Hun ville avsløre tortur – så forsvant hun selv

Det er journalistnettverket «Forbidden Stories», der blant andre det uavhengige russiske istories og ukrainske Ukrainskaja Pravda er med, som har gransket hennes død.

Den ukrainske journalisten forsvant i august 2023 i russisk-okkuperte områder i Ukraina. Nylig ble hennes levninger endelig sendt tilbake til hjemlandet.

– De viser at Viktoria ble utsatt for den groveste tortur, sier Inna Sangadzhieva i Helsingforskomiteen til VG.

– Det gikk en stund rykter om at hun kom til å bli utvekslet. Så forsvant hun igjen. Det skjedde aldri.

Det ukrainske utenriksdepartementets talsmann Heorhii Tykhyi skriver på X at det internasjonale samfunnet må reagere mot det som har skjedd med journalisten. Han omtaler det som en del av «systematiske krigsforbrytelser» fra russerne.

45 journalister har deltatt i konsortiet som har undersøkt Viktoria Rosjtsjynas skjebne. Foto: Mélody Da Fonseca / Forbidden Stories

Det hele starter sommeren 2023. Viktoria Rosjtsjyna blir advart av mange, men hun har bestemt seg: Hun vil dra til den russisk-kontrollerte Melitopol-området.

Journalisten hørt om et system hvor de nye russiske okkupantene på vilkårlig vis arresterer ukrainske sivile, bare sånn uten videre, kaster dem i hemmelige kjellere og provisoriske fengsler og torturerer dem. Hvordan skal verden få vite om dette, når ingenting slipper ut fra regionen?

Hun drar inn i Russland via Latvia. Innreisepapirene er i orden, men hun skjuler en viktig opplysning: Hun er journalist.

Siden krigens start har ukrainske borgere igjen og igjen forsvunnet i de okkuperte områdene. FN og Ukraina anslår at det dreier seg om tusenvis, kanskje titusener. Familier og pårørende får ingen informasjon. Har deres kjære blitt bortført? Er de i det hele tatt i live?

<-Inna Sangadzhieva i Helsingforskomiteen

I oktober 2024 ble det kjent at Viktoria Rosjtsjyna trolig døde mens hun gjorde undersøkelser i de russisk-okkuperte områdene. Det har ikke kommet noen offisiell uttalelse fra russisk side om hva som skjedde med henne.

Derfor startet et konsortium på 13 medier, ledet av «Forbidden Stories», å undersøke.

Viktoria Rosjtsjyna, Vika blant venner, har allerede før hun drar på sin skjebnesvangre reise, opparbeidet seg et visst ry som en standhaftig og fryktløs journalist, en ensom ulv som nekter å ta ferie, selv når sjefene ber henne om det.

Allerede i 2022 hadde hun blitt arrestert på en reportasjetur i de russisk-okkuperte områdene, angivelig av den russiske sikkerhetstjenesten FSB.

En av mennene skal ha sagt til henne: «Hvis vi begraver deg her, kommer ingen noensinne til å finne deg».

Ukrainske journalister holder frem bilder av sin tidligere kollega. Viktoria Rosjtsjyna var kjent som en journalist som aldri ga seg før hun fikk fram sannheten. Foto: SERGEY DOLZHENKO / EPA / NTB

Hun ble løslatt etter én uke, etter å ha spilt inn en video med en tvunget tilståelse.

TV-kanalen hun jobbet for den gang, avsluttet samarbeidet etter denne turen. De mente hun tok for stor risiko. I 2022 fikk hun «Prisen for mot i journalistikk» fra International Women’s Media Foundation i New York.

Til journalistene som har gransket hennes død, sier en tidligere kollega at «hun burde aldri ha fått den prisen». Den oppmuntret henne bare ytterligere til å fortsette undersøkelsene sine. Å reise tilbake til de okkuperte områdene etter den første arrestasjonen, sier kollegaen, var som å begå selvmord.

Journalistnettverket «Forbidden Stories» har delt en video om saken:

Noen dager etter at hun ankommer de russisk-kontrollerte områdene i juli 2023, skal hun ifølge familien ha sendt en siste tekstmelding til søsteren sin. Så blir det stille.

