Hva kan Jordan lære av Norge? – Demokratisering handler ofte om viljen til å gi opp makt

5 days ago 8

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Kong Abdullah II av Jordan besøker Norge i 2022. (Foto: Lise Åserud / NTB POOL)

Samtidig som iranske missiler fløy over Jordan på vei mot Israel, besøkte norske forskere sine jordanske kollegaer for å fortelle hva de ser som suksesskriteriene for et konstitusjonelt monarki.

I 2022 innførte kongen av Jordan en rekke nye lover for politiske partier. Målet var å gi større makt til partiene, sikre rettferdig representasjon og få flere unge og kvinner inn i politikken.

Jordan har lenge slitt med stor økonomisk ulikhet, korrupsjon og arbeidsledighet. De nye lovene markerer et skifte fra valg med fokus på individ til et system med partier.

Håpet er at dette kan skyve landet i en demokratisk retning.

I høst inviterte den jordanske organisasjonen Politics and Society Institute forskere fra Norge. Ønsket var å få erfaringer fra et annet land med demokrati og monarki. I tillegg var jordanske forskere og ledere invitert.

Da deltakerne på konferansen satte seg ned for å snakke om demokrati i Jordan, begynte iranske missiler å suse over hodene på dem.

– Vi fikk virkelig kjenne på kroppen hvor mye den geopolitiske situasjonen har å si for et land som Jordan. Og hvor mye vanskeligere det er for Jordan enn for Norge å nå sine demokratiske mål, sier Louisa Boulaziz.

Louisa Boulaziz tror flere kvinner i den jordanske politikken vil være viktig for demokratiet.

Boulaziz er forsker ved Universitetet i Oslo (UiO). Der forsker hun på hva som påvirker beslutninger i EU-domstolen. Hun reiste til konferansen i Jordan sammen med flere andre norske forskere.

Boulaziz kaller Jordan for Midtøstens barnehjem.

– Det er krig hele tida i naboland som Syria, Irak, Libanon og Palestina. Ekstremt mange flyktninger strømmer til Jordan.

Jordan har en slags nøytral posisjon i Midtøsten.

Ytre faktorer gir flest demokratiske utfordringer

Krigen i Gaza har blant annet fått store følger for turistnæringa i Jordan. Denne utgjør en stor del av landets økonomi.

De politiske konsekvensene er også store. Under høstens valg var det kun 32 prosent av Jordans befolkning som stemte. Den største framgangen fikk den islamske opposisjonen.

Boulaziz mener årsaken er krigen mellom Israel og Hamas.

– I Midtøsten er Israels krig mot Palestina den viktigste politiske saken akkurat nå.

Selv om mange av flyktningene i Jordan ikke har stemmerett, påvirkes landet i stor grad av ytre faktorer.

All makt hos kongen

Likevel finnes en mulighet for demokratisk utvikling i landet, ifølge Boulaziz. Hun påpeker at Jordan allerede gjør det ganske bra på noen demokratiske områder.

På andre går det dårligere.

Hun trekker fram at det er rom for å kritisere regimet. Det er også relativt fri presse. Men regjeringen har ikke makt til å bestemme viktige politiske saker.

– Veldig mye makt sitter hos kongen. Lærdommen vi har med fra Norge, går ut på at demokratisering ofte handler om viljen til å gi opp makt, sier Boulaziz.

Et godt eksempel fra Norge er arbeidernes kamp for bedre arbeidsvilkår på starten av 1900-tallet. Det førte blant annet til betalt ferie og til åtte timers arbeidsdag.

I det daglige forsker Boulaziz på atferd hos dommere og hva som påvirker beslutninger i EU-domstolen. Hun ser blant annet på om kjønn påvirker hvordan dommere tar beslutninger.

– Kvinner er mer tilbøyelige til å holde med de som er ofre i saker om diskriminering og om seksuell vold. Kvinnelige meddommere tilfører ofte andre perspektiver, sier hun.

Boulaziz tror flere kvinner i Jordans politikk også vil være viktig for utviklinga i landet.

– Forskning viser at en høyere kvinneandel i politikken fører til mer økonomisk vekst og mindre korrupsjon, sier Boulaziz.

Men hun påpeker at det er viktig å skille mellom det faktiske antallet kvinner i posisjoner og den reelle makten de har.

Den skandinaviske modellen legger til rette for at kvinner deltar i alle deler av samfunnet.

Louisa Boulaziz holdt innlegg om betydninga av kvinner i politikken.

– Det handler om tilgang på utdanning. Det handler om å skape velferdsordninger, som for eksempel gjør det mulig å få barn og jobbe samtidig. Og det handler om en generell holdningsendring i samfunnet, sier Boulaziz.

– Det er ikke gitt at alle i Jordan ønsker at kvinner skal ha mer reell innflytelse, verken i politikken eller i andre posisjoner.

Kulturelle normer begrenser kvinnelig deltakelse

Rasha Fityan er administrerende direktør i Politics and Society Institute. Hun var blant de som tok initiativ til konferansen. Hun framhever regional ustabilitet og konflikter i nabolandene som viktige utfordringer for demokratiseringa av Jordan.

Rasha Fityan er leder av tankesmia Politics and Society Institute og initiativtaker bak demokratikonferansen i Jordan.

Jordan og Norge står overfor svært ulike politiske utfordringer. Fityan mener likevel at lærdommene Norge har gjort seg de siste 200 årene, er overførbare.

Spesielt har Jordan mye å lære av Norge med tanke på inkludering, engasjering av ungdom og sterke institusjoner. Fityan understreker hvor avgjørende det er for Jordan å øke andelen ungdom og kvinner i politikken.

– Kvinners politiske deltakelse i Jordan har heldigvis gått opp de siste årene. Kvinner har nå i underkant av tjue prosent av setene i parlamentet, i tillegg til økende representasjon i ministerposter og andre viktige roller, sier hun.

Men hun forteller at det enda er mange kulturelle normer i Jordan som begrenser kvinners muligheter.

Ifølge Rasha Fityan skal Politics and Society Institute nå bruke innsikten fra konferansen til å drive påvirkning blant lederne i Jordan.

Hun forteller at organisasjonen vil ha fokus framover på å øke andelen ungdom og kvinner i politikken. De vil òg bidra til å gjøre de politiske partiene i Jordan enda bedre organisert.

Norges erfaringer med politiske reformer, engasjering av ungdom og overgang til demokrati blir verdifulle eksempler for Jordan, som står midt i sin egen politiske transformasjon.