Hva gjør at noen byområder yrer av folkeliv, mens andre bare blir triste gråsoner?

2 days ago 9

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet - les mer.

En litt hyggeligere gate å vandre i? Dette bildet er fra Storgata i Lillehammer. (Foto: Bård Løken/Shutterstock/Lillehammer)

Slik utformer vi byer som er gode å leve i, ifølge professor og arkitekt.

Du har kanskje kjent på det selv:

Du står i en trafikkork på vei mot det store shoppingsenteret midt i julerushet. Bilen sniker seg fremover i rykk og napp før dagens mål sakte, men sikkert materialiserer seg foran deg: kjøpesenterørkenen.

Der ligger den i all sin prakt. Boks etter boks med sine flate ugjennomtrengelige fasader, dandert med årets julebelysning. Du får til slutt kapret en parkeringsplass og trekker pusten dypt ned i magen før du tenker: Nå er det bare få julegavene unnagjort, så må jeg komme meg bort herfra.

Kanskje har du kjent litt på den samme følelsen når du går hjem fra byen en sen kveld.

Du går i en åpen gate hvor det er mange andre mennesker. Du kjenner deg egentlig ganske trygg. Men så må du svinge inn i en gate som er mørk og folketom.

Plutselig slår tanken deg: Om noe skulle skje meg her, vil absolutt ingen se det. Pulsen stiger, og du kjenner det inni deg: Dette er ikke et sted jeg ønsker å være.

Hva gjør egentlig stedene med oss?

Lukkede gateplan gjør oss utrygge

Professor og arkitekt Akkelies van Nes er ekspert på «space syntax» – en metode som beregner hvordan hver gate og vei forholder seg til andre gater og veier i by- og tettstedsområder.

Resultatene fra slike analyser kan deretter sammenstilles med andre data som for eksempel flyten av fotgjengere, eiendomspriser eller statistikk over kriminalitet.

– Målet er å sikre at nye byplanleggings- og designforslag fungerer slik de er ment å gjøre, forklarer professoren ved Høgskolen på Vestlandet.

For det er ikke alltid at gode intensjoner lykkes i praksis. Internasjonal forskning på tema har vist at det er en sammenheng mellom hvordan gater og bygninger utformes og knyttes sammen og graden av antisosial adferd og kriminalitet.

– Forholdet mellom veinett og arkitektur er dessverre et område som ofte faller mellom to stoler, forklarer professor og arkitekt Akkelies van Nes.

– Alt i alt handler det om ulike muligheter for å observere hverandre, forklarer van Nes.

Forståelsen av den personlige sikkerheten i byområder er sterkt påvirket av gjensidig tilstedeværelse og oppmerksomhet fra mennesker. Gater med få mennesker skaper en atmosfære av stille eller forlatte nabolag. Utformingen av 1. etasje har derfor mye å si. Når grunnplanet vender seg bort fra gaten, øker muligheten for kriminell adferd.

– Et eksempel fra våre gatestudier viser at områder der inngangsdører og vinduer i første etasje vender bort fra gateinnsyn, har høyere sannsynlighet for overgrep mot kvinner, forteller van Nes.

Eksempel på gate hvor 1. etasje vender bort fra gateplanet med få innganger og vindu. Bildet er fra Kronstad i Bergen.

Mulighetene for observasjon blir redusert og bygget blir mer adskilt fra gateplanet.

Når en hel gate får dette preget, kan det bli en negativ spiral: Når flere opplever gaten som utrygg, vil færre ferdes der. Muligheten for vandalisme og kriminell adferd øker.

Legg til rette for ulike funksjoner i 1. etasje

Det handler altså om å skape levende og trygge gater og bymiljø, men hvordan?

Professoren har flere råd:

– Først og fremst: Se på første etasje. Ha vinduer og dører i første etasje som vender ut mot gaten. Innganger og vinduer på begge sider av gaten er å foretrekke.

Dersom alle bygg har garasje og lagerplass i første etasje og inngangspartier som vender bort ifra gaten, vil det bidra til at bygaten oppleves som lite sosialt inviterende med utrygghet i gatelivet, legger hun til.

I stedet bør første etasje ha en aktiv funksjon. Den kan for eksempel ha butikker eller en blanding av funksjoner:

– Det er fint med en blanding av funksjoner inne i byggene. Da har man folk i gatene på ulike tider av døgnet, utdyper hun.

For det andre bør man unngå å lage store kvartaler. Gatenettet bør i tillegg være finmasket. Det bør være en god balanse mellom fortau og bilvei.

– Tenk på fotgjengeren, oppfordrer hun.

Fra bykjerne til bilbaserte kjøpesentre

Som nyutdannet arkitekt jobbet van Nes med estetikk langs ringveien i Akershus i Statens vegvesen.

Det var da forskningsspørsmålene begynte å reise seg: Hva er egentlig effekten av ringveien? Finnes det metoder for å evaluere om planene faktisk fungerer etter intensjonen?

Det endte med at van Nes sa opp jobben og begynte å forske i stedet.

Siden har hun jobbet mye med space syntax-metoden. Hun har kartlagt dårlig fungerende nabolag og bysentre og sett hvilke fellesnevnere de har.

Hvordan veinettet utformes, har stor betydning for hvordan mennesker ferdes og bruker omgivelsene sine på.

– Butikker vil alltid søke seg til steder med størst gjennomstrømming. Veinettet må utformes slik at det er en naturlig tilstrømning av mennesker. Ellers dør butikkene ut, forklarer hun.

Dette ser vi eksempler på i flere norske byer. Utbyggingen av ringveiene har lagt til rette for flere bilbaserte kjøpesentre i utkanten av byene. Det har i sin tur ført til at mange butikker har forsvunnet fra de historiske bykjernene.

Behov for forskningsbasert planlegging

Space syntax-metoden ble opprinnelig utviklet av professor Bill Hillier ved University College of London på 1970-tallet. Den har senere blitt videreutviklet.

Metoden kan både benyttes på mikro- og makronivå, fra store byområder til forholdet mellom rom i bygninger. Internasjonalt har metoden blitt brukt til å revitalisere nabolag og byrom som ikke har fungert bra, som for eksempel Kings Cross i London.

Det er planlagt og gjennomført mange prosjekter for by- og boligutvikling rundt om i verden som i ettertid har vist seg å være lite tilfredsstillende. Professoren er opptatt av at byplanleggingen må være basert på oppdatert forskning.

– Forholdet mellom veinett og arkitektur er dessverre et område som ofte faller mellom to stoler, forklarer hun.

Hun mener at manualene for stedsanalyse som planleggere bruker når de utreder nye prosjekter i Norge, er modne for oppdatering. Manualene som man har nå, er over 30 år gamle.

Så neste gang du setter deg ned på en fortauskafé eller vandrer i en hyggelig gate, kan du kanskje stoppe opp et lite øyeblikk og spørre deg: Hva er det som gjør dette til et hyggelig sted å være?

Referanse:

Akkelies van Nes: Analyser og informasjon for romlig planlegging: om utvikling av anvendbare og operasjonelle metoder for stedsanalyser. Kapittel i August E. Røsnes (red.) bok: Romlig planlegging, Universitetsforlaget, 2024. Sammendrag av bok.