Viktoria Rosjtsjynas familie og kolleger begynner en intens leting. Han henvender seg til alle tenkelige instanser. Det samme gjør tidligere kolleger. Det blir en internasjonalt omtalt sak. Den verdenskjente milliardæren Warren Buffett tilbyr seg å betale løsepenger for henne – hvis bare noen kunne finne ut hvor hun befinner seg.

Foto: «Forbidden Stories»

«Forbidden Stories» har ikke klart å få frem et klart og kontinuerlig bilde av hva som har skjedd med henne. Men hun skal ha oppholdt seg i Enerhodar i det sørøstlige Ukraina og blitt arrestert der. Det finnes indikasjoner på at hun derfra ble fraktet til Melitopol, hvor kollegene hennes sporet mobiltelefonen hennes én siste gang i slutten av august 2024.

Hun hadde på forhånd hørt om slike fengsler og torturkamre i begge disse byene. I måned etter måned kommer det ingen livstegn fra henne. I april 2024 får faren vite fra sikkerhetstjenesten at hun trolig er arrestert, og i august kommer det brev fra forsvarsdepartementet i Moskva om at hun er fengslet på «russisk territorium». Ikke mer informasjon.

Samtidig får hennes kolleger via fortrolige kanaler en urovekkende melding om at hun skal ha blitt ført over grensen til Russland, til et fengsel kalt Taganrog varetektsfengsel nummer 2.

En rekke fanger har til «Forbidden Stories» fortalt om hverdagen i dette fengslet – en grusom historie:

Om skitne tannbørster. Drikkevann som luktet fisk. Vakter som stadig stormet inn i cellene, noen ganger hvert eneste minutt. Slag hvis de ikke bøyde seg dypt nok mens de beveget seg gjennom fengselet. Muggent brød, dårlige supper, råtne poteter. Sult. Én forteller om blodspor på gulvet i cellen, på veggene og på metallbenkene.

De forteller også om elektrosjokk-tortur mot fingre, føtter og kjønnsorganer i et avhørsrom. Slag. Hodet presset under vann.

«Et sted der du angrer på at du er født», heter det i egen artikkel fra «Forbidden Stories» om dette fengslet.

Journalistene har snakket med tre tidligere fanger som har forklart at de var i Taganrog samtidig som Viktoria Rosjtsjyna. Det er en ukrainsk soldat som forteller at hun ofte kjempet mot.

En annen tidligere fange, en kvinne, forteller at hun så arr og sår på Viktoria Rosjtsjynas kropp. Hun forteller at også at journalisten hadde store smerter, hadde gått ned i vekt, hadde mistet menstruasjonen og at hun til slutt var så svak at han ikke klarte å reise seg alene.

I slutten av august 2024 får foreldrene plutselig beskjed om at de snart får snakke med henne. En dag ringer telefonen. Samtalen varer i rundt fire minutter. Datteren snakker russisk, ikke ukrainsk – for foreldrene et tegn på at hun ikke er alene. Hun skal ha sag at «gjør dere klare, jeg har blitt lovt å komme hjem i september».

Den 13 september er det en fangeutveksling der Viktoria Rosjtsjyna muligens skal være med. Men det skjer ikke. I stedet mottar faren etter hvert et brev fra det russiske forsvarsdepartementet om at datteren døde den 19. september 2024. Trolig døde hun i Russland.

I februar 2025 hadde organisasjonen «Reportere uten grenser» en aksjon i Kyiv der de hadde plassert ut 20 kister, en for hver av de 20 ukrainske journalistene som skal være bortført av russerne. Den nærmeste representerer den ene journalisten som er erklært død, Viktoria Rosjtsjyna. Foto: YOAN VALAT / EPA / NTB

I normale tider ville et slikt dødsfall ha blitt etterforsket som drap. Det skjer ikke. Den internasjonale straffedomstolen i Haag etterforsker russiske krigsforbrytelser. Kanskje blir noen en dag tiltalt, men det er helt usikkert nå.

– Hun kom til Taganrog, byen der et varetektsfengsel for unge forbrytere ble brukt som konsentrasjonsleirer og torturkammer for ukrainere, sier Inna Sangadzhieva i Helsingforskomiteen.

– Vi kan bare håpe på at Viktorias død en dag blir oppklart, og at alle som har stått bak krigsforbrytelser blir ansvarliggjort og dømt. Viktoria var en så dedikert og engasjert journalist som gjerne ville ha fram sannheten. Det kostet henne livet, fastslår Sangadzhieva.