Høyesterett vil ikke behandle ansvarssak om skulderskadet brannmann

Etter dagens regler må skader som oppstår i arbeidstiden være oppstått under ekstraordinær påkjenning, for å blir godkjent som yrkesskade. Dette er bakgrunnen for at en brannmann som i 2021 skadet skulderen, ikke får godkjent skaden. Muskelfestet røk under en benkpresstest, der røykdykkeren skulle gjennomføre seks repetisjoner av løft med egen koppsvekt.

Staten har vist til at det etter langvarig praksis ikke gis erstatning for skader pådratt under trening i beredskapsyrker, med mindre det foreligger momenter ut over det forventede i situasjonen. Både Trygderetten og flertallet i Borgarting lagmannsrett var enige i at den aktuelle situasjonen, benkpresstesten, var innenfor det man kunne forvente.

Dissens

Mindretallet ga brannmannen medhold, og viste i den forbindelse til at det for tiden verserer et lovforslag som antagelig ville medført et motsatt resultat. Regjeringen har nemlig, etter anmodning fra Stortinget, foreslått å fjerne vilkåret om at skaden må ha skjedd under en «usedvanlig» belastning. Hensikten er nettopp å bedre den økonomiske beskyttelsen av ansatte i yrker med høy risiko – typisk brannmenn.

– Vår sak skal i utgangspunktet avgjøres ut fra rettstilstanden på det tidspunktet skaden inntrådte. Etterfølgende lovgiversignaler er etter mindretallets syn likevel ikke uten betydning, skriver mindretallet.

Flertallet, derimot, mener det ikke kan få betydning at regjeringen etter alt å dømme kommer til å endre loven på dette punktet. Flertallet skriver:

«Etter flertallets syn er det ikke grunnlag for å vektlegge den «lovgiverviljen» stortingsvedtakene og høringsnotatet gir uttrykk for ved tolkningen av arbeidsulykkebegrepet i gjeldende lov. Arbeidsulykken skjedde i 2021. Den nye bestemmelsen, dersom den blir vedtatt i tråd med høringsnotatet, vil gjelde for skader som oppstår etter lovendringens ikrafttredelse. Verken stortingsbehandlingen eller høringsnotatet gir uttrykk for noen lovgivervilje om at lovendringen skal gis tilbakevirkende kraft, men viser tvert imot til at endringen vil gjelder skader oppstått etter ikrafttredelsen, i tråd med skadeårsaksprinsippet.»

– Ikke tilpasset virkeligheten

– Dette er en drepende dom for våre brannfolk som er på trening og øvelser. Saken føyer seg inn i rekken med alvorlige hendelser på trening og øvelse, hvor arbeidstakerne må bære hele konsekvensen av å bli skadet på jobb. Det er helt i strid med det vi vet er formålet med loven, sa Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby, til Fagbladet i høst.

Senere har hun på vegne av brannkonstabelen anket dommen til Høyesterett, men fredag sa ankeutvalget enstemmig nei til å fremme saken.

– Dagens arbeidsulykkebegrep er ikke tilpasset virkeligheten i mange yrker. Det ekskluderer arbeidstakere som skader seg under helt vanlige, men risikofylte arbeidsoppgaver – særlig i helsevesenet, bygg og anlegg, og under realistisk trening i beredskapsyrker. Dette endrer vi nå på, skrev arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) i høst, i forbindelse med at lovendringen ble sendt på høring.

Høringen er ferdig

Høringsfristen gikk for øvrig ut i desember, uten at noen har hatt prinsipielle  innvendinger mot endringen. NHO krever riktig nok at man først undersøker hvor mye dyrere arbeidsgivernes yrkesskadeforsikringer vil bli, før man vedtar noe slikt. Departementet har i høringsnotatet lagt til grunn at endringen ikke vil medfører veldig mange flere saker, men det har verken NHO eller Advokatforeningen stor tro på Advokatforeningen skriver:

«Departementet uttaler at forslaget til endring ikke vil medføre en utvidelse av antall godkjente yrkesskader. Denne antagelsen stiller Advokatforeningen seg tvilende til. Etter vårt syn innebærer forslagene en klar utvidelse av dekningen sammenlignet med i dag. Man må forvente at langt flere og mindre alvorlige hendelser vil omfattes av arbeidsulykkesbegrepet gjennom forslaget som nå fremmes.»

Oslo kommune frykter det samme, og ber departementet avklare de økonomiske konsekvensene i større grad før oversendelse av det endelige lovforslaget. Det gjør også Finans Norge, som finner det «sannsynlig at enkelte sektorer, særlig kommunal helse- og omsorgssektor, vil oppleve en betydelig økning i skader og dermed potensielt økte forsikringspremier».  

Høringsnotatet finner du her, og ankeutvalgets kjennelse finner du her.