. Ikke bare går folk ned i vekt. Det virker som om det er flere positive, medisinske effekter av disse virkestoffene.

Studier tydet på at virkestoffene kan ha gunstig virkning på blant annet hjerte- og karsykdommer, nyrelidelser, rusavhengighet, søvnapné og til og med demens, inkludert Alzheimers.

Forskningen på dette er langt fra i mål, og det må mye mer forskning til for å bekrefte at medisinene har egen effekt ut over at de bidrar til vektnedgang. Samtidig er det mye som tyder på at medisinene kan ha effekt på avhengighet.

– Vi vet at et stoff som semaglutid ikke bare øker metthetsfølelsen av mat. Det demper også belønningsmekanismene i hjernen knyttet til god mat og god drikke. Derfor virker det sannsynlig at det også kan dempe virkningen i hjernens belønningssenter av alkohol og kanskje andre rusmidler, sa Jøran Hjelmesæth til forskning.no. Han er seksjonsoverlege ved hormon-, overvekt- og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.

Les mer:

Gjennombrudd i Alzheimers-forskningen

Et legemiddel som skal bremse den tidlige utviklingen av Alzheimers sykdom, ble omsider godkjent i Europa i november.

– Jeg vil tro at hvis man går inn for at legemidlet skal være tilgjengelig i Norge, kan det bli tilgjengelig i løpet av neste år, sier Geir Selbæk, professor og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

Mot slutten av 2024 har det også skjedd andre store gjennombrudd på dette forskningsområdet.

Nylig ble det klart at en blodprøve som kan påvise Alzheimers langt enklere enn i dag, er like om hjørnet.

– Dette tror jeg nok er det største gjennombruddet i 2024, med tanke på det som skjer der ute i praksis. Det er først i år vi har fått forskning som viser hvor gode disse blodprøvene er, sier Selbæk.

Når blodprøven kommer, vil det lette arbeidet i helsevesenet med å påvise Alzheimers betydelig.

Les mer:

Revolusjon innen proteindesign

Et av de største vitenskapelige gjennombruddene i 2024 er fremskrittene innen proteindesign. For første gang kan mennesker designe nye proteiner som ikke er basert på dem naturen selv lager. Det åpner både for muligheter og farer, kunne forskning.no fortelle nylig.

En avgjørende faktor for gjennombruddet er bruk av kunstig intelligens til å designe nye proteiner.

– Dette er en vanvittig spennende og ganske overveldende utvikling, fortalte Sigrid Bratlie til forskning.no.

– Jeg tror proteindesign kan vise seg å være det aller viktigste kunstig intelligens kan bidra med, totalt sett.

Foreløpig er teknologien langt fra ferdig utviklet, men i teorien vil vi rett og slett kunne bestille stoffer, som nye materialer, medisiner eller antistoffer mot nye sykdommer.

Les mer:

En ny kur mot hiv kan bidra til å revolusjonere hiv-behandlingen

Tidsskriftet Science kåret nylig årets gjennombrudd: En ny medisin mot hiv, som er det nærmeste man så langt har kommet en kur. Det heter Lenakapavir, og det som er nytt, er at medisinen kan man ta to ganger i året. Den fungerer både som behandling for hiv-positive og preventivt.

De nyeste studiene, blant annet fra Afrika og andre deler av verden, har vist en nesten perfekt beskyttelse mot hiv.

Det finnes allerede effektiv medisinering av hiv i dag, men disse må tas som en pille hver dag. Det kan være vanskelig å få til, og kostbart. Håpet med den nye behandlingen er at den skal være enklere å distribuere i områder med mye hiv.

Ved Oslo universitetssykehus behandler Vidar Ormaasen og kollegaene rundt 1.800 personer med hiv hvert år.

– Vi blir imponerte over resultatene, sier Ormaasen til forskning.no. Han er overlege i infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus.

– Så er det jo alltid et spørsmål hvordan det blir når det skal brukes ute i den virkelige verden, legger han til.

Les mer:

En kur mot autoimmune sykdommer

I et par år har det kommet spennende resultater fra bruk av såkalt CAR-T-terapi mot visse typer blodkreft. Det har vært prøvd ut på kreft i et par år og kan enkelt forklares som en immunterapi der ens egne immunceller (T-celler) blir genredigert slik at de får en reseptor på overflaten sin. Denne reseptoren gjør T-cellene i stand til å gjenkjenne og angripe kreftceller mer effektivt.

Det som er nytt i 2024, er at det begynner å komme studier der man bruker denne metoden på alvorlige autoimmune sykdommer. Autoimmune sykdommer er sykdommer hvor kroppen angriper seg selv. Det kan være fryktelige tilstander, og behandlingsalternativene er i all hovedsak å prøve å undertrykke sykdommene, ikke å kurere.

Nå kan det virke som om CAR-T-terapi kan fungere som en kur. 15 personer med autoimmune sykdommer gikk gjennom behandling, og halvannet år etterpå er de fortsatt friske, viser en studie som kom i 2024.

Det har også vært gjort forsøk med å bruke T-celler fra friske donorer, som er langt enklere og billigere. Også det har hatt gode resultater.

Les mer: