6 days ago
6
– Våre partnervalg er en viktig forklaring på at sosiale forskjeller forsterkes over tid, sier forsker Hans Fredrik Sunde ved FHI. (Foto: Anne Lise Stranden)
Vi velger partnere som er lik oss selv. Ressurssterke får barn med hverandre og ressurssvake får barn med likestilte. Det har blitt forsterket de siste generasjonene, viser forskning.
Det er en kjent sak at like barn leker best. Men nå har forskere undersøkt dette nærmere. Hva har foreldre felles med hverandre?
Samme utdanningsnivå er trekket som slo sterkest ut, nest etter rusmisbruk.
– Det er belegg for å si at partnerseleksjon er en viktig forklaring på at sosiale forskjeller forsterkes over tid, sier forsker Hans Fredrik Sunde ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Han er en av forskerne bak en ny studie i tidsskriftet Nature Communications.
Over 93.000 norske foreldrepar har vært under forskernes lupe ved Folkehelseinstituttets senter for fruktbarhet og helse.
Velger partner med fellestrekk
Forskerne sjekket om foreldrepar har fysiske eller psykiske skavanker til felles. Eller samme utdanningsnivå.
– I gjennomsnitt velger vi partnere som ligner litt på oss selv når det gjelder BMI og høyde. Men utdanningslengde slår mest ut. Vi velger partner som har ganske lik utdanningslengde som oss selv, sier Sunde.
Resultatene viser at kvinner med angst velger menn med angst. Depressive og alkoholmisbrukere finner også hverandre. ADHD opptrer ofte hos begge.
Det er mer sjelden at par har fysiske sykdommer felles, men ofte finner folk med ryggplager hverandre, viser studien.
Hvorfor har partnere lik utdanning?
Forskerne sammenlignet også antall grunnskolepoeng og utdanningslengde. Foreldrepar er mer like hverandre i mengde utdanning enn søsken er. Men hvorfor er det slik?
– Det er neppe slik at man faller for den andres jobb på første date, sier Sunde.
Partnere bryr seg ikke om utdanning direkte. Men lik sosial bakgrunn er viktig, ifølge studien.
Og med utdanning følger en rekke andre fordeler. De med høy utdanning har 60 prosent lavere odds for psykiske lidelser som depresjon. De har også sjeldnere en partner med psykisk lidelse.
Hva har dette å si for barna de får?
Barn får dobbel dose
De med mange ressurser får barn med hverandre, og de med få ressurser får barn sammen.
– Det fører til at det blir større forskjell på hvor barna starter. De har flere ess i kortstokken, sier Sunde.
Barn med både mor og far som har høyere utdanning, ender også oftere opp med en universitetsgrad.
Enten fordi barna er genetisk tilbøyelig til å lære mye eller blir påvirket av oppvekstmiljøet. At foreldrene har samme genetiske disposisjon for utdanning, kan også skyldes annen oppdragerstil.
Det er en sterk sammenheng mellom sosial bakgrunn og genetisk disposisjon. Dette får dermed også genetiske konsekvenser, som forsterkes.
Sementerer genetiske forskjeller
Det at vi velger å få barn med en partner som er lik oss selv, får genetiske konsekvenser. Partnervalg fører altså til økende forskjeller i genetisk disposisjon, viser den nye studien.
– Dette er helt klart en viktig forklaring på at fattigdom går i arv, sier Sunde.
Dette setter spor i følgende generasjoner. Førstefødte har oftere høyere utdanning enn sine søsken. De velger igjen partner med høyere utdanning og får ofte barn som er mer genetisk disponert for høy utdanning.
Likere over tid
Mange par blir likere hverandre over tid. Det kan for eksempel gjelde for psykiatriske tilstander.
Men det at partnere er like før de blir sammen – ved å ha samme utdanningsnivå – tyder på såkalt sortert pardannelse, mener Sunde.
Forskerne mener dette må ha skjedd over flere generasjoner. Søsken deler vanligvis 50 prosent like gener. Søsken vil arve lignende genetiske disposisjoner for utdanning fra begge foreldre. I denne studien har søsken 56 prosent genetisk likhet for utdanning.
Søskenbarn har 20 prosent likheter i utdanningsnivå, mens de matematisk burde hatt 12,5 prosents likhet, ifølge forskerne.
Nær 4.000 genvarianter koblet til utdanning
Forskere har funnet en rekke genetiske varianter som henger sammen med utdannelse. Akkurat hvordan genvarianter kobles til utdanningslengde, vet ikke forskerne.
En årsak kan være at de påvirker trekk som mental helse, kognisjon, personlighet, motivasjon og interesser, som igjen påvirker lengden på utdanningen.
En annen årsak kan være at genvariantene påvirker foreldrenes utdanning, helse eller oppdragerstil, som igjen påvirker barnets utdanning.
Allerede i 2014 fant forskere ut at høyt utdanningsnivå ikke bare gjenspeiler intelligens.
Utdanning gjenspeiler også genetiske fortrinn, som planmessighet, psykisk helse og modning.
– De lærde strides om hva som er viktigst, men antakelig er det litt av alt, sier Sunde.
Over 3.900 genetiske varianter henger sammen med utdannelsesnivå, ifølge en studie fra 2022. Dette er målt ved å ta gentester av over tre millioner mennesker.
Resultatene over ble nylig presentert på Folkehelseinstituttets sluttseminar om sosial ulikhet, psykisk helse og genetikk på Kulturhuset i Oslo.
Kjell G. Salvanes er professor på Norges Handelshøgskole og har forsket mye på ulikhet. (Foto: Hallvard Lyssand)
Vil ha mer kartlegging
– Dette er en interessant og grundig kartlegging av partnervalg i Norge, basert på ulike egenskaper i befolkningen, sier Kjell G. Salvanes, økonomiprofessor ved NHH. Han forsker selv på ulikhet.
Men Salvanes etterlyser mer kartlegging.
– Uten en klarere forståelse for årsak og virkning er det vanskelig å trekke slutninger om hva som eventuelt kan redusere den ulikheten som skapes med en sterk seleksjon i partnervalg, mener han.
Dårlig helse kan henge sammen med muligheten for å ta utdanning, på grunn av mindre kapasitet. Og lav utdanning kan resultere i tungt arbeid som igjen kan svekke helsen.
– Videre er det heller ikke så opplagt hvor mye partnervalg forklarer den sammenhengen en har i utdanning mellom generasjoner i Norge. Om partnervalg er en veldig viktig faktor eller om det er av mindre betydning, sier Salvanes.
Referanser:
Fartein Ask Torvik, H. F. Sunde m.fl: Non-random mating patterns within and across education and mental and somatic health, Nature Communications, desember 2024
H. F. Sunde m.fl: Genetic similiarity between relatives provides evidence on the presence and history of assortative mating, Nature Communications, mars 2024
Aysu Okbay m.fl: Polygenetic prediction of educational attainment within and between families from genome-wide association analyses in 3 million individuals, Nature Genetics, mars 2022.
Eva Krapohl m.fl: The high heritability of educational achievement reflects many genetically influenced traits, not just intelligence, PNAS, oktober 2014
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US)