Hva er egentlig bra for barns hjerner?

SPØR EN FORSKER: Hvis mobil, TV og PC hemmer utviklingen av barnas hjerner, hva er det som faktisk fremmer den?

Alt som skjer med oss, påvirker hjernens utvikling. Forskere er bekymret for hva barn og unge går glipp hvis du bruker mye tid på skjerm - i en tid der hjernene deres utvikler seg mest. (Foto: Berit Roald / NTB)

Nyhetsbrev samfunn Copyright (c) 2022 ofendi/Shutterstock. No use without permission.

Ifølge regjeringens skjermbruksutvalg kan skjerm være skadelig for barn og unge. 

Mye skjermtid kan gi dårligere søvn, påvirke konsentrasjon og læring, og sosiale medier kan føre til dårligere psykisk helse, skriver utvalget.

Forskere er også bekymret for at skjermbruken hemmer hjerneutviklingen hos barn og unge.

Så hva bør de holde på med i stedet?

Stimulere hjernen 

Mye av hjernens utvikling er styrt av gener. Men erfaringer er også viktig.

I barndommen er hjernen mer plastisk, som betyr formbar. Dermed er den også mer utsatt for påvirkning.

Dette kan være overveldende for småbarnsforeldre å ta innover seg. Det er jo strengt tatt de som har ansvar for at barna får de riktige erfaringene som former hjernen deres.

Men naturen har sørget for at hjernen utvikler seg godt så lenge barna får riktig mat, søvn og erfaring – eller såkalt stimulering.

Stimulering kan være alt fra musikken vi hører på, menneskene vi er glade i, bøkene vi leser og oppdragelsen vi får.

– Hjernen trenger å jobbe aktivt i den ekte verdenen istedenfor å bli passivt underholdt bak en skjerm, sier professor i nevropsykologi Audrey van der Meer.

– Mange tror at vi er hjernen vår og at vi bruker hjernen til å tenke og føle. Jeg foretrekker å si at vi heller er kroppen vår og at bevegelse er hjernens språk.

Klatre, løpe og finne

Menneskehjernen har utviklet seg over millioner av år, slik at den skal klare å styre kroppen og få den til å oppføre seg sånn at vi overlever.

Det innebærer å løpe, klatre, jage, grave og finne.

– Når vi setter oss passivt bak en skjerm, stimulerer vi ikke hjernen i like stor grad som når vi bruker hele kroppen og alle sansene våre i den ekte verdenen, sier van der Meer.

Hun mener skjermer passiviserer oss og at de er fattige, todimensjonale kopier av de rike omgivelser vi lever i, uten smak, lukt, kroppskontakt og kroppsspråk.

Bruk av penn og papir gir hjernen flere knagger for å huske, ifølge Audrey van der Meer, som er professor i nevropsykologi ved NTNU. (Foto: Elin Iversen/ NTNU)

Rask hjerneutvikling hos babyer

Visste du at i løpet av det første leveåret dobler hjernen seg både i størrelse og vekt?

Det skjer opptil 1.000 nye koblinger mellom hjerneceller i sekundet.

Van der Meer beskriver det slik:

– Koblingene i babyhjernen starter som kronglete og utydelige skogsstier. Etter hvert blir de forvandlet til rake og strake motorveier som raskt og effektivt kan transportere store mengder informasjon og kunnskap. Og det er input fra omgivelsene rundt som forvandler dem.

Snakke flere språk

Det å snakke flere språk er en aktivitet som er bra for hjernen, ifølge Van der Meer.

Barn forstår språk mye tidligere enn de selv begynner å prate.

Allerede i magen tar fosteret til seg melodi og tonefall i morsmålet sitt, forteller forskeren.

– For å lære et språk, må man bli aktivt eksponert for språket. Det går med andre ord ikke an å tilegne seg språk gjennom radio eller TV, sier hun.

Mange foreldre bruker i dag babytegn, ifølge van der Meer. Det er en kommunikasjonsform der foreldre og baby bruker enkle tegn for å snakke med hverandre. Dette er også bra for hjernen.

– I tillegg gjør det at babyer fra rundt åtte måneder klarer å si ifra at de har lyst på melk istedenfor vann, forteller van der Meer.

Fargelegging og fingerhekling

For barn i barnehagealder er oppgaver som krever øye-hånd-koordinasjon, viktige for finmotorikken.

Det kan for eksempel være fargelegging, perling og fingerhekling.

Og ikke minst sangleker som «pekefinger, pekefinger, hvor er du?» Det krever faktisk en god del koordinering til å finne den riktige fingeren som skal opp for å vinke.

Skrive med blyant

Blyantskriving kan også være bra for hjernen.

– Norske lærere på første trinn klager over at dagens seksåringer knapt vet hvordan de holder en blyant, sier van der Meer.

– Vi vet fra vår hjerneforskning at det å tegne eller skrive for hånd er ypperlig hjernestimulering.

I en av studiene brukte deltakerne flere deler av hjernen når de skrev for hånd enn på tastatur.

– Språket bør også stimuleres fra første stund ved å snakke med barnet om hva de holder på med, sier van der Meer.

– Hjernen struktureres på helt andre måter når barnet tilbringer tid sammen med familie og venner og lærer om relasjoner, særlig med direkte kontakt ansikt til ansikt.

Minst mulig skjermtid for små barn

Det er særlig de yngste, mellom 0 til 5 år, som bør ha minst mulig skjermtid, ifølge van der Meer.

Dette mener også skjermbruksutvalget.

Og det handler egentlig ikke om hva de små barna gjør når de sitter bak en skjerm – om de spiller spill eller ser på tegnefilm – det er alt de går glipp av.

– Små barn har så mye å lære på veldig kort tid at de rett og slett ikke har råd til å bruke sin verdifulle tid til å få levert opplevelser bak en skjerm, sier van der Meer.

Lars Wichstrøm er professor i psykologi ved NTNU. (Foto: NTNU)

Lærer av å spille

Er all tid bak skjerm virkelig bortkastet tid for hjernen?

– Her spriker forskningen i alle retninger, sier professor i psykologi Lars Wichstrøm til forskning.no. 

I hvert fall når det gjelder spilling.

Mens noen studier tyder på at gaming kan hindre en god kognitiv utvikling, viser andre studier det motsatte – at man faktisk blir smartere.

Studier ved Universitetet i Oslo har blant annet vist at hjernen forandrer seg av å spille dataspill. Og i en ny studie fra Tyskland lærte deltakerne seg sosiale ferdigheter ved å tilpasse seg i spillet. 

Det forskes mye på skjermbruk og hvordan det påvirker både voksne og barn, og det er mye vi foreløpig ikke vet. 

– Derfor er det beste å ha et variert aktivitet i forhold til lek, aktiviteter og å være sammen med andre, sier Wichstrøm.

Opptatt av hva som skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på